Barnet fremstår med god selvfølelse

Trygghet, mestring og glede: Når små barn viser god selvfølelse

Selvfølelse handler om barnets opplevelse av egen verdi – ikke bare hva barnet får til, men hvordan det blir møtt og oppfattet av andre. Hos barn i alderen 1–2 år er selvfølelsen nært knyttet til samspillserfaringer, mestring og relasjonell støtte. Når et barn fremstår med god selvfølelse i denne alderen, er det ofte et resultat av at barnet har fått trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜, opplever forutsigbarhet og anerkjennes for den det er – ikke bare det det gjør. Som barnevernsarbeider er det verdifullt å løfte frem og støtte barnets selvfølelse, både for å beskytte barnet nå og for å styrke utviklingen fremover.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Et barn med lav selvfølelse vil ofte trekke seg unna, bli passivt eller overdrevent søkende etter bekreftelse. Det kan reagere sterkt på feil eller kritikk, og vise liten glede over egne prestasjoner. Hverdagen kan preges av lav motivasjon, høy frustrasjon og lite sosial deltakelse. Barnet risikerer å havne i en negativ spiral der mangel på mestring fører til lavere selvfølelse og enda mindre utforskning og engasjement.

Ved god fungering

Barnet opplever seg selv som verdifull, kompetent og ønsket. Det er utforskende, viser glede over mestring og søker samspill. Når det møter utfordringer, henter det støtte hos voksne og prøver igjen. Barnet tåler å gjøre feil, forstår at det er elsket uavhengig av prestasjon, og opplever relasjoner som trygge og forutsigbare. Dette skaper et sterkt fundament for psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og positiv utvikling.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom selvfølelsen svekkes tidlig, kan barnet utvikle varige vansker med å tåle motgang, uttrykke behov og bygge relasjoner. Det kan utvikle lærevansker, atferdsutfordringer eller psykiske plager. Lav selvfølelse gjør barnet mer sårbart for mobbingFNs barnekonvensjons artikler 28-31 er eksempler på artikler som direkte eller indirekte verner om barnets rett til å vokse opp, lære, trives og utvikle og utfolde seg i trygge omgivelser. Beskyttelse mot mobbing er en del av dette. Psykiske utfordringer som angst, depresjon, lavt selvbilde, symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD)..., isolasjon og negativ påvirkning i oppveksten.

Ved god fungering

God selvfølelse i tidlig alder legger grunnlaget for robusthet, læringsglede og gode relasjoner. Barnet lærer at det er godt nok som det er, og tør å ta initiativ, prøve og feile. Det utvikler et sunt forhold til egne følelser og behov, og bygger et sterkt psykososialt fundament som reduserer risikoen for senere psykiske vansker.

Observasjon og kartlegging

Observer hvordan barnet reagerer i møte med nye utfordringer: Tør det å prøve? Hvordan reagerer det på feil eller frustrasjon? Søker det kontakt med voksne for støtte og anerkjennelse? Vær også oppmerksom på barnets kroppsspråk og følelsesuttrykk – ser det ut til å være tilfreds, trygg og stolt, eller usikker, tilbaketrukket og lett frustrert?

Kartlegg foreldrenes respons på barnets uttrykk: Gir de anerkjennelse for innsats og følelser, eller bare for «riktig» atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... og prestasjon? Hvordan omtaler de barnet? Er det samsvar mellom barnets behov for støtte og den støtten det faktisk får?

Tiltak for å bedre fungeringen

Barnets selvfølelse utvikles først og fremst i trygge relasjoner. Foreldreveiledning bør derfor fokusere på emosjonell tilgjengelighet, anerkjennelse og positiv respons på barnets initiativ og følelser. Foreldre må få hjelp til å se barnet bak atferden og gi tilbakemeldinger som bygger barnet opp – ikke bare ros for prestasjon, men for innsats, følelser og initiativ.

I barnehage og andre arenaer bør voksne være bevisst på å støtte barnets mestring, tåle frustrasjon og møte feil med trygghet. Små seire skal løftes frem, og barnet skal erfare at det er godt nok som det er. Dersom barnet viser lav selvfølelse, bør tiltak rettes mot både relasjonelle forhold og mulige utviklingsmessige eller psykososiale utfordringer.

Brukerperspektivet

Foreldre ønsker at barnet deres skal ha det bra – men ikke alle vet hvordan de skal bygge selvfølelse. Noen gir ros for «flinkhet», men overser følelser og behov. Andre strever selv med lav selvfølelse og klarer ikke å formidle trygghet og støtte. Som fagperson må du møte foreldrene med forståelse og samtidig hjelpe dem til å se hvilken kraft det ligger i små bekreftelser, felles glede og aksept. Foreldre som får støtte til å se barnet med varme øyne, vil lettere kunne bygge opp barnets indre trygghet.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger – som barnehagestart, flytting, eller endringer i omsorg – kan sette barnets selvfølelse på prøve. Et barn med god selvfølelse tåler slike endringer bedre fordi det har en grunnleggende tro på at det er verdt å ta vare på. Et barn med lav selvfølelse kan derimot reagere med tilbaketrekning, atferdsvansker eller emosjonell uro. I slike faser er det særlig viktig at barnet opplever støtte, kontinuitet og anerkjennelse. Trygge relasjoner og forutsigbarhet er beskyttende faktorer.

Etisk refleksjon

Å vurdere et barns selvfølelse krever ydmykhet. Det handler ikke om å vurdere «riktig» atferd, men om å forstå hvordan barnet opplever seg selv i møte med omgivelsene. Vi må stille oss spørsmålet: Hvem er barnet i sin egen opplevelse? Opplever det seg som verdifullt, trygt og ønsket? Eller som «feil», oversett eller bare god nok når det presterer? Vår jobb er å hjelpe barnet til å finne verdi i seg selv – og hjelpe foreldre til å gi barnet den tryggheten.

Relevante problemstillinger

• Hvordan reagerer barnet på ros, korreksjon og frustrasjon?
• Har barnet erfaringer med mestring og anerkjennelse i hverdagen?
• Hvordan støtter foreldrene barnet emosjonelt – viser de varme og aksept, eller kritikk og krav?
• Får barnet nok muligheter til å uttrykke seg og bli hørt?
• Er det faktorer i barnets miljø som styrker eller svekker selvfølelsen?
• Hvordan opplever foreldrene barnet – som trygt og nysgjerrig, eller som usikkert og sårbart?