Barnet trives i barnehagen
Svært god fungering
Barnet trives godt i barnehagen, deltar aktivt i lek og samspill, viser trygghet i overganger, og har en god relasjon til ansatte og jevnaldrende.
God fungering
Barnet tilpasser seg barnehagemiljøet godt, deltar i aktiviteter, men kan trenge litt støtte i nye situasjoner eller i overganger mellom hjem og barnehage.
Adekvat fungering
Barnet trives delvis i barnehagen, men kan vise uro, tilbaketrekning eller vansker med tilpasning i enkelte situasjoner, som ved henting eller måltider.
Dårlig fungering
Barnet viser tegn på mistrivsel, som gråt ved levering, vansker med å delta i aktiviteter, eller fravær av engasjement i samspill med andre barn og voksne.
Kritisk fungering
Barnet trives dårlig i barnehagen, viser vedvarende tegn på stress eller uro, og opplever betydelige utfordringer med tilpasning og trygghet i miljøet.
Artikkel

Barnehagen spiller en sentral rolle i barnets utvikling i alderen 1-2 år, da det er en arena for læring, sosialt samspill og selvstendighet. Et godt barnehagemiljø gir barnet mulighet til å utforske, leke og utvikle relasjoner med både jevnaldrende og voksne, noe som styrker barnets kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn som trives i barnehagen, opplever glede, trygghet og læring gjennom daglige aktiviteter og samspill. Dette gir foreldrene trygghet og bidrar til en god balanse mellom arbeid og familieliv. Hvis barnet derimot har utfordringer med å tilpasse seg barnehagemiljøet, kan det føre til stress og bekymring for både barnet og foreldrene, og det kan påvirke barnets trivsel og utvikling.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Barnets opplevelser i barnehagen legger grunnlaget for videre læring, sosial deltakelse og selvregulering. Et positivt barnehagemiljø bidrar til bedre tilpasning i skole og andre sosiale settinger senere. Hvis barnet opplever vedvarende vansker i barnehagen, kan det føre til utfordringer med trygghet, relasjoner og selvfølelse, noe som kan kreve ekstra støtte fra foreldrene og fagpersoner.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere barnets atferd og trivsel i barnehagen, inkludert dets deltakelse i lek og interaksjon med andre. Vurder hvordan barnet håndterer overganger mellom hjem og barnehage, og om det viser tegn på trygghet og tilpasning i miljøet. Kartlegg også samarbeidet mellom foreldre og barnehage, samt barnehagens evne til å tilrettelegge for barnets individuelle behov.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan støtte barnets tilvenning til barnehagen, blant annet gjennom faste rutiner og forutsigbare overganger.
- Støtte barnehagen i å tilrettelegge et trygt og inkluderende miljø, for eksempel gjennom tilpassede aktiviteter og nær voksenkontakt for barnet.
- Oppmuntre til tett dialog mellom foreldre og barnehagepersonale for å dele informasjon om barnets behov og trivsel.
- Hjelpe familien med å redusere stressfaktorer som kan påvirke barnets tilpasning til barnehagemiljøet.
- Ved vedvarende utfordringer, anbefale ekstra ressurser i barnehagen, som spesialpedagogisk støtte eller veiledning for personalet.
Hypoteser
- Barnets vansker i barnehagen kan skyldes utrygghet i tilvenningsperioden, manglende tilpasning av aktiviteter eller rutiner, eller et behov for mer individuell støtte.
- Foreldrene kan oppleve egne belastninger, som stress eller usikkerhet, som påvirker barnets tilpasning og trygghet i barnehagen.
- Miljøet i barnehagen kan være preget av mye støy, lite struktur eller manglende voksenstøtte, noe som kan gjøre det vanskelig for barnet å finne trygghet.
- Barnet kan ha individuelle utfordringer, som sensitivitet for overstimulering eller forsinkelser i sosial eller emosjonell utvikling, som påvirker dets trivsel i barnehagen.