Selvstendig lek – et uttrykk for trygghet, konsentrasjon og indre liv

Selvstendig lek er en viktig del av barns utvikling i alderen 1–2 år. Det gir barnet mulighet til å utforske verden i sitt eget tempo, bearbeide inntrykk, og bygge indre struktur og selvregulering. Når barnet leker godt alene, viser det både emosjonell trygghet og utviklingsmessig modenhet. Selvstendig lek danner et fundament for konsentrasjon, utholdenhet og selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... senere i livet. Det er derfor viktig å være oppmerksom på både tilstedeværelse og fravær av denne typen lek, og hva det kan fortelle om barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Et barn som ikke mestrer å leke alene, får færre muligheter til å utforske, bearbeide og regulere seg selv. Det blir mer avhengig av voksne for stimuli og støtte, og får mindre tid til å være i egen aktivitet. Dette kan føre til lavere selvstendighet, økt frustrasjon og mindre konsentrasjon i hverdagen. Personalet kan oppleve at barnet krever mye oppmerksomhet og blir fort urolig når det ikke er i direkte kontakt med voksne.

Ved god fungering

Et barn som leker godt alene, får anledning til å fordype seg, utforske og oppleve mestring på egen hånd. Det utvikler evne til konsentrasjon og selvregulering, og lærer seg å håndtere stillhet og indre prosesser. Barn som har rom for og glede av selvstendig lek, fremstår ofte som trygge, nysgjerrige og kreative. Selvstendig lek bidrar også til balanse i barnegruppen og gir barnet kontroll over egen aktivitet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Hvis barnet over tid ikke viser evne eller vilje til å leke alene, kan det tyde på utrygghet, umodenhet eller underliggende vansker. Barnet kan utvikle lav frustrasjonstoleranse, bli overavhengig av andres tilstedeværelse, og få svekket evne til selvstendig problemløsning. Dette kan få konsekvenser for skoleforberedthet, sosial fungering og emosjonell regulering senere i barndommen.

Ved god fungering

Barn som tidlig viser glede og mestring i selvstendig lek, utvikler ofte bedre evne til å konsentrere seg, tåle venting og være selvstendige. De blir i stand til å fordype seg, følge egne interesser, og bygge indre struktur for læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og refleksjon. Selvstendig lek i tidlig alder har positiv sammenheng med kognitiv utvikling, språk, fantasi og problemløsning.

Observasjon og kartlegging

For å vurdere barnets evne til selvstendig lek, bør du observere:

• Hvor ofte barnet starter egen lek uten voksenstøtte
• Varigheten og kvaliteten på den selvstendige leken
• Om leken har mening, struktur og variasjon
• Hvordan barnet håndterer forstyrrelser og skifter mellom lek og andre aktiviteter
• Om barnet viser glede og engasjement i egen lek

Kartleggingen bør inkludere foreldres beskrivelser av lek hjemme.

Tiltak for å bedre fungeringen

Hvis barnet strever med å leke alene, kan følgende tiltak være aktuelle:

• Tilrettelegge for rolige lekesoner med lite støy og visuell forstyrrelse
• Gi barnet mulighet til å velge mellom kjente og trygge leker
• Modellere enkel lek og gradvis trekke deg tilbake for å fremme selvstendighet
• Legge til rette for faste rutiner og kjent struktur i lekemiljøet
• Trygge barnet gjennom stabil voksenkontakt og emosjonell tilgjengelighet
• Veilede foreldre i hvordan de kan støtte selvstendig lek hjemme

Tiltak må tilpasses barnets behov, og ta hensyn til både utviklingsnivå og temperament.

Brukerperspektivet

Foreldrene kan ofte ha ulike opplevelser av barnets evne til å leke alene. Noen tolker det som et positivt tegn på selvstendighet, mens andre opplever det som tilbaketrekning. Din oppgave er å lytte, utforske og avklare hva leken faktisk uttrykker. Spør foreldrene hva barnet gjør når det er alene, hvordan det reagerer på avbrudd, og om det viser glede i egen aktivitet. Del gjerne observasjoner og veiled i hvordan foreldrene kan støtte videre utvikling – for eksempel ved å skape forutsigbare lekerammer og respektere barnets lekesoner.

Kritiske overganger og kritiske faser

Barnets evne til å leke alene kan påvirkes i sårbare faser, som:

• Barnehagestart eller bytte av avdeling
• Sykdom, dårlig søvnGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜ eller lav allmenntilstand
• Store endringer i hjemmet (f.eks. flytting, nye søsken, separasjonSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜)
• Ved personellbytter i barnehagen eller andre brudd i tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜

I slike faser kan selvstendig lek avta midlertidig. Ved vedvarende endring i lekemønster bør det vurderes om barnet opplever emosjonell utrygghet eller utviklingsmessige utfordringer.

Etisk refleksjon

Selvstendig lek kan både være uttrykk for trygghet og for tilbaketrekning. Som fagperson må du derfor være varsom med å tolke barnets lek ensidig. Noen barn trenger mer tid og tilrettelegging for å leke alene, mens andre bruker det som en måte å regulere seg selv på. Det er viktig å se barnet i kontekst og unngå å sammenligne med andres tempo eller stil. I møte med foreldre må du formidle balansen mellom støtte og frihet – barnet trenger både trygg voksenkontakt og mulighet for egen utforsking.

Relevante problemstillinger

• Har barnet trygg nok tilknytning til å våge å være alene i lek?
• Får barnet tilstrekkelig stimulering og variasjon i lekemiljøet?
• Er det tegn på emosjonell utrygghet, sansevansker eller utviklingsforstyrrelser?
• Hvordan fungerer barnets lek hjemme – er det samsvar med barnehagens observasjoner?
• Opplever barnet glede og mestring i selvstendig lek, eller virker det passivt og tilbaketrukket?