ADHD og venner: hvordan kan ADHD påvirke vennskap og tilhørighet?

Artikkelen beskriver hvordan ADHD kan henge sammen med vennskap, avvisning, ensomhet og tilhørighet, og hvordan skole, hjem og barnevern kan arbeide uten å gjøre barnet alene ansvarlig for det sosiale problemet.

Vennskap er mer enn antall venner

Et barn kan ha mange kontakter og likevel føle seg ensomt. Et annet kan ha én nær venn og oppleve sterk tilhørighet. I vurderinger er det derfor nyttig å se på kvaliteten i relasjonene: Er vennskapet gjensidig? Kan barnet være seg selv? Blir uenigheter reparert? Opplever barnet trygghet og plass i fellesskapet?

En systematisk oversikt fra 2023 fant at barn og unge med ADHD i gjennomsnitt hadde færre venner, lavere vennskapskvalitet og mer krevende samspill enn sammenligningsgrupper. Samtidig var de fleste studiene tverrsnittsstudier, og forskerne understreket at kunnskapen om hvordan vennskap utvikler seg over tid og påvirker psykisk helse fortsatt er begrenset. Slike gruppefunn kan derfor ikke brukes som fasit for det enkelte barnet.

Hva ved ADHD kan bli synlig i samspill med jevnaldrende?

Timing, tempo og impulser

Lek og samtaler krever mange raske justeringer. Barnet må vente, komme inn på riktig tidspunkt, skifte spor når gruppa endrer aktivitet og stoppe en impuls før den blir handling. Ved ADHD kan dette være vanskeligere, særlig når barnet er ivrig, stresset eller slitent. Resultatet kan være at barnet avbryter, tar over leken, går for fort fram eller fortsetter etter at andre har mistet interessen.

Det betyr ikke at barnet mangler omtanke. Intensjonen kan være å delta, men effekten kan bli at andre opplever barnet som påtrengende eller lite fleksibelt. Å skille mellom intensjon og effekt gjør det lettere å finne tiltak som hjelper uten å moralisere.

Oppmerksomhet og sosial informasjon

Mye sosial kommunikasjon består av korte og indirekte signaler: blikk, tonefall, pauser, små endringer i regler og antydninger om at noen vil noe annet. Et barn som mister deler av informasjonen, kan svare på en situasjon som allerede har endret seg. Det kan se ut som mangel på sosial forståelse, selv om problemet først og fremst var at barnet ikke fikk med seg hele forløpet.

Hvis slike misforståelser er gjennomgående, bør man samtidig undersøke andre forklaringer. Språk- og kommunikasjonsvansker, autismespektervansker, hørselsvansker, angst, traumeerfaringer eller lite erfaring med den aktuelle sosiale arenaen kan påvirke bildet. ADHD skal ikke bli en samleforklaring på alt som er vanskelig sosialt.

Følelsesregulering og reparasjon

Vennskap tåler uenighet når partene klarer å finne tilbake til hverandre. For noen barn med ADHD kan følelsene komme raskt og sterkt. En liten misforståelse kan bli til sinne, gråt, tilbaketrekning eller en impulsiv melding i en gruppechat. Det viktige er ikke å forvente at barnet aldri skal bli overveldet, men å støtte ferdighetene som trengs for å stoppe opp, forstå hva som skjedde og reparere når det er mulig.

Jevnaldermiljøet er en del av forklaringen

Sosiale vansker oppstår ikke bare inne i barnet. Når et barn over tid får rollen som «den som bråker», «den som alltid overdriver» eller «den som ikke skjønner», kan gruppa begynne å tolke nye hendelser gjennom den gamle rollen. Da kan små feil få større konsekvenser, og barnet kan få færre muligheter til å vise andre sider av seg selv.

Dette er viktig fordi vennskap formes gjensidig. Barnets atferd kan påvirke reaksjonene fra andre, men avvisning, erting og forventning om at barnet skal gjøre noe galt kan også øke stress og gjøre regulering vanskeligere. Norske longitudinelle data fra barndom til ungdomsalder støtter at ADHD-symptomer og mobbeutsatthet kan henge sammen over tid på en mer gjensidig måte enn en enkel énveisforklaring tilsier.

Ustrukturerte situasjoner forteller ofte mest

Et barn kan fungere godt i undervisningen og samtidig streve betydelig i friminutt, SFO, garderobe, skolevei eller fritidsaktivitet. I slike situasjoner er det flere valg, raske skifter og færre voksne som hjelper med organisering. Det kan være nettopp her barnet trenger støtte.

Observasjoner blir mer nyttige når de er konkrete. I stedet for «barnet fungerer dårlig sosialt» kan man beskrive hva som faktisk skjer: Barnet går inn i en lek uten å spørre, blir avvist, roper, går bort og er alene resten av friminuttet. Da blir det mulig å undersøke både hva barnet trenger hjelp til og hva miljøet kan gjøre annerledes.

Alder og utvikling endrer hva vennskap krever

I tidlig barndom er lek ofte mer konkret og voksenstyrt. Barnet kan ha nytte av hjelp til å komme inn i lek, holde en aktivitet i gang og håndtere turveksling. I skolealder blir regler og gruppetilhørighet viktigere, og barnet forventes i større grad å forstå uskrevne normer. I ungdomstiden blir vennskap ofte mer private, digitale og identitetsnære. Samtidig blir voksenstyringen mindre synlig.

Tiltak må derfor passe utviklingsnivået. Det som fungerer for et barn på sju år, kan oppleves kontrollerende og sosialt belastende for en ungdom. Med ungdom er det særlig viktig å avtale hvordan voksne kan støtte uten å overvåke eller overta vennskapene.

Sosiale vansker kan være mindre synlige

ADHD oppdages ikke alltid gjennom tydelig uro. Utdanningsdirektoratet peker på at jenter oftere kan ha mindre synlig ytre uro og derfor bli fanget opp senere. Det betyr ikke at jenter har én bestemt sosial profil. Noen kan streve med hyppige relasjonsbrudd, intens tilpasning til andre, konflikter som foregår digitalt eller en vedvarende følelse av å stå utenfor, uten at de voksne ser mye uro i klasserommet.

Det samme kan gjelde andre barn som kompenserer mye sosialt. God faglig fungering eller rolig atferd utelukker ikke ensomhet, mobbing eller stor sosial anstrengelse.

Digitale vennskap og konflikter må tas med i bildet

Vennskap foregår også i spill, gruppechatter og sosiale medier. Digitale arenaer kan gi verdifull tilhørighet, særlig for barn som trives bedre med tydelige interesser eller mindre ansikt-til-ansikt-press. De kan også gjøre konflikter mer vedvarende fordi meldinger, utestengning og misforståelser følger barnet hjem.

Det er derfor nyttig å spørre barnet hvor vennskapene faktisk foregår, hvem barnet er sammen med digitalt, og om det finnes situasjoner barnet gruer seg til. Ikke alle digitale konflikter er mobbing, men de kan ha stor betydning for hvordan barnet opplever skolen og fritiden.

Når det handler om mobbing eller utestengning

Barn med ADHD kan være mer utsatt for negative jevnaldererfaringer, men det er viktig å undersøke hva som faktisk skjer. Barnet kan bli utsatt for mobbing, selv delta i krenkelser, eller veksle mellom ulike roller i samme miljø. Ingen av delene gjør mobbing til et individuelt «ADHD-problem».

Hvis en elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, har skolen en aktivitetsplikt etter opplæringsloven kapittel 12. Skolen skal følge med, undersøke og sette inn egnede tiltak. Dette ansvaret kan ikke flyttes over på barnet eller familien fordi barnet har ADHD eller kan være krevende i samspill.

Ved trusler, vold, seksuell utnyttelse eller andre alvorlige krenkelser må sikkerhet vurderes særskilt. Da er det ikke tilstrekkelig å arbeide med barnets sosiale ferdigheter.

Hva bør undersøkes før man velger tiltak?

En god kartlegging bør kombinere barnets egen opplevelse med konkrete observasjoner fra flere arenaer. Relevante spørsmål kan være:

• Hvem opplever barnet som venner, og hvem opplever barnet seg trygg sammen med?
• I hvilke situasjoner fungerer samspillet godt, og hva kjennetegner disse situasjonene?
• Når oppstår misforståelser, avvisning eller konflikt, og hva skjer rett før og etter?
• Er barnet ensomt, eller er det de voksne som mener barnet burde være mer sosialt?
• Finnes det mobbing, utestengning, digital konflikt eller en fastlåst rolle i gruppa?
• Påvirker språk, angst, læringsvansker, autismetrekk, traumer eller andre forhold den sosiale fungeringen?
• Har barnet reell tilgang til fritidsarenaer, eller hindrer økonomi, transport, flyttinger eller familiens kapasitet deltakelse?

Dette skiller observasjon fra tolkning og gjør det lettere å velge tiltak som treffer problemet som faktisk finnes.

Sosial ferdighetstrening er ikke nok alene

Det kan være fristende å tenke at barnet trenger et kurs i sosiale ferdigheter. For noen kan konkret øving være nyttig, men forskningen gir ikke grunnlag for å forvente at trening alene løser vennskapsvansker. En Cochraneoversikt fra 2019 vurderte kunnskapsgrunnlaget som usikkert, og en nyere meta-analyse av skolebaserte sosiale ferdighetsintervensjoner, publisert i 2026, fant samlet sett en svært liten effekt.

Det betyr ikke at man skal slutte å øve. Det betyr at øvingen bør knyttes til barnets faktiske situasjoner og kombineres med tiltak i miljøet. Hvis problemet oppstår i friminuttet, må også friminuttet endres. Hvis gruppa har låst barnet i en negativ rolle, er det ikke nok å lære barnet bedre formuleringer.

Hva skolen kan gjøre

Utdanningsdirektoratet anbefaler blant annet struktur, forutsigbarhet, reguleringsstøtte og arbeid med sosial mestring for elever med ADHD. Overført til vennskap handler dette om å gjøre sosial deltakelse mer mulig, ikke om å kontrollere barnet tettere.

• Planlegg spesielt de ustrukturerte situasjonene der barnet ofte faller ut.
• Bruk små grupper og tydelige roller når det gir barnet bedre mulighet til å delta.
• Ha en tilgjengelig voksen som kan forebygge misforståelser og hjelpe til med reparasjon uten å overta.
• Bygg på barnets interesser og arenaer der barnet allerede opplever mestring.
• Arbeid med klassemiljø, normer og inkludering når problemet ligger i gruppa.
• Evaluer tiltak sammen med barnet: Oppleves hverdagen faktisk tryggere og mer inkluderende?

Hva hjemmet kan bidra med

Foreldre og omsorgspersoner kan støtte uten å bli barnets sosiale prosjektleder. Noen barn har nytte av å forberede krevende situasjoner, begrense antall aktiviteter når kapasiteten er lav, få hjelp til transport eller invitere én venn om gangen framfor store grupper.

Etter konflikt kan voksne hjelpe barnet med å sortere hendelsen uten et langt avhør. Hva skjedde? Hva tror barnet den andre opplevde? Er det noe barnet ønsker å reparere? Hva kan de voksne gjøre annerledes neste gang? Målet er læring og støtte, ikke å finne én skyldig part.

Voksne bør også tåle at barn har ulike sosiale behov. Et barn som trives med få venner eller mye alenetid trenger ikke gjøres mer sosialt hvis barnet selv har det godt. Bekymringen øker når barnet ønsker kontakt, men gjentatte ganger ikke får det til, eller når ensomhet og avvisning påvirker trivsel og fungering.

Barnevernets rolle

Barnevernstjenesten skal ikke behandle ADHD eller drive sosial ferdighetstrening som helsetiltak. I saker der vennskap og tilhørighet er en del av bekymringsbildet, kan barnevernet likevel bidra med en bred vurdering av barnets livsbetingelser og med å få tiltak rundt barnet til å henge sammen.

Det kan handle om tilgang til fritidsaktiviteter, økonomi og transport, stabilitet ved flyttinger, foreldrenes kapasitet til å støtte hverdagsstruktur, eller behov for samarbeid med skole, PPT og helsetjenester. Hvis barnet er plassert eller lever mellom flere hjem, bør man også undersøke hvordan skifter mellom arenaer påvirker muligheten til å holde på vennskap.

Barnevernet bør samtidig unngå å overta skolens ansvar i skolemiljøsaker. Ved mobbing er det viktig å følge med på om skolen undersøker og handler, samtidig som barnevernstjenesten vurderer barnets samlede omsorgs- og belastningssituasjon når dette ligger innenfor barnevernets mandat.

Snakk med barnet om relasjoner uten å legge ansvaret på barnet

Barn som har strevd sosialt får ofte mange råd. Det kan være mer nyttig å starte med barnets egen forståelse:

• Hvem er det lettest å være sammen med?
• Når i skoledagen er det vanskeligst å finne noen å være med?
• Hva pleier voksne å gjøre som hjelper, og hva gjør ting verre?
• Er det noen situasjoner på nett eller i gruppechatter som kjennes utrygge?
• Hvis én ting kunne blitt annerledes i friminuttet eller på fritiden, hva skulle det vært?

For noen barn er det lettere å snakke med utgangspunkt i en konkret hendelse enn å svare på generelle spørsmål om «venner». Barnets svar bør få betydning for hva de voksne prøver ut videre.

Tegn på at støtten virker

Positiv utvikling kan være at barnet opplever minst én relasjon eller arena med trygghet og gjensidighet, at konflikter blir lettere å reparere, at barnet deltar mer på egne premisser, eller at ensomhet og sosialt stress avtar. Færre konflikter kan være et godt tegn, men er ikke nok hvis barnet samtidig har trukket seg helt ut av fellesskapet.

Det er derfor viktig å evaluere både det de voksne ser og det barnet selv opplever. Målet er ikke sosial perfeksjon. Målet er at barnet får reelle muligheter til vennskap, tilhørighet og deltakelse uten å måtte bruke all kapasitet på å passe inn.

---

ADHD kan være én del av forklaringen når vennskap blir vanskelig, men relasjoner formes alltid i et samspill mellom barnet og miljøet. God oppfølging undersøker derfor både hva barnet trenger støtte til, og hva voksne, grupper og arenaer kan gjøre annerledes.

Et nyttig spørsmål er: Hvor og med hvem får dette barnet fram de sidene av seg selv som gjør vennskap mulig? Svaret peker ofte mot både ressurser som bør styrkes og situasjoner som trenger mer støtte.

Ofte stilte spørsmål

Er det vanlig at barn med ADHD strever med vennskap?

Som gruppe har barn og unge med ADHD økt risiko for vansker i jevnalderrelasjoner, men variasjonen er stor. Noen har stabile og gode vennskap. Vurder derfor kvalitet, gjensidighet og barnets egen opplevelse framfor å anta vansker på grunn av diagnosen.

Hvordan vet man om problemet skyldes ADHD eller noe annet?

Det kan man sjelden avgjøre ut fra én hendelse. Se etter mønstre på tvers av situasjoner, og vurder samtidig språk, læring, angst, autismespektervansker, traumer, mobbing og forhold i gruppa. Konkrete observasjoner og barnets egen beskrivelse er mer nyttige enn brede merkelapper.

Hjelper sosial ferdighetstrening?

Det kan hjelpe noen barn med enkelte ferdigheter, men kunnskapsgrunnlaget støtter ikke at slik trening alene vanligvis løser vennskapsvansker. Nyere forskning på skolebaserte programmer viser liten samlet effekt. Tiltak bør derfor knyttes til barnets faktiske arenaer og kombineres med støtte og endringer i miljøet.

Hva skal skolen gjøre hvis barnet blir mobbet?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å følge med, undersøke og sette inn egnede tiltak når en elev ikke har det trygt og godt. ADHD endrer ikke denne retten, og mobbing skal ikke forklares bort som et resultat av barnets diagnose eller atferd.

Hva kan barnevernet bidra med?

Barnevernet kan undersøke hvordan omsorgssituasjon, økonomi, transport, flyttinger, fritidsmuligheter og foreldrekapasitet påvirker barnets mulighet til sosial deltakelse. Tjenesten kan også bidra til koordinering når flere tjenester er involvert, men skal ikke overta skolens eller helsetjenestens ansvar.