Barnet involverer forelderen (i hvilken grad henvender barnet seg til omsorgspersonen / tar initiativ til kontakt)

Evnen til å involvere foreldrene og ta initiativ til kontakt er en viktig del av barnets tilknytnings- og relasjonsutvikling i alderen 1-2 år. Når barnet aktivt henvender seg til foreldrene, indikerer det en trygg tilknytning og tillit til at foreldrene er tilgjengelige for støtte og samspill.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Barn som ofte tar initiativ til kontakt med foreldrene, styrker båndet og opplever en økt følelse av trygghet og tilhørighet. Dette legger til rette for utforskning og mestring. For foreldrene kan barnets initiativ være en kilde til glede og bekreftelse på en god relasjon. Dersom barnet sjelden henvender seg, kan det føre til bekymring for foreldrene og hemme samspillet, noe som kan påvirke barnets emosjonelle utvikling.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

Et barn som aktivt involverer foreldrene, utvikler bedre ferdigheter innen emosjonell regulering, sosial interaksjon og kommunikasjon. Dersom barnet unnlater å søke kontakt, kan det føre til vansker med relasjoner og tilknytning senere i livet. For familien kan dette skape økt stress og behov for støtte for å styrke relasjonen.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... i samspill med foreldrene, inkludert hvordan det søker kontakt gjennom blikk, lyder eller fysisk nærhet. Vurder også foreldrenes respons og tilgjengelighet når barnet henvender seg. Kartlegg miljøet for faktorer som kan påvirke barnets evne eller vilje til å involvere foreldrene, som stress, konflikter eller ustabilitet i hverdagen.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veilede foreldrene i å gjenkjenne og respondere positivt på barnets forsøk på kontakt og samspill.
• Oppmuntre til aktiviteter som fremmer interaksjon, som lek, sang og rutiner som gir mulighet for nærhet og samspill.
• Støtte foreldrene i å være emosjonelt tilgjengelige og sensitive overfor barnets signaler og behov.
• Tilrettelegge for et stabilt og trygt hjemmemiljø som fremmer barnets trygghet og motivasjon for kontakt.
• Ved manglende initiativ fra barnet, vurdere behovet for oppfølging for å avdekke eventuelle underliggende utfordringer.

Hypoteser

• Barnets mangel på initiativ kan være knyttet til tidligere erfaringer med utrygghet, separasjonSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller fravær av sensitiv respons fra foreldrene.
• Foreldrene kan oppleve stress eller belastninger som reduserer deres tilgjengelighet og sensitivitet i samspillet.
• Miljøet kan være preget av manglende stabilitet eller rutiner, noe som gjør det vanskelig for barnet å etablere en trygg relasjon.
• Barnet kan ha medisinske eller utviklingsmessige utfordringer som påvirker evnen til å initiere kontakt eller samspill.