Barnet har møtt personer som barnet har kommet i kontakt med på sosiale medier eller andre steder på internett
Svært god fungering
Barnet har møtt personer fra sosiale medier eller andre digitale arenaer, men møtene har skjedd i trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... med foreldrenes kunnskap og samtykke. Relasjonene er jevnaldrende, og samværet er positivt og utviklende. Barnet viser god forståelse for nettvett og deler åpent erfaringer med foreldrene. Situasjonen styrker barnets sosiale ferdigheter og opplevelse av tilhørighet.
God fungering
Barnet har møtt digitale bekjentskaper, og foreldrene har i hovedsak oversikt, selv om barnet kan være selektivt i hva det deler. Relasjonene fremstår ufarlige og gir barnet positive erfaringer, men enkelte møter skjer uten foreldrenes fulle viten. Barnet viser bevissthet om sikkerhet, men trenger fortsatt veiledning og støtte for å sikre forsvarlig nettbruk.
Adekvat fungering
Barnet møter personer det har blitt kjent med på nett, men foreldrenes oversikt er begrenset. Møtene skjer delvis i skjul, og det er uklart hvem barnet faktisk har kontakt med. Relasjonene virker ufarlige, men graden av åpenhet er liten. Situasjonen kan være uttrykk for søken etter selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av..., men innebærer risiko dersom oppfølging uteblir.
Dårlig fungering
Barnet møter personer fra internett uten foreldrenes viten eller samtykke. Foreldre har ingen oversikt over hvem barnet treffer, og barnet deler lite eller ingenting om relasjonene. Det finnes tegn til at barnet kan være utsatt for manipulasjon, utnyttelse eller press. Situasjonen innebærer betydelig risiko for barnets trygghet og krever tett oppfølging.
Kritisk fungering
Barnet har gjentatte møter med personer fra nett som foreldrene ikke kjenner til, og skjuler aktivt både kontakter og aktiviteter. Relasjonene kan være med voksne eller ukjente personer som representerer høy risiko for utnyttelse, grooming eller andre former for overgrep. Barnets sikkerhet er alvorlig truet, og situasjonen krever umiddelbar intervensjon og koordinert innsats.
Annonse
Digitale møter i den virkelige verden – en kritisk problemstilling
For barn i alderen 10–14 år er sosiale medier og nettarenaer viktige steder for å bygge identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... og vennskap. Når digitale relasjoner flyttes til fysiske møter, kan dette være både en normal utvikling og en potensiell risikosituasjon. Noen barn møter jevnaldrende i organiserte sammenhenger og opplever trygghet og tilhørighet. Andre kan være utsatt for manipulasjon, press eller direkte utnyttelse.
I barnevernsfaglig arbeid er dette et høyrisikoområde som krever nøye vurdering. Spørsmål om hvem barnet møter, hvordan møtene skjer, og hvilken oversikt foreldrene har, er avgjørende. Kartleggingen gir innsikt i både barnets digitale kompetanse, grad av hemmelighold og familiens evne til digital oppfølging.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når barnet møter personer fra nettet uten foreldrenes viten, oppstår høy risiko for skade. Barnet kan utsettes for press, manipulasjon eller overgrep. Hemmelighold kan skape uro og konflikt i familien, og barnet kan oppleve stress og lojalitetskonflikter. På kort sikt kan situasjonen true barnets trygghet og føre til akutt behov for beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli....
Ved god fungering
Når digitale bekjentskaper møtes i trygge rammer, kan barnet oppleve glede, sosial tilhørighet og mestring. På kort sikt gir dette nye vennskap, mulighet til å dele interesser og en følelse av å være del av et fellesskap. Foreldrene opplever kontroll, og relasjonen mellom barn og voksne styrkes gjennom åpenhet og gjensidig tillit.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Langvarig kontakt med ukjente eller utrygge personer fra nettet kan føre til traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜, utnyttelse og svekket tillit til voksne. Barnet kan utvikle varige vansker knyttet til selvfølelse, relasjoner og psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Over tid kan dette hindre normal utvikling og skape betydelige risikoer for videre livsløp.
Ved god fungering
Når barnet lærer å møte digitale relasjoner på en trygg måte, utvikler det digital dømmekraft og evne til å sette grenser. Over tid kan dette styrke selvstendighet, mestringstro og sosial kompetanse. Barn som opplever støtte og åpenhet fra foreldre, står bedre rustet til å håndtere risiko senere i ungdomstiden.
Observasjon og kartlegging
Kartlegging bør inkludere direkte samtaler med barnet om hvem det chatter med og møter. Det er viktig å utforske hvordan barnet vurderer risiko, og om det kjenner til prinsipper for nettvett.
Foreldrene må bidra med informasjon om hvor mye oversikt de har, og hvordan de følger opp barnets digitale liv. Samarbeid med skole og fritidsarenaer kan være nødvendig dersom det er mistanke om uheldige miljøer eller mobbingFNs barnekonvensjons artikler 28-31 er eksempler på artikler som direkte eller indirekte verner om barnets rett til å vokse opp, lære, trives og utvikle og utfolde seg i trygge omgivelser. Beskyttelse mot mobbing er en del av dette. Psykiske utfordringer som angst, depresjon, lavt selvbilde, symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD)....
Observasjon av barnets generelle trivsel, søvnmønster og sosiale relasjoner gir viktige indikatorer. Kartleggingen må være kultursensitiv og ta hensyn til familiens digitale vaner og normer.
Tiltak for å bedre fungeringen
Lavterskeltiltak kan være å styrke dialogen mellom barnet og foreldrene, med fokus på åpenhet fremfor kontroll. Foreldre kan få veiledning i hvordan de kan etablere klare, men respektfulle rammer for barnets digitale møter.
Barnet bør få støtte i å utvikle nettvett, inkludert evnen til å vurdere risiko og sette grenser for digitale relasjoner. Dersom det avdekkes møter med ukjente eller voksne personer, må mer omfattende tiltak iverksettes raskt, inkludert samarbeid med politi og barnevern der det er nødvendig.
Brukerperspektivet
Barnet kan oppleve digitale møter som spennende, trygge eller nødvendige for å føle tilhørighet. Fra barnets perspektiv kan hemmelighold handle om frykt for at voksne ikke forstår eller aksepterer nettvennskap. Samtidig kan barnet føle press eller lojalitet overfor ukjente personer det har møtt på nettet.
Foreldrene kan kjenne på sterk uro, maktesløshet og usikkerhet. De ønsker å beskytte barnet, men kan oppleve at de mangler verktøy til å håndtere situasjonen. Som barnevernsarbeider må du ivareta barnets stemme, samtidig som du sikrer at foreldrene får støtte til å utøve et trygt digitalt foreldreskap.
Kritiske overganger og kritiske faser
Overgangen til ungdomsskole og pubertet innebærer økt selvstendighet og digital utforskning. Dette øker sannsynligheten for at barn søker kontakt med nye miljøer på nettet. Dersom barnet samtidig opplever mobbing, ensomhetUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜ eller familiekriser, kan risikoen for å søke utrygge kontakter bli større.
Slike faser krever ekstra oppfølging, fordi digitale møter kan utvikle seg raskt fra tilsynelatende ufarlige til svært risikofylte situasjoner.
Etisk refleksjon
Å jobbe med barn som møter nettbekjentskaper innebærer å balansere barnets rett til privatliv og selvstendighet med behovet for beskyttelse. Minst inngripende tiltak bør forsøkes først, men ved høy risiko må du handle raskt og konsekvent.
Barnets medvirkning er avgjørende for å forstå motivasjonen bak møtene. Samtidig må du være bevisst på faren for å undervurdere risiko, og sikre at vurderingene er fri for kulturelle eller personlige bias.
Relevante problemstillinger
- Hvem møter barnet, og hvordan beskriver barnet selv disse relasjonene?
- Har foreldrene oversikt, eller skjer møtene i hemmelighet?
- Viser barnet tegn på press, manipulering eller utnyttelse?
- Hvordan håndterer familien dialog om digital kontakt og nettvett?
- Bruker barnet digitale møter som en flukt fra mobbing, ensomhet eller andre belastninger?