Barnet blir hentet og levert i barnehagen av et få antall voksne, som barnet kjenner

Trygge overleveringer som støtte til tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og stabilitet

Overgangene mellom hjem og barnehage er blant de mest sensitive delene av små barns hverdag. For barn i alderen 1–2 år, som er i en tidlig fase av tilknytningsutvikling og emosjonell regulering, har det stor betydning hvem som henter og leverer i barnehagen. Når barnet møtes og forlates av kjente, trygge voksne, gir det en forutsigbarhet som støtter barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og følelsesmessige stabilitet.

Samtidig kan manglende kontinuitet og utrygge overganger være en viktig indikator på belastninger i familien, eller utfordringer i foreldrenes omsorgsutøvelse. For deg som barnevernspedagog er det derfor viktig å se på denne hverdagslige rutinen som en sentral informasjonskilde i kartleggingsarbeidet.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når barnet ofte blir levert og hentet av ulike voksne, eller av personer det ikke har en trygg tilknytning til, kan det oppleve overgangen mellom hjem og barnehage som skremmende og kaotisk. Dette kan gi seg utslag i separasjonsangst, gråt, klamring, eller tilbaketrekning. Barnehagepersonalet kan melde om at barnet bruker lang tid på å finne ro og trygghet i løpet av dagen, eller at barnet virker konstant på vakt. Slike tegn bør ses i sammenheng med barnets samlede omsorgssituasjon.

Ved god fungering

Når barnet blir møtt og fulgt av en eller to faste, emosjonelt tilgjengelige voksne, bidrar det til trygghet i overgangene. Barnet kjenner rammen for dagen, vet hva som skjer, og regulerer lettere følelsene sine. Det gir barnet en trygg base i hverdagen og støtter god kontakt med både barnehagepersonalet og jevnaldrende barn. Gode rutiner ved levering og henting er en beskyttende faktor i barnets liv.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Utrygge, uforutsigbare eller stressende overganger mellom hjem og barnehage kan over tid bidra til usikker tilknytning, særlig dersom barnet også opplever andre belastninger i hverdagen. Barnets evne til å stole på voksne, regulere følelser og inngå i relasjoner kan svekkes. Dersom de voksne som henter og leverer ikke kjenner barnet godt, kan det også være vanskelig for barnehagen å kommunisere viktig informasjon om barnets hverdag.

Ved god fungering

Stabile, trygge overleveringer gir barnet en rytme i hverdagen som fremmer trygg tilknytning og emosjonell utvikling. Barnet lærer at det kan stole på at voksne kommer og går, og at de gir trøst og støtte når det trengs. Dette gir grunnlag for god sosial utvikling og mestring i barnehagen og senere i livet.

Observasjon og kartlegging

Legg merke til hvem som henter og leverer barnet, og om dette er stabile og trygge personer. Noter hvordan barnet reagerer i disse overgangene: Er det rolig og tilpasningsdyktig, eller viser det tegn på stress, uro eller motstand? Snakk med barnehagen om deres erfaringer, og vurder om de har kontinuerlig kontakt med de samme omsorgspersonene, eller om det er stor variasjon. Observer også om leveringssituasjonene preges av stress, brå avskjeder eller manglende emosjonell kontakt.

Tiltak for å bedre fungeringen

Om barnet viser tegn på utrygghet eller det er manglende kontinuitet i hvem som leverer og henter, bør du vurdere tiltak som kan gi mer forutsigbarhet. Dette kan være tett samarbeid med foreldrene om å etablere faste rutiner, samtale om viktigheten av tilknytning og stabilitet, og eventuelt involvering av andre støttende voksne i barnets liv. For noen familier kan det også være aktuelt med hjelpetiltak som familieveiledning eller arbeid med struktur i hverdagen.

Brukerperspektivet

Foreldrene kan oppleve levering og henting som praktisk utfordrende, særlig i familier med skiftarbeid, samværsordninger eller sosialt nettverk med ulik kapasitet. For noen kan det være nødvendig å bruke flere personer for å få hverdagen til å gå opp. Som barnevernspedagog må du møte foreldrenes perspektiv med forståelse, samtidig som du veileder tydelig om betydningen av trygghet og stabilitet for barnet.

Spør også foreldrene hvordan de selv opplever situasjonen – både praktisk og emosjonelt. Opplever de at barnet trives med de som henter og leverer? Har de tillit til disse personene?

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger som oppstart i barnehage, endringer i samværsordninger eller brudd i nære relasjoner kan gjøre barnet ekstra sårbart. I slike faser er det særlig viktig at henting og levering skjer på en trygg og forutsigbar måte. Dersom barnet nylig har fått en ny omsorgsperson, eller hvis det er stor utskifting i nettverket, bør dette følges tett.

Også foreldres livsfaser – som psykiske kriser, rusproblemer eller samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ – kan føre til at ulike og kanskje lite kjente personer blir involvert i barnets hverdag. Dette kan skape utrygghet og bør vurderes nøye.

Etisk refleksjon

Det er viktig å møte foreldrenes valg med respekt, og samtidig ivareta barnets rett til trygghet og stabilitet. Du skal unngå å dømme familiens livsstil eller valg, men heller se på hvilke konsekvenser disse har for barnet. Hvordan balanserer du støtte og veiledning med behovet for å beskytte barnet? Er det mulig å finne løsninger som ivaretar både foreldrenes behov og barnets trygghet?

Husk også å vurdere hvordan kulturelle forskjeller og familiestrukturer kan påvirke hvem som henter og leverer, og hvordan trygghet etableres i ulike sammenhenger.

Relevante problemstillinger

• Hvem har det daglige omsorgsansvaret for barnet, og hvordan organiseres logistikken rundt barnehagen?
• Har barnet en trygg og stabil tilknytning til de som henter og leverer?
• Er det variasjoner i hvem som henter og leverer, og hvordan reagerer barnet på dette?
• Er foreldrene i stand til å etablere og opprettholde forutsigbare rutiner?
• Er det endringer i familiesituasjonen eller omsorgsnettet som påvirker barnets trygghet?
• Har barnehagen bekymringer knyttet til barnets emosjonelle reaksjoner ved levering og henting?