Barnet er svært passivt og vanskelig å aktivisere

Når små barn trekker seg unna: Passivitet som tegn på bekymring

Barn mellom 1 og 2 år er vanligvis i en fase preget av høy aktivitet, nysgjerrighet og ønske om å utforske verden rundt seg. Når et barn i denne alderen er svært passivt og vanskelig å aktivisere, kan det være et viktig varseltegn. Dette er en alder der barn i utgangspunktet søker samspill, beveger seg spontant og viser sterke følelser og reaksjoner. Vedvarende passivitet bør derfor tas på alvor. For deg som barnevernsarbeider er det avgjørende å tolke dette i lys av barnets relasjoner, helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., utviklingshistorie og omsorgssituasjon.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet får i liten grad stimulert sin motoriske, kognitive og emosjonelle utvikling. Det risikerer å stagnere i utviklingen, og manglende aktivitet kan føre til sosial isolasjon, språkforsinkelse og redusert kroppslig mestring. Den daglige samhandlingen mellom barnet og omsorgspersonene blir ofte ensidig og preget av bekymring, frustrasjon eller avmakt. Passivitet kan også være et uttrykk for stress, traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜, manglende trygghet eller medisinske tilstander.

Ved god fungering

Et barn som stort sett er aktivt, men som i enkelte situasjoner trenger støtte til å komme i gang, har gode forutsetninger for utvikling. Det vil kunne nyttiggjøre seg tilrettelagt stimulering, trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... og tilstedeværende voksne. Samspill og lek styrker barnets relasjonelle kompetanse, bygger språk og motorikk, og gir erfaring med mestring og tilhørighet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig passivitet kan få alvorlige konsekvenser for barnets utvikling. Barnet risikerer å falle utenfor utviklingsmessige milepæler og utvikle vansker knyttet til språk, motorikk og sosial fungering. Det kan bli ekstra sårbart i møte med nye arenaer som barnehage, og utvikle tilbaketrekning eller reguleringsvansker. Dersom passiviteten er uttrykk for psykisk belastning eller forsømmelse, kan det få varige konsekvenser for barnets tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og psykiske helse.

Ved god fungering

Barn som aktivt deltar i lek, samspill og utforsking, utvikler grunnleggende ferdigheter som er avgjørende for videre utvikling. De får erfaringer med turtaking, problemløsning, bevegelse og kommunikasjon. En trygg og aktiv hverdag gir også viktige emosjonelle erfaringer med å være verdsatt og forstått, noe som styrker barnets psykiske robusthet.

Observasjon og kartlegging

Du bør observere hvordan barnet beveger seg, hvilken type aktiviteter det engasjerer seg i, og i hvilken grad det responderer på kontakt og stimuli. Vær særlig oppmerksom på fravær av initiativ, lav mimikk, stillhet og lav kroppslig aktivitet. Kartlegg også hvordan foreldrene forsøker å aktivisere barnet – med hvilken tone, i hvilke situasjoner, og med hvilke forventninger. Det er også relevant å innhente informasjon om barnets helse og utviklingshistorie, inkludert tidligere sykdom, traumer eller omsorgssvikt.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak må tilpasses årsaken til barnets passivitet. Dersom det handler om utrygghet, under- eller overstimulering, psykisk stress eller utilstrekkelig samspill, må innsatsen rettes mot å styrke kvaliteten i relasjonen mellom barnet og foreldrene. Foreldreveiledning med fokus på tilstedeværelse, sensitivitet og stimulering kan være aktuelt. I tilfeller der barnet har medisinske eller nevrologiske utfordringer, bør samarbeid med helsestasjon og spesialisthelsetjenesten vurderes. Det kan også være aktuelt å legge til rette for tiltak i barnehage eller forebyggende arenaer.

Brukerperspektivet

Barnet uttrykker seg gjennom atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,..., ikke språk. En vedvarende passivitet er derfor et sterkt signal om at noe ikke er som det skal. Foreldrene kan oppleve skam eller fortvilelse over å ikke nå frem til barnet. Som fagperson er det viktig å møte foreldrene med respekt og støtte, og utforske hvordan de tolker barnets atferd. Å anerkjenne foreldrenes bekymringer, samtidig som man gir konkret og håpefull veiledning, er sentralt for å få til endring.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til barnehage er en kritisk fase for barn som viser passivitet. Dersom barnet ikke er vant til å være i aktivitet, delta i lek eller respondere på kontakt, kan overgangen oppleves overveldende og føre til ytterligere tilbaketrekning. Det er derfor viktig å forberede slike overganger grundig og sikre tett oppfølging. I noen tilfeller kan det være nødvendig å tilrettelegge særskilt for at barnet skal kunne nyttiggjøre seg tilbudet.

Etisk refleksjon

Når et barn ikke er aktivt eller viser interesse for omgivelsene, må vi stille oss spørsmålet: Hva forsøker barnet å fortelle oss? Det er etisk krevende å kartlegge mulig omsorgssvikt, og det krever ydmykhet og nøyaktighet. Vi må unngå å klandre foreldre uten å forstå deres kontekst, samtidig som vi ikke må overse barns behov. Å balansere hensynet til barnets utviklingsbehov med respekt for familiens integritet krever faglig trygghet og god støtte i kollegiet.

Relevante problemstillinger

• Hvordan er barnets daglige aktivitetsnivå sammenlignet med jevnaldrende?
• Har barnet tidligere vist mer aktivitet, og i så fall – hva endret seg?
• Hvordan samhandler foreldrene med barnet i hverdagssituasjoner?
• Er det kjente belastninger i hjemmet som kan påvirke barnets trygghet eller stimulering?
• Kan det være helsemessige eller nevrologiske årsaker til barnets passivitet?
• Hvordan beskriver helsestasjonen barnets utvikling over tid?