Barnet mestrer å samarbeide med andre barn i barnehagen, når de leker sammen
Forstå og vurder en konkret situasjon, ressurs eller belastning.
Samarbeid i lek utvikles gradvis gjennom barnehagealderen. Vurder barnets deltakelse i lys av alder, språk, regulering, gruppedynamikk og voksenstøtte.
Kort forklart
At barnet mestrer å samarbeide med andre barn i lek, er en viktig sosial ressurs. Samarbeid kan være å følge et annet barns initiativ, dele oppmerksomhet, bytte på roller, vente litt, bidra med egne ideer og finne tilbake til leken etter uenighet. Hva som er realistisk å forvente avhenger av alder, språk, regulering og erfaring. Små barn trenger ofte mye voksenstøtte, og parallell lek eller korte øyeblikk med felles lek kan være helt utviklingsmessig naturlig.
Avgrensning, normalvariasjon og kontekst
Samarbeid i lek skal ikke vurderes som en fast egenskap ved barnet. Lekens innhold, hvem som deltar, gruppestørrelse, tempo, språkkrav og hvor trygt barnet føler seg, påvirker hva barnet får til. Et barn kan fungere godt med én kjent lekepartner og streve i større eller mer uoversiktlige grupper.
Det er heller ikke et mål at barnet alltid skal dele, gi etter eller tilpasse seg andre. God sosial fungering innebærer også å kunne uttrykke egne ønsker, sette grenser og søke hjelp når leken blir vanskelig. Vurder derfor gjensidighet, deltakelse og fleksibilitet over tid, ikke hvor lydig eller konfliktfri barnet fremstår.
Hvordan området kan komme til uttrykk
Samarbeid kan komme til uttrykk ved at barnet følger etter et annet barn i leken, imiterer, gir eller tar imot en leke, venter kort på tur, deltar i en enkel felles aktivitet eller holder en rolle i leken en stund. Hos eldre barnehagebarn kan samarbeidet bli mer verbalt og komplekst, med felles planer, rollefordeling, regler og forhandling om hvordan leken skal utvikle seg.
Når samarbeid er vanskelig, kan barnet gripe leker, holde fast ved egen idé, forlate leken, bli sterkt frustrert eller misforstå hva andre barn forsøker å formidle. Andre barn kan bli passive eller stadig gi etter for å få være med. Begge deler bør utforskes, fordi samarbeid handler om gjensidighet, ikke bare om hvor lite konflikt det er.
Praksisnære eksempler på fungering
God fungering kan være at barnet på sitt utviklingsnivå klarer å være i lek med andre, tåler at andre påvirker det som skjer og kan ta imot støtte når samspillet blir krevende. Hos små barn kan korte sekvenser med felles oppmerksomhet være tilstrekkelig, mens eldre førskolebarn ofte kan holde felles lek gående over lengre tid.
Bekymringen øker når barnet over tid får svært få positive erfaringer med jevnaldrende, gjentatte ganger havner i konflikter det ikke kommer ut av, eller trekker seg så mye unna at det mister ønsket deltakelse. Da bør en undersøke både barnets ferdigheter og hvordan barnehagen organiserer lek, grupper og voksenstøtte.
Betydning for barnet her og nå og over tid
Lek med andre barn gir erfaring med gjensidighet, språk, problemløsning, følelser og egne og andres grenser. Når barnet får lykkes i felles lek, kan det styrke opplevelsen av tilhørighet og gi flere muligheter til å utvikle vennskap og sosial trygghet.
Vedvarende vansker kan bli belastende dersom barnet ofte avvises, får en fastlåst rolle eller opplever at lek stadig ender i konflikt. Samtidig er det viktig å unngå å gjøre framtidsprognoser ut fra lek i én utviklingsfase. Barns sosiale ferdigheter er i utvikling og påvirkes sterkt av relasjoner, miljø og støtte.
Alder, utvikling og kritiske overganger
Hos ett- og toåringer er mye lek fortsatt individuell eller parallell, og samarbeid viser seg ofte i korte glimt: barna følger hverandre, imiterer, deler oppmerksomhet om noe eller deltar i en enkel aktivitet sammen. Turtaking, deling og regulering er fortsatt svært umodne ferdigheter, og voksenstøtte er vanlig og forventelig.
I tre- til femårsalderen blir felles lek ofte mer sammenhengende. Barnet kan gradvis holde på en felles idé, fordele roller, forklare ønsker og forhandle om regler. Også her er variasjonen stor, og barn kan trenge mye støtte i følelsesintense eller komplekse situasjoner. Utvikling over tid er viktigere enn en fast forventning knyttet til alder alene.
Belastning, sårbarhet og risiko
Språk- og kommunikasjonsvansker, sansebelastning, oppmerksomhets- eller reguleringsvansker, tretthet, engstelse eller andre utviklingsforskjeller kan gjøre samarbeid vanskeligere. Barn som nylig har begynt i barnehagen, byttet avdeling eller står i andre belastninger, kan også ha mindre kapasitet til komplekst samspill i en periode.
En annen risiko er at barnet blir forstått som problemet når vansken egentlig ligger i gruppedynamikken eller rammene. Store grupper, lite tilgjengelige voksne, lite passende lekemateriell eller etablerte mønstre med avvisning kan begrense barnets muligheter til å lykkes, uavhengig av individuelle ferdigheter.
Ressurser og beskyttelsesfaktorer
Barnets interesser, humor, språk, fantasi og tidligere gode erfaringer med andre barn kan brukes som inngang til samarbeid. En trygg lekepartner eller en liten gruppe kan gjøre det lettere å utvikle gjensidighet enn en stor og uoversiktlig barnegruppe.
Tilgjengelige voksne er en viktig ressurs når de klarer å støtte uten å overta. De kan hjelpe barna med å forstå hverandres initiativ, sette ord på ønsker, vente litt, reparere etter konflikt og finne tilbake til leken. Forutsigbare rammer og tid til sammenhengende lek øker også muligheten for mestring.
Mønster, omfang og utvikling over tid
Se etter mønster over tid og på tvers av lekesituasjoner. Hvem samarbeider barnet godt med? Når oppstår konfliktene? Er det forskjell på frilek og mer strukturerte aktiviteter, på store og små grupper eller på kjent og nytt lekemateriell?
Legg også merke til hva som skjer etter at leken stopper opp. Finner barnet tilbake til samspillet med litt støtte, søker det en annen aktivitet, eller blir konfliktene langvarige og gjentakende? Variasjon mellom situasjoner kan gi viktig informasjon om hvilke betingelser som hjelper barnet.
Hva bør utforskes?
Utforsk hva barnet liker å leke med, hvem det søker mot og hva som skjer når et annet barn vil noe annet. For små barn vil observasjon være sentralt, mens eldre barnehagebarn også kan fortelle hva som er morsomt, vanskelig eller urettferdig i leken.
Undersøk samtidig hvordan de voksne legger til rette: får barnet tilgang til små grupper, nok tid, passende materiell og hjelp når leken blir fastlåst? Ved vedvarende vansker kan det også være relevant å se nærmere på språk, kommunikasjon, regulering, sanser og andre utviklingsforhold.
Perspektiver og medvirkning
Barnets perspektiv kan komme fram gjennom hvor det oppholder seg, hvem det søker, hva det gjør når leken bryter sammen og om det forsøker å komme tilbake. Eldre barn kan ofte si noe om hvem de liker å leke med, om de får bestemme noe og hva som pleier å skje når de blir uenige.
Foreldre og barnehage kan oppleve barnets samarbeidsevne ulikt. Et barn kan fungere godt med søsken eller kjente barn hjemme, men streve i en større gruppe. Slike forskjeller bør brukes til å forstå hvilke rammer som støtter barnet, ikke til å avgjøre hvilken voksen som har den riktige beskrivelsen.
Observasjon og informasjonsinnhenting
Beskriv konkrete situasjoner fremfor å bruke generelle merkelapper. «Barnet tok bilen tilbake da et annet barn endret leken, gråt og søkte en voksen» er mer informativt enn «barnet samarbeider dårlig». Noter hvem som deltok, hva leken handlet om, hva som skjedde før konflikten og hvordan voksne og andre barn svarte.
Opplysninger fra foreldre og barnehagepersonale kan vise om mønsteret går igjen på flere arenaer. Skill mellom det som er observert, barnets eller foreldrenes forklaring og fagpersonens hypoteser om hvorfor samspillet blir vanskelig.
Alternative forståelser
Et barn som ikke samarbeider i en konkret lek kan være for lite til å forstå forventningen, ha en annen lekidé, mangle språk til å forhandle eller være trøtt og overbelastet. Det kan også være utrygt i gruppen, ha erfaring med å bli avvist eller trenge mer voksenstøtte for å komme inn i leken.
Parallell lek hos små barn er ikke det samme som sosial tilbaketrekning. Hyppige konflikter om leker kan være aldersadekvate og handler ofte om umoden turtaking og regulering. Ved mer vedvarende vansker bør mulige forklaringer prøves mot barnets utvikling, situasjon og hva som faktisk hjelper.
Analyse- og vurderingsmomenter
Vurder samarbeidet i lek sammen med alder, språk, regulering, lekekompetanse, relasjoner og barnehagens rammer. Det taler for en situasjonsavhengig utfordring dersom barnet får til godt samspill med enkelte barn eller i mindre grupper, men strever når leken blir kompleks eller gruppen stor.
Et mer gjennomgående mønster på tvers av situasjoner kan gi grunn til å undersøke barnets støttebehov nærmere. Analysen bør samtidig vise hva omgivelsene gjør for å gi barnet reelle muligheter til lek og inkludering. Barnets atferd skal ikke tolkes isolert fra lekemiljøet.
Målretning, tegn på positiv utvikling og støttebehov
Når barnet allerede har gode samarbeidsferdigheter, kan målet være å bevare lekearenaer der barnet får bruke egne initiativ, være fleksibelt og oppleve gjensidig glede uten å få ansvar for å regulere hele gruppen.
Når barnet strever, kan retningen være flere positive erfaringer med felles lek på et nivå barnet mestrer. Tegn på framgang kan være lengre sekvenser med felles oppmerksomhet, mindre behov for vokseninngrep, lettere turtaking eller at barnet raskere finner tilbake til leken etter en konflikt.
Etiske og profesjonelle hensyn
Det er lett å gjøre samarbeidsevne til et spørsmål om hvor «greit» barnet er for andre. Unngå merkelapper som vanskelig, egoistisk eller lite sosial. Barn skal kunne ha egne ønsker, protestere og velge bort lek uten at dette i seg selv blir gjort til et problem.
Vær også oppmerksom på makt i barnegruppen. Et barn som alltid gir etter kan se samarbeidsvillig ut, men kan samtidig ha liten innflytelse. God vurdering handler derfor om gjensidighet, deltakelse og mulighet til å sette grenser, ikke bare fravær av konflikt.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.