Barnet har tidligere vært plassert utenfor hjemmet

En tidligere plassering av et spedbarn utenfor hjemmet er et sterkt signal om alvorlige bekymringer knyttet til omsorgssituasjonen. Plassering i løpet av barnets første leveår skjer vanligvis fordi det foreligger høy risiko for alvorlig omsorgssvikt, og beslutningenBarnevernstjenestens beslutning om tiltak bygger på analyse og vurderinger av barnets behov, samt vurderinger av ressurser, beskyttelse, belastninger og risiko i barnets liv. Beslutningen viser tydelig til barnets og foreldrenes synspunkter. Beslutning om tiltak må ha hjemmel i lov, må knytte seg til relevante rettslige vilkår og må rette seg... er ofte basert på vurderinger om barnets grunnleggende behov for trygghet, stabilitet og utvikling. Når barnet tilbakeføres til hjemmet, må barnevernstjenesten følge situasjonen tett, da barnet er i en særdeles sårbar fase for tilknytning og reguleringsutvikling.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Spedbarn som har vært utsatt for ustabil omsorg og flytting, kan vise høy grad av uro, gråt, søvnvansker og svak regulering. Foreldrene kan være overveldet av skyldfølelse, skam og stress, og streve med å møte barnets behov. Dersom omsorgen ikke er tilstrekkelig sensitiv og forutsigbar, kan barnet utvikle utrygg eller desorganisert tilknytning. Miljøet preges gjerne av stress, ustabilitet og manglende rytme.

Ved god fungering

Dersom tilbakeføringen har skjedd etter god forberedelse og med tett støtte, kan foreldrene klare å tilby trygg, regulert og utviklingsstøttende omsorg. Barnet finner trygghet i stabile rutiner og emosjonelt tilgjengelige omsorgspersoner. Det oppstår samspill som støtter utviklingen, og barnet viser ro, kontaktglede og trivsel. Oppfølgingen fra barnevern og andre instanser gir nødvendig støtte.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Gjentatte brudd i omsorg og manglende utviklingsstøtte i spedbarnsalder kan føre til varige vansker i emosjonell regulering, tilknytning, stressmestring og læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,.... Risikoen for utviklingsforstyrrelser, relasjonelle vansker og psykiske helseutfordringer øker betydelig. Spedbarn som ikke får kontinuerlig trygg omsorg, kan bli passive, overoppmerksomme eller ha lav affekt.

Ved god fungering

En trygg og stabil tilbakeføring kan danne grunnlag for positiv utvikling, selv etter en plassering. Dersom omsorgen etter tilbakeføringen er sensitiv og tilstrekkelig, kan barnet utvikle trygg tilknytning og normal utvikling. God oppfølging og stabilitet i hverdagen er beskyttende faktorer som kan forebygge negative konsekvenser.

Observasjon og kartlegging

Det er viktig å følge barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ tett gjennom observasjoner av søvnGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜, ernæring, trøstbarhet, kontakt og emosjonelle uttrykk. Samspillet mellom barn og foreldre må kartlegges, med særlig vekt på foreldrenes evne til å forstå og møte barnets behov. Også foreldrenes psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., nettverk og forståelse av barnets behov bør vurderes.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak må være intensive og koordinerte. Samspillveiledning, tett hjemmebasert oppfølging, støtte til rutiner og struktur, og psykososial bistand til foreldrene er ofte nødvendig. Det bør etableres faste arenaer for samarbeid mellom barnevern, helsestasjon, evt. BUP og familien. Vurder behov for støttekontakter, avlastning eller økonomiske tiltak. Dersom risikofaktorene ikke reduseres, må det vurderes om barnet igjen må plasseres utenfor hjemmet.

Brukerperspektivet

Foreldre som har opplevd at barnet har vært plassert, kan kjenne sterk frykt for å miste barnet igjen. De kan ha både motivasjon for endring og behov for beskyttelse mot skam og fordømmelse. Tett og tillitsfullt samarbeid er avgjørende. Anerkjenn foreldrenes innsats, og legg til rette for at de kan oppleve mestring i foreldrerollen. Spør hva de trenger for å føle seg trygge i omsorgen.

Kritiske overganger og kritiske faser

Selve tilbakeføringen til hjemmet er en kritisk overgang som må forberedes grundig og følges opp tett. Også små hendelser som endring i kontakt med støttespillere, flytting eller endringer i tiltak kan være belastende for barnet. Barnet trenger stabilitet, forutsigbarhet og kontinuitet i omsorg og relasjoner. Overganger må planlegges og gjennomføres i barnets tempo.

Etisk refleksjon

Det kan være etisk krevende å vurdere om barnet skal tilbakeføres til samme omsorgssituasjon det tidligere ble tatt ut fra. Barnevernstjenesten må balansere barnets rett til trygghet med foreldres rett til familieliv. Barnets beste må veie tyngst, men vurderingene må bygge på ny kunnskap om omsorgssituasjonen, foreldrenes endringsevne og barnets reaksjoner. Åpenhet, ydmykhet og refleksjon er sentralt i denne prosessen.

Relevante problemstillinger

• Har foreldrene endret sin omsorgsutøvelse etter plasseringen?
• Hvordan reagerer barnet på samspill og nærhet til foreldrene?
• Er det utvikling i barnets trivsel og regulering?
• Har foreldrene tilstrekkelig støtte og forståelse for barnets behov?
• Er det fortsatt risikofaktorer i hjemmet som kan skade barnet?