Barnet har en realistisk oppfattelse av fare, i forhold til hva som kan forventes i forhold til barnets alder
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har en alderstilpasset og realistisk forståelse av fare. Det gjenkjenner risikosituasjoner, vurderer konsekvenser og tar kloke valg i hverdagen. Barnet søker hjelp ved behov og unngår unødvendig risiko uten å bli overdrevent engstelig.
God fungering
Barnet forstår de fleste risikosituasjoner og handler stort sett fornuftig. Det trenger noen påminnelser i nye eller uoversiktlige situasjoner, men viser evne til å tenke over konsekvenser og spør voksne ved usikkerhet.
Adekvat fungering
Barnet har en noe variabel oppfatning av fare. Det gjenkjenner noen risikosituasjoner, men undervurderer eller overvurderer fare i enkelte sammenhenger. Det kan handle impulsivt eller trekke seg tilbake unødvendig, men viser utviklingspotensial.
Dårlig fungering
Barnet har mangelfull forståelse av fare. Det utsetter seg for risiko, handler uten å tenke over konsekvenser, eller er overdrevent engstelig i ufarlige situasjoner. Foreldrene har i liten grad veiledet barnet i risikovurdering.
Kritisk fungering
Barnet mangler evne til å gjenkjenne fare. Det oppsøker farlige situasjoner, handler uten forståelse for risiko og utsetter seg selv eller andre for alvorlig skadefare. Det kan også være svært preget av irrasjonell frykt som hindrer normal fungering.
Artikkel
Barnets evne til å forstå og forholde seg til fare
Å ha en realistisk oppfattelse av fare er en viktig del av barns utvikling, særlig i mellomtrinnet og tidlig ungdomstid. I alderen 10–14 år utvikles evnen til å tenke abstrakt, forutse konsekvenser og skille mellom reell og innbilt fare. Dette er avgjørende for både fysisk- og psykisk trygghet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Dersom barnet ikke forstår eller forholder seg til fare, kan det havne i situasjoner som truer helse
Barns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og sikkerhet – som å gå alene på farlige steder, bruke rusmidler eller involvere seg i risikofylt adferd på nett. Alternativt kan barnet være så redd at det unngår normale aktiviteter, som å gå til skolen eller være med venner.
Ved god fungering
Barn som har en realistisk forståelse av fare, tar gode valg, unngår risikosituasjoner og søker hjelp når det trengs. De lærer av erfaring og utvikler en trygg balanse mellom utforsking og forsiktighet. Dette gir dem frihet og samtidig trygghet i hverdagen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Dersom barnet over tid ikke lærer å vurdere fare realistisk, kan det utvikle uhensiktsmessige mønstre. For lav risikovurdering øker sjansen for skader, konflikter og utrygg livsførsel. For høy frykt kan begrense sosial deltakelse og læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,.... I begge tilfeller er barnets utviklingsmuligheter svekket.
Ved god fungering
Barn som lærer å kjenne igjen og forholde seg til fare på en realistisk måte, utvikler god dømmekraft, robusthet og evne til å ta ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,.... Det legger grunnlaget for trygg ungdomstid og en selvstendig voksenrolle. Dette gir også bedre psykisk helse og mestring i utfordrende situasjoner.
Hvordan du kan observere og kartlegge
Snakk med barnet om hvordan det forholder seg til ulike typer fare – fysisk, sosial eller digital. Still spørsmål om hva det gjør i ukjente situasjoner, om det tør å si fra, og hvordan det vurderer risiko. Observer adferd i skolemiljø, fritid og digitale arenaer. Innhent informasjon fra foreldre og lærere om barnets evne til å ta vare på seg selv.
Tiltak for å bedre fungeringen
Gi barnet trygg informasjon og opplæring i risikovurdering, for eksempel gjennom samtaler, rollespill og erfaring i trygge omgivelser. Veiled foreldre om hvordan de kan støtte barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ av dømmekraft. Samarbeid med skole, helsetjeneste eller andre aktører ved behov for ekstra oppfølging, særlig dersom barnet er preget av angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ eller mangler impulskontroll.
Relevante spørsmål/hypoteser
- Har barnet fått tilstrekkelig veiledning fra voksne om risiko og trygghet?
- Har barnet opplevd utrygge situasjoner som påvirker dets forståelse av fare?
- Finnes det tegn på psykisk uhelse som angst eller impulsproblematikk?
- Er foreldrene selv i stand til å modellere og lære bort trygg adferd?
- Har barnet utviklingsforstyrrelser som svekker vurderingsevnen?
