ⓘ Fokusområder | Brukerveiledning

Veileder for bruk av Fokusområde-verktøyet på bvpro.no

Du står daglig i møte med barn, ungdom og familier som trenger støtte, veiledning og beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli.... Bvpro.no er utviklet for å gjøre barnevernets arbeid mer helhetlig og systematisk, og et av de viktigste verktøyene er Fokusområdene.

Verktøyet bygger på de danske «aldersopdelte fokusområder» og den norske Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». Denne veilederen er skrevet for deg som jobber i barnevernstjenesten, og den gir konkrete råd om hvordan du kan bruke Fokusområdene i undersøkelses- og tiltaksarbeid, i intern drøfting og i samhandling med andre tjenester.

Veilederen vektlegger hvorfor og hvordan du kan bruke verktøyet til å styrke barns medvirkning, sikre faglig kvalitet og bidra til likeverdig praksis. Underveis peker vi også på Aktivitets- og tiltaksbanken og Kartleggingsverktøy på bvpro.no, og gir egne avsnitt for lærere og barnehageansatte.

Hva er Fokusområdene?

Fra dansk modell til norsk barnevern

Fokusområdene bygger på den danske veilederen «De aldersopdelte fokusområder». Utgangspunktet er at saksbehandlere trenger et helhetlig utgangspunkt for å undersøke barns livssituasjon, foreldrenes omsorgDimensjonen "Foreldrenes omsorg" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Grunnleggende omsorg", "Følelsesmessig tilgjengelighet", "Stimulering og veiledning" og "Beskyttelse". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. "Foreldrenes omsorg" handler om behov hos barnet som primæromsorgspersonene er nærmest til å ivareta.... og familiens kontekst. Den danske håndboken fremhever at fokusområdene kan brukes i hele saksbehandlingsforløpet – fra planlegging av undersøkelsen til utarbeidelse av tiltaksplaner og oppfølging.

Verktøyet er ikke ment som en sjekkliste, men som et dynamisk utgangspunkt for analyse og refleksjon. Aldersdelingene er veiledende; barn utvikler seg i ulikt tempo, og det kan være relevant å se på tilgrensende aldersgrupper.

Den norske kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum»

Fokusområdene er tett knyttet til kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» (BBIS). Modellen visualiseres som en trekant hvor barnet står i sentrum, omgitt av tre dimensjoner: barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜, foreldrenes omsorg og familie og miljøDimensjonen "Familie og miljø" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Familieforhold", "Bolig, økonomi og arbeid" og "Nettverk og sosial integrering". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning.. Rundt disse dimensjonene finnes elleve nøkkelområder:

• Barnets utvikling
  • HelseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant...
  • Barnehage og skoleIfølge barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 har barn rett til utdanning.  Utdanningen skal fremme barnets personlighet, og gjøre det mulig for barnet å utvikle teoretiske og praktiske ferdigheter.Barnehage og skole er to viktige arenaer for barns læring. En vesentlig del av barns utvikling og utviklingsbehov handler om læring. Læring i...
  • Følelser og uttrykkFNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker omsorgspersoners ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og at dette må skje i samsvar med hva som er barnets beste. Følelser og uttrykk handler blant annet om de emosjonelle behov et barn har, om barnets emosjonelle tilstand, om barnets atferd, handlinger og uttrykk, og om...
  • Venner og fritidBarnekonvensjonens artikkel 31 sier at alle barn har rett til lek og fritid. Barnet har rett til å delta i fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Venner og fritid handler om barnets relasjoner til jevnaldrende, barnets tilgang på fritidsaktiviteter og...
• Familie og miljø
  • Bolig, økonomi og arbeidBarns rett til tilstrekkelig levestandard er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 27. Bolig, økonomi og arbeid handler om de sosioøkonomiske rammene som omgir barnet. Foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet og familiens økonomi har innvirkning på barnets helse og omsorgssituasjon. Barn som vokser opp med foreldre uten tilknytning til arbeidsmarkedet og med...
  • FamilieforholdBarnekonvensjonen artikkel 18 understreker at begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er til barnets beste. Familieforhold handler om familiestrukturene rundt barnet. Dette gjelder både den nåværende familiesituasjonen, bakgrunnen og historikken. Barnets nåværende familiesituasjon handler om hvordan familien er satt sammen og forholdet familiemedlemmene...
  • Nettverk og sosial integreringBarns rett til å bli ivaretatt av foreldre, slektninger og lokalsamfunn for øvrig, er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 5. Nettverk og sosial integrering handler om de personer barnet og familien har kontakt med. Dette gjelder både private relasjoner og profesjonelle relasjoner. Støtte fra familie og nettverk virker positivt på...
• Foreldrenes omsorg
  • Beskyttelse
  • Følelsesmessig tilgjengelighetFNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker foreldrenes ansvar for omsorg og utvikling basert på prinsippet om barnets beste. Følelsesmessig tilgjengelighet handler om barnets behov for foreldre som gir emosjonell støtte, hjelp til regulering av følelser og utviklingen av stabile og varige relasjoner. Barn har behov for emosjonell støtte og beskyttelse. Barn...
  • Stimulering og veiledningBarnekonvensjonens artikkel 5 gir barnet rett til å få veiledning og støtte fra sine foreldre eller andre omsorgspersoner. Støtten og veiledningen skal tilpasses barnets gradvise utvikling. Stimulering og veiledning handler blant annet om den bekreftelsen og responsen barnet får fra omsorgspersonene sine. Behovet for stimulans og veiledning vil endre seg...
  • Grunnleggende omsorgFNs barnekonvensjon artikkel 27 slår fast at barn har rett til levestandard som på alle områder er tilstrekkelig. Dette betyr at barnet via sine omsorgspersoner må få sikret livsvilkår som muliggjør utvikling. Grunnleggende omsorg omfattes også av konvensjonens artikkel 31, som slår fast at barn har rett til blant annet...

BBIS-modellen bygger på Bronfenbrenners sosialøkologiske perspektiv, som understreker at barnets situasjon må forstås i lys av samspillet mellom barnet, foreldrene og omgivelsene. Den hviler også på FNs barnekonvensjon, som gir barn rett til omsorg, beskyttelse og deltakelse.

Ved å bruke Fokusområdene sammen med BBIS-modellen får du et helhetlig rammeverk som styrker barnets posisjon og gjør det lettere å identifisere både risiko- og beskyttelsesfaktorer.

BBIC/ICS-modellen som faglig grunnlag

BBIS-modellen og Fokusområdene er norske tilpasninger av den britiske Framework for the Assessment of Children in Need and Their Families. Det britiske rammeverket peker på tre hoveddomener – barnets utviklingsbehov, foreldrenes omsorgsevne og familie- og miljøfaktorer – og understreker at disse må ses i sammenheng. Modellen viser at barns utvikling skjer langs flere dimensjoner (for eksempel helse, utdanning, emosjonell utvikling og sosiale relasjoner) og at både indre og ytre faktorer påvirker utfallet.

Den svenske BBIC-triangelen, som også bygger på dette rammeverket, vektlegger et rettighetsbasert og helhetlig perspektiv, og minner oss på at profesjonelt sosialt arbeid handler om å arbeide sammen med barn og foreldre og ha et helhetsperspektiv på situasjonen. BBICs grunnprinsipper fremhever blant annet å ta utgangspunkt i barnets rettigheter, la barnets beste være avgjørende, sikre lik mulighet for alle barn, involvere barnet og foreldreneEn involverende og relasjonell start handler om å legge til rette for en konkret orientert undersøkelse, der oppmerksomheten rettes mot det enkelte barnet og de behov og den livssituasjonen dette barnet har. En involverende og relasjonell start i én undersøkelse kan i innhold se annerledes ut sammenlignet med en relasjonell..., samhandle med andre profesjoner, styrke ressurser og motvirke vansker, og å ha et helhetsperspektiv.

Disse prinsippene er overførbare til norsk praksis og bør prege bruken av Fokusområdene.

Struktur og alderstilpasset innhold

Fokusområdene på bvpro.no er delt inn etter aldersgrupper:

• Ufødt barn
• 0-11 måneder
• 1-2 år
• 3-5 år
• 6-9 år
• 10-14 år
• 15-17 år
• 18-22 år

For hver aldersgruppe finner du beskrivelser av forhold knyttet til de tre dimensjonene i BBIS-modellen. Eksempler fra den danske håndboken illustrerer hva som belyses:

• Familie og nettverk: For det ufødte barnet beskrives forhold som om graviditeten er ønsket, foreldrenes forberedelser, foreldre som er svært unge, eneansvarlige foreldre, konflikter i hjemmet og traumatiske livshendelser. Andre punkter tar opp foreldres psykiske helse, rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜, straffehistorikk og egne erfaringer med omsorgssvikt.
• Bolig, arbeid og økonomi: Det stilles spørsmål om hjemmet er trygt, om grunnleggende fasiliteter er tilgjengelige, om boligforholdet krever tilpasninger, om familien har en ustabil bosituasjon eller er hjemløse, og om foreldrene har arbeid eller er under utdanning.
• Sosialt nettverk: Vurderer i hvilken grad familien er integrert i lokalsamfunnet, om de har venner, deltar i aktiviteter, eller om de opplever isolasjon eller diskriminering.

For de eldre aldersgruppene (skolealder og ungdom) vil fokusområdene inkludere tema som skolegang, mestring av faglige krav, vennskap, fritidsaktiviteter, identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... og selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av....

Formålet er å gi deg en liste over forhold som kan være relevante å belyse. Husk at listen ikke er uttømmende og at du alltid må tilpasse til den enkelte situasjonen.

Hvordan bruke Fokusområdene i praksis?

1. Bruk verktøyet dynamisk – ikke som en sjekkliste

Fokusområdene er utarbeidet for å støtte deg i tenkning og analyse, ikke for å fylle ut en rigid sjekkliste. Den danske håndboken understreker at fokusområdene er et utgangspunkt for analyse og refleksjon.

Se på verktøyet som en hjelp til å stille spørsmål som kan åpne opp for nye perspektiver, men ikke at det er et krav om å dekke alle punkter. Barn og familier er ulike; bruk din profesjonalitet til å vurdere hvilke områder som er relevante i den konkrete saken.

2. Tilpass etter barnets utviklingsnivå og kontekst

Aldersinndelingen er veiledende. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og du må ofte se på tilgrensende aldersgrupper. Hvis et barn på åtte år har utviklingsmessige forsinkelser, kan det være mer relevant å se på fokusområdene for 6–7 år.

Omvendt kan ungdommer i overgang til voksenliv (18–22 år) ha behov som minner om 15–17-åringer. Du skal alltid møte barnet der det er i sin utvikling.

3. Se sammenhengen mellom dimensjonene

Fokusområdene er basert på tre dimensjoner som påvirker hverandre gjensidig. Når du undersøker et forhold under «barnets utvikling», bør du samtidig reflektere over hvordan foreldrenes omsorg og familie/miljø påvirker barnets muligheter. Barnets faglige prestasjoner i skolen kan for eksempel henge sammen med foreldres oppfølging, hjemmets økonomi eller barnets helse.

Det er ingen vanntette skott mellom fokusområdene. La analysen flyte fritt mellom områdene.

4. Involver barn og foresatte i kartleggingen

Kunnskapsmodellen og BBIC-prinsippene understreker at barnet og foreldrene skal være aktive deltakere i prosessen. Bruk Fokusområdene som et samtaleverktøy: Gjør utsagnene om til åpne spørsmål som inviterer barnet og familien til å fortelle med egne ord. Eksempler:

• «Hvordan trives du på skolen?»
• «Hva gjør dere sammen i fritiden?»
• «Hvordan opplever du stemningen hjemme?»
• «Hva er viktig for deg når du tenker på fremtiden?»

Denne typen spørsmål bygger på barns og foreldres erfaringer og gir mer meningsfulle svar enn et rent kartleggingsskjema. Husk å tilrettelegge samtalen etter barnets alder, utviklingsnivå og språkkunnskaper.

5. Bruk Fokusområdene gjennom hele saksforløpet

Verktøyet kan brukes i flere faser av barnevernssaken:

1. Forberedelse og planlegging av undersøkelsen: Når du mottar en melding eller bestemmer deg for å iverksette en undersøkelse, kan Fokusområdene hjelpe deg å strukturere informasjonen du allerede har og planlegge hvilke tema du må utforske nærmere.
2. Innhenting av informasjon: Under selve undersøkelsen kan Fokusområdene fungere som et samtaleverktøy i møter med barnet, foreldrene, lærere, helsesykepleier og andre samarbeidspartnere.
3. Analyse og vurdering: Når du sammenstiller informasjon, kan du bruke verktøyet som en mal for å identifisere styrker, bekymringer og risikofaktorer innen de forskjellige områdene.
4. Tiltaksplan og tiltak: Fokusområdene hjelper deg å sette klare mål knyttet til barnets utvikling, foreldrenes omsorg og miljøet rundt barnet. Sammen med Aktivitets- og tiltaksbanken kan du velge tiltak som adresserer de identifiserte behovene.
5. Oppfølging og evaluering: I oppfølgingsfasen kan du gå tilbake til Fokusområdene for å vurdere om tiltakene fører til ønskede endringer. Hvilke områder viser bedring? Hvilke trenger fortsatt innsats?

6. Ikke glem styrkene

Fokusområdene beskriver både risikofaktorer og beskyttende forhold. I samtaler med barnet og familien skal du lete etter ressurser: barnets interesser, positive relasjoner, familiens mestringsstrategier, nettverk og tilgang til tjenester.

En styrkebasert tilnærming bidrar til håp og motivasjon og er i tråd med BBIC-prinsippet om å «motvirke vansker og styrke ressurser».

7. Reflekter over egen rolle og etikk

BBIC-håndboken minner oss om at profesjonelt sosialt arbeid krever refleksjon over egen rolle, verdier og normer. Når du bruker Fokusområdene, still deg selv spørsmål som: Hvordan påvirker mine antakelser tolkningen av informasjon? Lytter jeg til barnet og foreldrenes perspektiv? Har jeg fokus på barnets rettigheter? Denne etiske refleksjonen er nødvendig for å sikre at arbeidet ditt styres av barnets beste.

Veiledning for bruk av Aktivitets- og tiltaksbanken

Hva er Aktivitets- og tiltaksbanken?

Aktivitets- og tiltaksbanken på bvpro.no inneholder et bredt utvalg av aktiviteter, tiltak og intervensjoner som kan brukes som oppfølging av funn fra Fokusområdene.

Slik kan du bruke banken i praksis

1. Knytt aktiviteter til behov: Når du har identifisert ett eller flere fokusområder der barnet eller familien trenger støtte, gå inn i tiltaksbanken og søk etter aktiviteter som er relevante. For eksempel kan manglende sosialt nettverk hos en ungdom adresseres gjennom organiserte fritidsaktiviteter, mens boligrelaterte utfordringer kan møtes med veiledning i økonomi eller opprettelse av samarbeid med Nav.
2. Bruk alder og utvikling som filter: Mange tiltak er aldersspesifikke. Forsøk å velge tiltak som passer til barnets utviklingsnivå og interesser.
3. Samarbeid med familien: Presenter forslag til aktiviteter for barnet og foreldrene. La dem komme med innspill; barnet er eksperten på eget liv. Dette bidrar til medvirkning og øker sannsynligheten for at tiltak blir vellykket.
4. Kombiner tiltak: Ofte vil flere fokusområder henge sammen. Kombiner gjerne tiltak som styrker foreldrefungering (f.eks. foreldreveiledningsprogram) med tilbud til barnet (f.eks. fritidsaktiviteter eller behandling rettet mot barnet) og tiltak som forbedrer miljøet (f.eks. økonomiskØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ rådgivning).
5. Vurder tilgjengelighet og kultur: Tenk over reisevei, kostnader, språkhindringer og kulturell relevans. Tiltaket bør være tilgjengelig for barnet og familien uten at det øker belastningen.
6. Planlegg oppfølging: Avtal hvordan og når dere skal evaluere effekten av tiltaket. Bruk Fokusområdene for å måle endring over tid.

Eksempel

Du undersøker en 13 år gammel jente som viser tegn til isolasjon og manglende skolemotivasjon. Gjennom Fokusområdene identifiserer du at hun trives dårlig på skolen, mangler venner og at mor har liten oversikt over lekser. I Aktivitets- og tiltaksbanken finner du:

• Mentorordning som kobler ungdom med voksne rollemodeller.
• Lese- og leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner.
• Fritidsaktiviteter (dans, idrett eller kunst) for å skape sosiale arenaer.
• Foreldreveiledningskurs som styrker morens evne til å følge opp skolen.

Ved å sette sammen disse tiltakene adresserer du både barnets utvikling, foreldrenes omsorg og familie/miljø.

Veiledning for bruk av Kartleggingsverktøy

I tillegg til Fokusområdene tilbyr bvpro.no andre kartleggingsverktøy. Disse kan være strukturerte intervjuer, spørreskjemaer, skaleringsverktøy eller sjekklister. Hensikten er å supplere din faglige vurdering med mer systematisk innsamling av informasjon.

Når og hvordan bruke kartleggingsverktøy?

1. Velg verktøy som passer til problemstillingen: Hvis du er bekymret for foreldres psykiske helse, kan du bruke et screeningsskjema for depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜. Ved mistanke om vold eller overgrep kan du bruke verktøy som kartlegger traumatiske erfaringer.
2. Integrer verktøyene i samtalen: Bruk kartleggingsskjemaene som utgangspunkt for dialog. Forklar barnet og familien hvorfor du stiller spørsmålene, og vær oppmerksom på at sensitive tema krever trygghet.
3. Tolk resultater kritisk: Et spørreskjema erstatter ikke faglig vurdering. Bruk resultatene til å støtte dine observasjoner og til å identifisere områder som trenger dypere utforskning.
4. Dokumenter og del: Lagre resultatene i fagsystemet og del dem med relevante samarbeidspartnere når det er nødvendig og forsvarlig.
5. Følg opp: Bruk oppfølgingsskjema for å se om tiltak gir effekt over tid. Dokumenter endringer i Fokusområdene.

Veiledning til skolen

Skolen er en viktig arena for å oppdage og følge opp barn som trenger støtte. Lærere som får tilgang til Fokusområdene gjennom samarbeid med barnevernet, kan bidra i tverrfaglig arbeid.

1. Observer og dokumenter: Legg merke til elevens fremmøte, konsentrasjon, faglig prestasjon, sosiale relasjoner og følelsesmessige uttrykk. Fokusområdene for skolealder (6-17 år) gir eksempler som «Barnet er motivert for undervisningen», «Barnet kommer til skolen til rett tid» og «Barnets læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... hemmes av manglende konsentrasjonsevne». Bruk disse som inspirasjon for å strukturere observasjonene dine.
2. Samarbeid med barnevernet: Del relevant informasjon med barnevernet etter samtykke og innenfor taushetsplikten. Bruk et felles språk basert på Fokusområdene og BBIS-modellen.
3. Støtt elevens utvikling: Når barnevernet har identifisert fokusområder, kan skolen bidra ved å tilrettelegge undervisning, gi leksehjelp, eller støtte sosialt arbeid (f.eks. kontaktlærer som sikrer at eleven føler seg inkludert).
4. Delta i tiltak: Dersom Aktivitets- og tiltaksbanken foreslår skolebaserte tiltak, samarbeider du om planleggingen og evalueringen.
5. Vær oppmerksom på egne roller: Lærere skal ikke gjøre barnevernets jobb, men de spiller en sentral rolle i å identifisere behov og å være en støttespiller for både barn, familie og barnevern.

Veiledning til barnehagen

Barnehagen er ofte barnets første møte med et organisert fellesskap utenfor familien. Barnehageansatte som får innsyn i Fokusområdene kan gi verdifull informasjon.

1. Tidlig observasjon: Følg med på barnets relasjoner, språk, motorikk, lek og emosjonelle uttrykk. Siden Fokusområdene er aldersdelt, kan du se på punkter for 0-11 måneder til 1-2 år for de yngste barna, og for 3-5 år for de eldre barna og skolestarterne. Eksempler på områder er «Barnets grunnleggende omsorgsbehov» og «Sosial kontakt med andre barn».
2. Samarbeid med foreldre: Barnehagen har daglig kontakt med foreldre. Bruk denne til å diskutere positive sider og eventuelle bekymringer. Fokusområdene kan hjelpe deg å stille spørsmål som åpner for dialog.
3. Del relevante opplysninger med barnevernet: Når barnehagen deltar i ansvarsgrupper eller tverrfaglige møter, kan du bidra med konkrete observasjoner. Husk at informasjon skal deles med foreldrenes samtykke eller etter lovpålagt meldeplikt.
4. Delta i tiltak: Tiltak rettet mot barn i barnehagealder kan være ekstra ressurs i barnehagen, veiledning til foreldre eller støttesamtaler. Barnehagen kan også bidra ved å tilby trygge rutiner, strukturert lek og ekstra støtte til språk og sosial utvikling.