Barnet liker å være sammen med andre barn i barnehagen

Er ikke sosialt tilbaketrukket / sjenert

Svært god fungering

Barnet viser stor interesse for andre barn, oppsøker jevnaldrende aktivt og deltar i sosial lek tilpasset alder og utvikling. Det viser glede i samspill, tar initiativ og responderer positivt på invitasjoner. Barnet fremstår sosialt trygg, åpen og nysgjerrig, og har etablert tidlige relasjoner i barnegruppen.

God fungering

Barnet liker å være sammen med andre barn og deltar i korte eller parallelle lekeaktiviteter. Det responderer positivt på andres initiativ og viser sosial interesse. Barnet trenger noe støtte i samspill, men fremstår trygg og tilgjengelig i barnegruppen, uten tegn på sosial tilbaketrekning.

Adekvat fungering

Barnet viser noe interesse for andre barn, men tar sjelden initiativ til sosial kontakt. Det observerer gjerne andres lek og kan delta med støtte fra voksen. Barnet fremstår noe sosialt forsiktig, men ikke bekymringsfullt tilbaketrukket. Relasjonsutviklingen virker å være i gang, men langsom.

Dårlig fungering

Barnet er ofte sosialt tilbaketrukket, viser liten interesse for andre barn og holder seg for seg selv. Det responderer svakt på andres initiativ og deltar sjelden i lek eller samspill. Barnet kan fremstå engstelig, passivt eller uinteressert i sosial kontakt, og har begrenset sosial utvikling.

Kritisk fungering

Barnet unngår konsekvent kontakt med andre barn, viser tegn på sosial isolasjon og har ingen tydelige relasjoner i barnegruppen. Det viser sterk sosial engstelse eller er gjennomgående passivt. Barnets adferd tyder på alvorlige relasjonsvansker eller emosjonelle utfordringer som krever tett oppfølging.

Annonse

Sosial kontakt i tidlig alder – en indikator på trygghet og utvikling

For barn i alderen 1–2 år er sosial utvikling i startfasen, men allerede på dette stadiet er det mulig å observere hvordan barnet forholder seg til andre barn. Selv om lek i denne alderen ofte er parallell og ikke alltid preget av direkte samspill, vil et barn som trives sosialt vise interesse for jevnaldrende, følge etter andre barn, smile, le og forsøke å imitere. Sosial interesse og deltagelse er nært knyttet til trygghet, emosjonell regulering og tidlige samspillsferdigheter, og fungerer som en tidlig indikator på hvordan barnet utvikler relasjoner. Barn som trekker seg sosialt tilbake, kan være i risiko for senere utviklingsvansker, og det er viktig å fange opp dette tidlig.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som er sosialt tilbaketrukket eller viser liten interesse for andre barn, risikerer å havne utenfor fellesskapet. Det får færre erfaringer med turtaking, samspill og konflikthåndtering. Slike barn oppleves ofte som «usynlige» i barnegruppen, og får mindre naturlig språklig og emosjonell stimulans i lek. Utrygghet, reguleringsvansker eller tidligere negative erfaringer kan ligge til grunn, og barnets sosiale utvikling stagnerer. Dette kan føre til økt frustrasjon eller passivitet også i andre deler av hverdagen.

Ved god fungering

Et barn som liker å være sammen med andre barn, opplever sosial glede og mestring i fellesskapet. Det søker kontakt, responderer på andres initiativ og deltar i utforskende lek. Dette styrker barnets utvikling av empati, språk og sosiale ferdigheter. Barnet lærer grunnleggende prinsipper for samspill og bygger erfaringer som skaper trygghet og tilhørighet. God sosial fungering i barnehagen legger også grunnlaget for videre utvikling i skole og fritid.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende sosial tilbaketrekning i barnehagealder kan føre til økt risiko for isolasjon, lav selvfølelse og vansker med relasjonsbygging senere i livet. Barnet kan utvikle en negativ forståelse av sosialt samspill, og trekke seg enda mer tilbake ved motgang. Sosial passivitet i tidlig alder er også assosiert med språkforsinkelser og lavere emosjonell kompetanse. Uten tiltak kan dette utvikle seg til mer omfattende tilknytnings- eller reguleringsvansker.

Ved god fungering

Sosial interesse og deltakelse fremmer utvikling av viktige ferdigheter som samarbeid, språk og emosjonell forståelse. Barn som tidlig viser glede i samspill, er ofte bedre rustet til å håndtere utfordringer i skolealder. De utvikler evne til å forstå andres perspektiv, etablere vennskap og navigere i sosiale situasjoner. Sosial fungering i tidlig barnehagealder gir et sterkt grunnlag for positiv selvutvikling og tilpasning i fellesskap.

Observasjon og kartlegging

Når du skal vurdere barnets sosiale fungering, bør du observere:

  • Søker barnet kontakt med andre barn, og hvordan?
  • Deltar barnet i parallellek, felles lek eller bare som observatør?
  • Hvordan responderer barnet på andres tilnærming – viser det glede, avvisning eller likegyldighet?
  • Hvordan reagerer barnet i situasjoner hvor flere barn er samlet, f.eks. samlingsstund eller måltid?
  • Er det variasjon i atferden over tid eller i ulike grupper?

Snakk med barnehagepersonalet og sammenlign observasjoner for å sikre bred kartlegging.

Tiltak for å bedre fungeringen

For barn som viser tegn på sosial tilbaketrekning, kan du:

  • Sikre trygg tilknytning til voksen i barnehagen som kan støtte barnet inn i lek
  • Organisere smågrupper med få barn og tydelig voksenstøtte
  • Gi barnet språklige og nonverbale verktøy for samspill
  • Veilede personalet i hvordan de kan fremme sosial kontakt gjennom struktur og tilrettelegging
  • Skape jevnlige og trygge møteplasser for lek og sosial trening
  • Involvere foreldrene og jobbe med hjemme-barnhage-overgang for å redusere stress

Tiltak bør tilpasses barnets utviklingsnivå og bygge på trygghet og repetisjon.

Brukerperspektivet

Foreldre legger ofte merke til hvordan barnet forholder seg til andre. Noen kan uttrykke bekymring, mens andre kan oppfatte barnet som «rolig» eller «forsiktig» uten å se det som problematisk. Din oppgave er å lytte til foreldrenes forståelse, og invitere dem inn i refleksjon rundt barnets sosiale utvikling. Hvordan trives barnet hjemme med søsken eller andre barn? Hvordan reagerer det i ukjente situasjoner? Involver foreldrene i å finne gode støtteordninger og fremhev ressursene de selv har i barnets sosialiseringsprosess.

Kritiske overganger og kritiske faser

Tilvenning til barnehagen er en særlig sårbar fase for barns sosiale utvikling. Dersom barnet møter lite støtte, uforutsigbare voksne eller har negative erfaringer i lek, kan det føre til sosial tilbaketrekning. Personalbytter, endringer i barnegruppen eller overganger mellom avdelinger kan også skape usikkerhet. For noen barn vil også livshendelser hjemme – som samlivsbrudd, rus eller psykisk uhelse – redusere kapasiteten til sosial deltakelse. Disse overgangene krever økt tilstedeværelse og stabil voksenstøtte.

Etisk refleksjon

Å vurdere barns sosiale fungering krever varsomhet. Mange barn trenger mer tid, og det finnes store variasjoner i hvordan barn uttrykker sosial interesse. Det er viktig å skille mellom sjenanse, forsiktighet og bekymringsfull sosial tilbaketrekning. Unngå å stemple barnet som «utenfor» eller «annerledes». I stedet bør du rette fokuset mot hvordan miljøet rundt barnet kan gjøre det lettere for barnet å delta. Dette er også etisk viktig i møte med foreldre – vær tydelig på at du ønsker å forstå barnet, ikke dømme det.

Relevante problemstillinger

  • Har barnet vist sosial interesse tidligere, eller er tilbaketrekningen ny?
  • Hvordan opplever foreldrene barnets sosiale utvikling hjemme?
  • Er det trygge voksne i barnehagen som støtter barnet inn i samspill?
  • Har barnet språklige eller sensoriske utfordringer som hemmer sosial deltakelse?
  • Er det sosiale miljøet i barnegruppen inkluderende og tilpasset barnets behov?

Vi trenger din hjelp!

Legg igjen en kommentar