Alle bekymringsmeldinger skal gjennomgås. Din vurdering avgjør om barnet trenger umiddelbar beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli..., videre undersøkelse eller annen oppfølging. VurderingenEn vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten. Sentralt i vurderingen er spørsmål om • Belastninger,... må være rask, systematisk og dokumentert, både for å ivareta barnet og for å sikre rettssikkerhet for familie og melder. (1)(2)(3).

Kjernespørsmål du må svare på først

1. Er barnet i akutt fare? Hvis ja, iverksett umiddelbare tiltak/tilkall politi/helse og dokumenter begrunnelsen. (1)(2).
2. Gir meldingen rimelig grunn til å anta at barnet trenger barnevernets bistand? Dette er terskelen for å åpne undersøkelse etter Lov om barnevern § 2-2§ 2-2.Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og den skal være avsluttet senest innen tre måneder etter at.... (1).
3. Er det tilgjengelig informasjon (tidligere meldinger, journaler, andre tjenester) som endrer vurderingen? Se meldingen i sammenheng med historikk. (2)(14).

Praktisk arbeidsflyt — trinnvis prosess

• Mottak og registrering: alle meldinger registreres og gjennomgås snarest, senest innen 1 uke. (5).
• Straksvurdering: akutt risiko? Hvis ja: tiltak. (1)(2).
• Foranalyse: innhent kjente data (tidligere meldinger, helsetjenester, skole). Avklar om mer informasjon må hentes raskt. (2)(4).
• Beslutning: henleggelse (med begrunnelse) eller åpne undersøkelse (§2-2). (2)(3).

Hva bør stå i vurderingen (minimum)

• Kort sammendrag av hva meldingen inneholder. (2).
• Konkret vurdering av risiko (hva er farebildet). (1)(2).
• Tidligere relevante opplysninger. (2)(5).
• Konklusjon og begrunnelse: åpne undersøkelse eller henleggelse (og evt. oppfølging uten undersøkelse). (2)(3).

Risikovurdering: hva du konkret ser etter

• Tegn på fysisk skade eller grov forsømmelse.
• Tegn på seksuelle overgrep eller eksponering for rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜/vold i hjemmet.
• Alvorlig psykisk helseproblem hos barn/foreldre som kan true omsorgsevnen.
• Risiko for umiddelbar fare (f.eks. truende atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,..., våpen, alvorlig omsorgssvikt).
  Disse vurderingene må være konkrete, ikke bare «følelse av bekymring», og begrunnet i fakta der det er mulig. (1)(2).

Informasjonsdeling og meldeplikt

Helsepersonell og enkelte andre har selvstendig meldeplikt; de må vurdere hva som bør være med i meldingen. Barnevernstjenesten kan innhente opplysninger fra andre tjenester, men må også vurdere taushetsplikten og barnets sikkerhet ved informasjonsdeling. (4)(1).

Når du skal opplyse melder og foreldrene

• Tilbakemelding til melder: som hovedregel skal melder få en kort tilbakemelding om at saken er mottatt og hva som er gjort, innenfor rammene av taushetsplikten. (2)(16).
• Foreldre og barn: ikke informer hvis dette kan antas å hindre undersøkelsen i stor grad eller sette barnet i fare. Dette må alltid vurderes konkret. (2).

Verktøy og struktur: hva øker kvaliteten i første vurdering?

• Bruk strukturerte vurderingsverktøy (Kunnskapsmodellen BBiS) for å sikre systematikk og etterprøvbarhet. (6).
• Bruk Bufdirs veiledere og retningslinjer, spesielt ved utredning av små barn (0–6 år) og ved bekymringer knyttet til helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.../tjenester. (7)(6).

Journalføring, begrunnelse og henleggelse

Henleggelse uten undersøkelse må begrunnes. Selv åpenbart grunnløse meldinger bør dokumenteres for å sikre forsvarlig saksbehandling og for å beskrive hvorfor det ikke ble iverksatt tiltak. (2)(3).

Praktiske tips for saksbehandlere

• Jobb alltid i tverrfaglig perspektiv; tidlig samarbeid forebygger feilvurdering. (7).
• Skriv kort og faglig i journalen: hva du vet, hva du antar, hva du skal innhente. (2).
• Bruk sjekklister og strukturerte verktøy. Det gjør vurderingen etterprøvbar. (6).
• Husk barnets stemme: vurder hvordan barnet kan høres i en tidlig fase hvis det er forsvarlig. (1)(2).

Anbefalte ressurser og verktøy

• Bufdir: Saksbehandlingsrundskrivet og veiledere for utredning. (2)(7).
• Helsedirektoratet: veiledning om meldeplikt for helsepersonell. (4).
• bvpro.no: bruk “Fokusområder”, og “Kartleggingsverktøy” for lokale praksisverktøy og maler på bvpro.no.

---

FAQ

1. Hvor raskt må en bekymringsmelding gjennomgås?
   Barnevernstjenesten skal gjennomgå meldinger snarest og senest innen én uke etter mottak. (5).
2. Når åpner vi undersøkelse?
   Når meldingen gir rimelig grunn til å anta at barnet trenger barnevernets bistand. Dette er terskelen etter barnevernsloven §2-2. (1).
3. Skal melder få tilbakemelding?
   Som hovedregel ja. Melder skal få beskjed om at meldingen er mottatt og eventuelt hva som er gjort, innenfor taushetsplikten. (2)(16).
4. Hva gjør jeg hvis jeg mistenker akutt fare?
   Iverksett strakstiltak: kontakt politi/akutt helse, beskytt barnet fysisk, og dokumenter beslutningen og grunnlaget tydelig i journal. (1)(2).
5. Kan vi bruke utenlandske verktøy (f.eks. ICS)?
   Ja. De er nyttige for struktur, men må tilpasses norsk lov og lokale rutiner før bruk. (6)(7).