Hjemmebesøk fra barnevernstjenesten: Informasjon til foreldre i kontakt med barnevernet

Denne teksten handler om hjemmebesøk i barnevernet, særlig når barnevernet undersøker en bekymringsmelding. Den er skrevet for foreldre som er i kontakt med barnevernet, og som ønsker å vite hva barnevernet kan gjøre, hva du kan påvirke, og hvilke grenser som gjelder.

Hva et hjemmebesøk egentlig er (og hva det ikke er)

Et hjemmebesøk handler i bunn og grunn om én ting: å forstå barnets hverdag der den faktisk skjer. Samtaler på kontoret kan gi mye, men hjemmet viser ofte andre ting: morgenstresset, plass til lekser, hvordan legging pleier å være, og hvilke voksne som faktisk er til stede.

Et hjemmebesøk er ikke en ransaking. Barnevernet er ikke politi. De skal ikke lete etter beivser i skuffer og skap, og de har ikke som oppgave å vurdere om du lever “pent” eller “riktig”. De ser etter forhold som kan ha betydning for barnets omsorg og trygghet.

Hjemmebesøk er først og fremst: Hvordan har barnet det her, i det som er barnets hverdag?

Når kan barnevernet komme på hjemmebesøk?

Det finnes ulike situasjoner der barnevernet kan ønske å komme hjem til familier. Det viktigste skillet går mellom hjemmebesøk i en undersøkelse og hjemmebesøk som del av hjelpetiltak eller oppfølging.

Hjemmebesøk i en undersøkelsessak

Når barnevernet har åpnet undersøkelse etter en bekymringsmelding, har de plikt til å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal være systematisk, grundig nok, og gjennomføres så skånsomt som mulig.

I denne fasen sier loven tydelig at foreldre (eller den barnet bor hos) ikke kan motsette seg hjemmebesøk som en del av undersøkelsen.

Det er lett å misforstå dette som at barnevernet “bare kan gå rett inn”. I praksis foregår hjemmebesøk nesten alltid i dialog og etter en plan for undersøkelsen som foreldrene har samarbeidet om. Men hvis barnevernet vurderer at et hjemmebesøk er nødvendig for å opplyse saken, er utgangspunktet at du ikke kan nekte for at hjemmebesøket skal gjennomføres.

Hjemmebesøk når dere har hjelpetiltak eller oppfølging

Når barnevernet er inne med hjelpetiltak (for eksempel foreldreveiledning, miljøterapeut i hjemmet, støttekontakt eller oppfølging av skolefravær), er hjemmebesøk normalt basert på samarbeid og avtale. Slike tiltak i hjemmet forutsetter i praksis at dere får det til sammen.

Akuttbesøk og barnevernvakt

I akutte situasjoner kan barnevernvakt eller barnevernstjenesten komme på kort varsel. Det kan handle om bekymring for vold, alvorlig rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜, eller andre forhold der man må avklare barnets situasjon raskt. Også da vil de som hovedregel forsøke dialog først, men tempoet og alvoret i situasjonen kan gjøre at rammene for hjemmebesøket preges mindre av samarbeid og samtykke.

Samtykke: hva du kan si ja eller nei til

“Samtykke” blir ofte blandet sammen med “samarbeid”. Du kan samarbeide godt, og samtidig være tydelig på hva du samtykker til og ikke. Og du kan være uenig, uten at det betyr at du nekter alt.

Det du ikke kan stoppe i en undersøkelse

I en undersøkelse er det noen undersøkelser/aktiviteter loven gir barnevernet hjemmel til å gjennomføre selv om foreldrene er imot. Hjemmebesøk er ett av de tydelige eksemplene.

Barnevernet kan også kreve å få snakke med barnet uten at foreldrene er til stede. Det betyr at du som forelder ikke kan nekte om barnevernet ber om en slik samtale. Samtidig er det viktig: denne retten gjelder ikke overfor barnet. Barnet har ingen plikt til å snakke med barnevernet. Barnet kan altså ikke tvinges til å snakke alene hvis barnet ikke vil.

Du mister ikke retten til privatliv fordi barnevernet banker på, men du får et ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å bidra til at saken blir opplyst.

Det som krever samtykke

Mye av det barnevernet gjør, særlig tiltak som skal foregå i hjemmet over tid, er avhengig av samtykke og reelt samarbeid.

Et konkret eksempel mange lurer på: Barnevernet kan ikke kreve rusmiddeltesting av omsorgspersoner i en undersøkelsessak. Hvis testing skal skje, må det være frivillig, og det finnes ikke en generell hjemmel til å pålegge det i en vanlig undersøkelse.

Samtykke er ikke en blankofullmakt

Noen foreldre føler at de må signere alt som legges foran dem, ellers “blir det bråk”. Undersøkelser gjennomført på denne måten er sjelden klokt.

Be gjerne om:

• å få lese gjennom samtykket i ro
• å få det forklart med vanlige ord
• å få vite hva som er konsekvensen av ja og nei
• å få det skriftlig hva barnevernet faktisk ber om samtykke til

Et samtykke kan ofte avgrenses. Du kan for eksempel samtykke til at barnevernet innhenter informasjon fra helsestasjon, men ikke til at alle involverte instanser skal dele alt uten en spesifikk tidsramme.

Hva barnevernet ikke kan gjøre på hjemmebesøk

Det at barnevernet kan gjennomføre et hjemmebesøk i en undersøkelse, betyr ikke at de kan gjøre hva som helst når de først er inne.

De skal opptre skånsomt og relevant

Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Barnevernet skal lage en plan for undersøkelsen og gjøre det systematisk, ikke tilfeldig eller etter magefølelsen.

I praksis betyr det at du kan spørre om:

• Hva er formålet med hjemmebesøket?
• Hva ønsker dere å se eller snakke om?
• Hvem kommer, og hvorfor er dere to eller tre?
• Hvor lang tid er satt av?

Å stille disse spørsmålene er ikke å gjøre seg vanskelig. Det er å sørge for at saksgangen holdes ryddig og transparent.

Barnevernets observasjoner

Barnevernet kan be om å få se forhold som er relevante for barnet: hvor barnet sover, om hjemmet er trygt, om det er mat tilgjengelig og grunnleggende orden som gjør hverdagen levelig. Men det er stor forskjell på å se etter omsorg og trygghet, og å lete etter feil.

Et rotete hjem er ikke automatisk omsorgssvikt. Mange hjem er rotete når livet er tungt, når man er alene med mye ansvar, eller når man har barn som tar plass, som barn skal. Det barnevernet må vurdere, er om rot, hygiene eller manglende struktur faktisk går ut over barnets helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., trygghet og utvikling.

Politibistand: sjeldent, men mulig

Noen foreldre er redde for at barnevernet “tar med politiet” bare man sier imot. Politibistand er en lovhjemlet mulighet, men terskelen er høy og det skal være absolutt nødvendig.

Barnevernets leder kan kreve at politiet bistår ved gjennomføring av undersøkelser etter reglene om undersøkelse, når det er nødvendig. Bufdir beskriver også at politibistand kan brukes i undersøkelse dersom det er nødvendig og til barnets beste.

I praksis brukes politiet typisk der det er risiko for konflikt, trusler, vold, eller der det er nødvendig for å gjennomføre et lovlig vedtak eller en nødvendig avklaring på en trygg måte. For de fleste familier vil dette aldri være aktuelt.

Vanlige misforståelser som skaper unødig frykt

Misforståelser gjør ofte situasjonen verre enn den trenger å være. Her er noen av de vanligste:

“Hvis jeg sier nei til hjemmebesøk, må barnevernet henlegge undersøkelsen.”
Nei. I en undersøkelse kan du ikke motsette deg hjemmebesøk som del av undersøkelsen. Men du kan be om begrunnelse, plan, tidspunkt og rammer.

“Hjemmebesøk betyr at de kommer for å ta barna.”
Som oftest handler hjemmebesøk om å forstå og vurdere hva barnet trenger, og om det er grunnlag for hjelp. Omsorgsovertakelse er et svært inngripende tiltak som ikke skjer kun på bakgrunn av et hjemmebesøk, og som krever behandling i barneverns- og helsenemnda.

“De kan gjøre hva de vil når de først er inne.”
Nei. Undersøkelsen skal være skånsom, relevant og planlagt. Du kan stille spørsmål, be om pauser, og be om at barnet skjermes for vanskelige tema.

“Hvis jeg ikke åpner avsluttes saken.”
Å ikke åpne kan i praksis føre til økt bekymring, ikke mindre. Barnevernet må fortsatt vurdere barnets situasjon, og hvis de ikke får informasjon gjennom samarbeid, må de støtte seg mer på andre kilder og egne vurderinger.

Slik kan du gjøre hjemmebesøket mer ryddig for alle

Du trenger ikke “spille teater”. Men du kan gjøre noen grep som ofte hjelper.

Før besøket

• Be om en kort agenda: hva de vil snakke om, og om de ønsker å se noe konkret.
• Avklar hvem som kommer. To ansatte kan være helt normalt, men du har lov å spørre hvorfor.
• Tenk gjennom barnets rolle: Skal barnet være hjemme? Skal barnet få være i fred på rommet først? Barnevernet kan ønske en kort prat med barnet alene, men barnet skal ikke presses til noe det ikke vil.
• Hvis du trenger det: be om tolk. Be om at møtet tas på et tidspunkt som faktisk fungerer med jobb, skole og henting.

Under besøket

• Start med rammene: “Hva er målet med besøket i dag?” Det gjør samtalen mindre flytende og mer konkret.
• Si ifra hvis noe blir for mye: “Nå trenger jeg at vi tar dette litt saktere.” Det er lov å be om pause.
• Be om at de gjentar det som er viktig: “Kan du si det en gang til, og gjerne skrive det i referatet?”

Det som ofte bygger tillit, er ikke at man er enig, men at man er presis.

Etter besøket

• Spør hva som skjer videre: Skal det komme flere hjemmebesøk? Skal de innhente opplysninger? Når kan du forvente en oppsummering?
• Be om referat/oppsummering, og be om å få rette faktiske feil. Små misforståelser kan vokse seg store hvis ingen stopper dem.

Hvis du opplever at barnevernet gjør noe urimelig eller feil, kan du undersøke klagemuligheter. Statsforvalteren fører tilsyn og behandler en del klager knyttet til barnevern.

Når samarbeidet låser seg

Noen ganger går det i lås. Du føler deg mistenkeliggjort. Barnevernet opplever at de ikke får svar. Begge parter blir mer opptatt av posisjon enn av barnets situasjon.

Da er det ofte bedre å rydde i prosessen enn å diskutere detaljer. Si for eksempel:
“Jeg vil samarbeide, men jeg trenger at vi er tydelige på hva dere undersøker, og hva dere bygger vurderingene på.”

Du kan også vurdere å ha med en støtteperson eller advokat som fullmektig i møter. Det kan hjelpe å få mer struktur, spesielt hvis du blir stresset og mister oversikt.

---

Et hjemmebesøk fra barnevernet kan kjennes som et inngrep, fordi hjemmet er det mest private vi har. Samtidig er det ofte i hjemmet barnevernet kan se det du selv prøver å forklare med ord: at du står i noe, at du forsøker, at barnet ditt har både behov og ressurser.

Jo mer du forstår av rammene, desto lettere er det å bruke energien på det som faktisk hjelper: å få fram et riktig bilde av barnets hverdag, og å påvirke veien videre i undersøkelsen.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg nekte barnevernet å komme inn på hjemmebesøk?

Hvis barnevernet gjennomfører en undersøkelse, kan du ikke motsette deg hjemmebesøk som del av undersøkelsen. I praksis vil barnevernet likevel som regel forsøke dialog og avtale tidspunkt.

Du kan alltid be om å få vite formålet, hvem som kommer, og hva de ønsker å se og snakke om.

Kan barnevernet komme uanmeldt?

Ja, det kan skje, særlig hvis barnevernet mener det er nødvendig for å få et riktig bilde, eller hvis det er en bekymring som haster. For de fleste familier skjer hjemmebesøk likevel planlagt.

Hvis du er helt uforberedt, kan du be om kort tid til å samle deg, eller avtale et nytt tidspunkt dersom situasjonen ikke er forsvarlig for en god samtale akkurat da.

Hva skjer hvis jeg ikke åpner døra?

Å ikke åpne kan øke barnevernets bekymring, fordi de da mangler informasjon om barnets situasjon. Barnevernet kan forsøke igjen, og de kan vurdere andre måter å opplyse saken på.

Hvis du ikke orker der og da, er det ofte bedre å si det tydelig og foreslå et konkret tidspunkt: “Jeg klarer ikke i dag, men dere kan komme i morgen kl. 16.”

Kan barnevernet snakke med barnet mitt alene?

Barnevernet kan be om samtale med barnet i enerom, og du som forelder kan ikke stoppe at de ber om det. Men barnet kan ikke tvinges til å snakke alene hvis barnet ikke vil.

Du kan be om å få vite hvordan de legger opp samtalen, og hvordan barnet blir ivaretatt.

Kan barnevernet kreve at jeg tar rustest?

Nei, barnevernet har ikke generell hjemmel til å pålegge rusmiddeltesting av omsorgspersoner i en vanlig undersøkelsessak. Hvis det blir aktuelt, må det skje frivillig, og du bør be om en tydelig forklaring på hvorfor de spør og hva resultatet skal brukes til.