Barnet mestrer å reise alene på reiser som foreldrene anser som trygge
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser trygghet og selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... i å reise alene, for eksempel til skole, trening eller besøk. Det følger avtaler, orienterer seg, håndterer uforutsette hendelser og vet hvem det skal kontakte ved behov. Foreldrene har tillit til barnets vurderingsevne.
God fungering
Barnet kan reise alene i kjente omgivelser, men trenger av og til bekreftelse eller veiledning. Det følger stort sett avtaler og viser ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,.... Foreldrene føler seg trygge på at barnet klarer seg, men gir fortsatt noen rammer og oppfølging.
Adekvat fungering
Barnet kan reise alene i trygge og oversiktlige situasjoner, men trenger detaljerte instrukser og forberedelse. Det kan bli usikkert eller stresset ved avvik. Foreldrene tillater kun reising under strengt tilsyn eller i svært kjente omgivelser.
Dårlig fungering
Barnet viser usikkerhet og motstand mot å reise alene, selv i kjente situasjoner. Det glemmer avtaler, tar lite initiativ, og klarer ikke håndtere utfordringer underveis. Foreldrene vegrer seg for å la barnet reise uten følge, og opplever barnet som lite selvstendig.
Kritisk fungering
Barnet mestrer ikke å reise alene, og det utgjør en risiko om det prøver. Det kan rote seg bort, ikke vite hvem det skal kontakte, eller handle impulsivt. Foreldrene oppgir lav tillit til barnets evne til å ta vare på seg selv uten tett oppfølging.
Barnets evne til å reise alene i 10–14-årsalderen
Å kunne reise alene i trygge omgivelser – som til skolen, fritidsaktiviteter eller avtaler – er en viktig del av barnets vei mot selvstendighet. I denne alderen er det vanlig at barn begynner å utforske nærområder alene, under forutsetning av at foreldrene vurderer det som trygt. Evnen til å gjennomføre slike reiser handler om modenhet, ansvar og trygghet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Barn som ikke mestrer å reise alene, kan oppleve seg selv som hjelpeløse eller avhengige. De kan miste muligheter for deltakelse i sosiale og fritidsrelaterte aktiviteter. Dette kan også legge økt press på foreldre og begrense barnets frihet. Usikkerhet, angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ eller manglende opplæring kan ligge til grunn.
Ved god fungering
Barn som får reise alene i trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet..., utvikler tillit til egne evner og får økt mestringsfølelse. Det gir barnet erfaring med å planlegge, følge avtaler og håndtere uforutsette hendelser. Slike ferdigheter styrker selvstendighet, struktur og sosial deltakelse.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Over tid kan manglende erfaring med å klare seg alene svekke barnets evne til å møte krav og forventninger i ungdomstiden. Det kan hemme utviklingen av selvstendighet og gjøre overgangen til voksenlivet mer krevende. I noen tilfeller kan det være uttrykk for overbeskyttelse, sosial angst eller utviklingsvansker.
Ved god fungering
Evne til å reise alene gir økt handlingsrom og styrker barnets ferdigheter i å orientere seg, ta initiativ og løse problemer. Det bygger ansvarsfølelse og tillit – både hos barnet og hos foreldrene. Dette er en sentral del av forberedelsen på større grad av uavhengighet i ungdomsårene.
Hvordan du kan observere og kartlegge
Snakk med barnet om det pleier å reise alene, hvor, hvordan og om det opplever seg selv som trygg. Spør også om barnet vet hva det skal gjøre om noe går galt. Innhent informasjon fra foreldre om deres tillit til barnets ferdigheter. Vurder barnets evne til å følge instrukser, holde avtaler og håndtere uforutsette hendelser.
Tiltak for å bedre fungeringen
Start med korte, oversiktlige reiser med tett oppfølging og god planlegging. Bruk kart, avtaler og kontaktpunkter for å trygge barnet og foreldrene. Veiled foreldrene i hvordan de gradvis kan slippe barnet mer fri, uten å frata det tryggheten. Ved tegn på angst, utviklingsforstyrrelser eller manglende tillit mellom barn og foreldre, vurder behov for tiltak fra skole, helsetjeneste eller andre aktuelle tjenester.
Relevante spørsmål/hypoteser
- Har barnet fått opplæring i hvordan det skal ferdes trygt alene?
- Er barnet modent og trygg nok til å håndtere små avvik eller utfordringer?
- Har foreldrene tillit til barnets evner og gitt det nødvendige handlingsrom?
- Er det psykiske vansker eller utviklingsutfordringer som begrenser selvstendighet?
- Er barnet sosialt isolert, eller får det muligheter for å prøve seg i trygge rammer?