Barnet kan fortelle til en fortrolig voksen når det er noe som plager barnet, og kan drøfte bekymringer, skuffelser og irritasjonsmomenter

Barns evne til å dele bekymringer og følelser i alderen 6–9 år

I alderen 6–9 år utvikler barnet større språklig og emosjonell kapasitet. Det kan i økende grad sette ord på tanker og følelser, og begynner å forstå at andre kan bidra til å finne løsninger eller skape trygghet. Et barn som har en fortrolig voksen å dele bekymringer med, bygger viktige erfaringer med å bli lyttet til og tatt på alvor.

Å kunne snakke om det som er vanskelig er en beskyttelsesfaktor. Det gir barnet bedre forutsetninger for å bearbeide skuffelser og håndtere motgang. Dersom barnet derimot mangler erfaringer med å bli møtt på en god måte, kan det utvikle strategier for å holde ting for seg selv. Dette kan på sikt svekke selvfølelse, trivsel og sosial tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når barnet ikke forteller voksne om det som plager det, kan det sitte alene med vanskelige tanker og følelser. Dette kan føre til uro, frustrasjon eller nedstemthetDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜, og komme til uttrykk som atferdsvansker eller svekket konsentrasjon på skolen. Barnet kan føle seg misforstått og utrygt, fordi det ikke opplever å bli sett eller forstått.

Ved god fungering

Et barn som kan dele bekymringer med en voksen, opplever ofte lettelse og trygghet. Det får mulighet til å bearbeide følelser i fellesskap, og utvikler erfaringer med at voksne er tilgjengelige og til å stole på. Dette gir barnet styrke til å møte utfordringer, og bidrar til bedre relasjoner både hjemme og i skolen.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Manglende evne eller vilje til å åpne seg kan over tid gi alvorlige følger. Barnet risikerer å utvikle lav tillit til voksne, og kan trekke seg unna relasjoner. Risikoen for psykiske vansker som angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ eller depresjon øker, og barnet kan utvikle uhensiktsmessige mestringsstrategier som unngåelse, aggresjon eller selvkritikk.

Ved god fungering

Når barnet lærer at det kan dele vansker med en voksen, bygges det et viktig fundament for psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Tillit, åpenhet og kommunikasjon styrkes, og barnet får erfaringer med at det ikke står alene i møte med utfordringer. På sikt bidrar dette til større robusthet, bedre selvfølelse og tryggere relasjoner i ungdoms- og voksenlivet.

Observasjon og kartlegging

Du kan kartlegge barnets evne til å dele bekymringer gjennom både direkte og indirekte observasjon. Samtaler med barnet gir innsikt i hvordan det selv opplever å snakke med voksne, mens observasjon av kroppsspråk og reaksjoner i samspill kan avdekke mer enn barnet klarer å uttrykke med ord. Foreldre og lærere kan også bidra med beskrivelser av hvordan barnet håndterer vanskelige situasjoner i hverdagen.

Det er viktig å skape trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... for samtale, og å bruke åpne spørsmål som gir barnet mulighet til å uttrykke seg fritt.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør fokusere på å bygge trygghet, tillit og kommunikasjonsferdigheter. Barnet kan ha nytte av samtaler med voksne som lytter aktivt, bekrefter følelsene og hjelper barnet å finne ord for det som er vanskelig. Lekbaserte aktiviteter, fortellinger eller bruk av bilder kan være innganger for barn som strever med å snakke direkte om følelser.

Samarbeid mellom hjem og skole er viktig for å sikre at barnet har flere trygge voksne å henvende seg til.

Brukerperspektivet

Fra barnets perspektiv kan det være både en lettelse og en sårbarhet å dele bekymringer. Barn som opplever at voksne tar dem på alvor, kan føle seg verdifulle og trygge. Dersom de møtes med bagatellisering eller kritikk, kan de oppleve seg avvist og trekke seg tilbake.

For foreldre kan det være en styrke å ha et barn som deler hvordan det har det, men også utfordrende å håndtere barnets negative følelser. Noen foreldre kan føle usikkerhet på hvordan de best kan møte barnet, mens andre opplever stolthet over barnets åpenhet.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til skole og senere til mellomtrinnet er kritiske faser hvor barnets evne til å dele bekymringer kan bli satt på prøve. Nye miljøer, økt faglig press og endrede sosiale konstellasjoner kan skape usikkerhet. Dersom barnet i disse fasene mangler en fortrolig voksen, øker risikoen for at vansker forblir skjult.

Etisk refleksjon

Å vurdere et barns evne til å dele følelser krever stor etisk bevissthet. Vi må være oppmerksomme på at barn har ulik tillit til voksne, og at kulturelle forskjeller kan påvirke hvordan barn uttrykker seg. Barnet må møtes med respekt, uten press, og med forståelse for at åpenhet ofte tar tid. Medvirkning innebærer at barnet selv får bestemme hvor mye det ønsker å dele.

Relevante problemstillinger

• Har barnet erfaringer med voksne som lytter og tar bekymringer på alvor?
• Viser barnet forskjell i åpenhet hjemme, på skolen og sammen med andre voksne?
• Hindrer språk, ordforråd eller kognitive vansker barnet i å uttrykke seg?
• Kan barnet ha opplevd negative reaksjoner tidligere, som gjør det utrygt å dele følelser?
• Hvilken betydning har familiens kommunikasjon og samspill for barnets åpenhet?