Sosial kontakt i tidlig alder – en indikator på trygghet og utvikling

For barn i alderen 1–2 år er sosial utvikling i startfasen, men allerede på dette stadiet er det mulig å observere hvordan barnet forholder seg til andre barn. Selv om lek i denne alderen ofte er parallell og ikke alltid preget av direkte samspill, vil et barn som trives sosialt vise interesse for jevnaldrende, følge etter andre barn, smile, le og forsøke å imitere. Sosial interesse og deltagelse er nært knyttet til trygghet, emosjonell regulering og tidlige samspillsferdigheter, og fungerer som en tidlig indikator på hvordan barnet utvikler relasjoner. Barn som trekker seg sosialt tilbake, kan være i risiko for senere utviklingsvansker, og det er viktig å fange opp dette tidlig.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som er sosialt tilbaketrukket eller viser liten interesse for andre barn, risikerer å havne utenfor fellesskapet. Det får færre erfaringer med turtaking, samspill og konflikthåndtering. Slike barn oppleves ofte som «usynlige» i barnegruppen, og får mindre naturlig språklig og emosjonell stimulans i lek. Utrygghet, reguleringsvansker eller tidligere negative erfaringer kan ligge til grunn, og barnets sosiale utvikling stagnerer. Dette kan føre til økt frustrasjon eller passivitet også i andre deler av hverdagen.

Ved god fungering

Et barn som liker å være sammen med andre barn, opplever sosial glede og mestring i fellesskapet. Det søker kontakt, responderer på andres initiativ og deltar i utforskende lek. Dette styrker barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ av empati, språk og sosiale ferdigheter. Barnet lærer grunnleggende prinsipper for samspill og bygger erfaringer som skaper trygghet og tilhørighet. God sosial fungering i barnehagen legger også grunnlaget for videre utvikling i skole og fritid.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende sosial tilbaketrekning i barnehagealder kan føre til økt risiko for isolasjon, lav selvfølelse og vansker med relasjonsbygging senere i livet. Barnet kan utvikle en negativ forståelse av sosialt samspill, og trekke seg enda mer tilbake ved motgang. Sosial passivitet i tidlig alder er også assosiert med språkforsinkelser og lavere emosjonell kompetanse. Uten tiltak kan dette utvikle seg til mer omfattende tilknytnings- eller reguleringsvansker.

Ved god fungering

Sosial interesse og deltakelse fremmer utvikling av viktige ferdigheter som samarbeid, språk og emosjonell forståelse. Barn som tidlig viser glede i samspill, er ofte bedre rustet til å håndtere utfordringer i skolealder. De utvikler evne til å forstå andres perspektiv, etablere vennskap og navigere i sosiale situasjoner. Sosial fungering i tidlig barnehagealder gir et sterkt grunnlag for positiv selvutvikling og tilpasning i fellesskap.

Observasjon og kartlegging

Når du skal vurdere barnets sosiale fungering, bør du observere:

• Søker barnet kontakt med andre barn, og hvordan?
• Deltar barnet i parallellek, felles lek eller bare som observatør?
• Hvordan responderer barnet på andres tilnærming – viser det glede, avvisning eller likegyldighet?
• Hvordan reagerer barnet i situasjoner hvor flere barn er samlet, f.eks. samlingsstund eller måltid?
• Er det variasjon i atferden over tid eller i ulike grupper?

Snakk med barnehagepersonalet og sammenlign observasjoner for å sikre bred kartlegging.

Tiltak for å bedre fungeringen

For barn som viser tegn på sosial tilbaketrekning, kan du:

• Sikre trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til voksen i barnehagen som kan støtte barnet inn i lek
• Organisere smågrupper med få barn og tydelig voksenstøtte
• Gi barnet språklige og nonverbale verktøy for samspill
• Veilede personalet i hvordan de kan fremme sosial kontakt gjennom struktur og tilrettelegging
• Skape jevnlige og trygge møteplasser for lek og sosial trening
• Involvere foreldrene og jobbe med hjemme-barnhage-overgang for å redusere stress

Tiltak bør tilpasses barnets utviklingsnivå og bygge på trygghet og repetisjon.

Brukerperspektivet

Foreldre legger ofte merke til hvordan barnet forholder seg til andre. Noen kan uttrykke bekymring, mens andre kan oppfatte barnet som «rolig» eller «forsiktig» uten å se det som problematisk. Din oppgave er å lytte til foreldrenes forståelse, og invitere dem inn i refleksjon rundt barnets sosiale utvikling. Hvordan trives barnet hjemme med søsken eller andre barn? Hvordan reagerer det i ukjente situasjoner? Involver foreldrene i å finne gode støtteordninger og fremhev ressursene de selv har i barnets sosialiseringsprosess.

Kritiske overganger og kritiske faser

Tilvenning til barnehagen er en særlig sårbar fase for barns sosiale utvikling. Dersom barnet møter lite støtte, uforutsigbare voksne eller har negative erfaringer i lek, kan det føre til sosial tilbaketrekning. Personalbytter, endringer i barnegruppen eller overganger mellom avdelinger kan også skape usikkerhet. For noen barn vil også livshendelser hjemme – som samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜ eller psykisk uhelse – redusere kapasiteten til sosial deltakelse. Disse overgangene krever økt tilstedeværelse og stabil voksenstøtte.

Etisk refleksjon

Å vurdere barns sosiale fungering krever varsomhet. Mange barn trenger mer tid, og det finnes store variasjoner i hvordan barn uttrykker sosial interesse. Det er viktig å skille mellom sjenanse, forsiktighet og bekymringsfull sosial tilbaketrekning. Unngå å stemple barnet som «utenfor» eller «annerledes». I stedet bør du rette fokuset mot hvordan miljøet rundt barnet kan gjøre det lettere for barnet å delta. Dette er også etisk viktig i møte med foreldre – vær tydelig på at du ønsker å forstå barnet, ikke dømme det.

Relevante problemstillinger

• Har barnet vist sosial interesse tidligere, eller er tilbaketrekningen ny?
• Hvordan opplever foreldrene barnets sosiale utvikling hjemme?
• Er det trygge voksne i barnehagen som støtter barnet inn i samspill?
• Har barnet språklige eller sensoriske utfordringer som hemmer sosial deltakelse?
• Er det sosiale miljøet i barnegruppen inkluderende og tilpasset barnets behov?