Barnet trives i barnehagen
Svært god fungering
Barnet viser tydelig glede ved levering i barnehagen, tar initiativ til lek og samspill, og søker både barn og voksne. Det har etablert trygge relasjoner, er utforskende, og deltar aktivt i aktiviteter. Barnet viser trygghet, mestring og tilpasning i barnehagen.
God fungering
Barnet tilpasser seg barnehagehverdagen godt, selv om det kan vise noe utrygghet ved levering eller i nye situasjoner. Det deltar i lek og rutiner, søker kontakt med voksne, og viser gradvis økende trivsel. Barnet trenger noe støtte, men fungerer godt i hovedsak.
Adekvat fungering
Barnet viser varierende trivsel. Det kan være passivt eller tilbaketrukket i perioder, men også ha stunder med glede og engasjement. Barnet deltar i noen aktiviteter, men har ikke etablert stabile relasjoner eller trygghet i miljøet. Det er behov for tett oppfølging.
Dårlig fungering
Barnet viser tydelig utrygghet og mistrivsel. Det gråter mye ved levering, trekker seg unna lek og søker lite kontakt. Det har vansker med å finne ro i rutiner og virker ofte frustrert eller engstelig. Det er bekymring for tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og emosjonell trygghet i barnehagen.
Kritisk fungering
Barnet trives ikke i barnehagen og viser vedvarende og alvorlige tegn på mistrivsel. Det reagerer med panikk eller apati ved levering, er frakoblet eller overaktiv, og har ikke etablert relasjoner til voksne eller barn. Barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... er i fare.
Annonse
Trivsel i barnehagen som grunnlag for trygg utvikling
Når barnet begynner i barnehagen i 1–2-årsalderen, er det ofte første gang det er borte fra sine primære omsorgspersoner over lengre tid. I denne fasen er trygghet, tilknytning og tilhørighet avgjørende for at barnet skal trives. Barnehagen blir et sentralt utviklingsmiljø, og barnets trivsel her gir viktig informasjon om hvordan det tilpasser seg nye situasjoner, etablerer relasjoner og håndterer separasjonSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜.
Å forstå og vurdere barnets trivsel i barnehagen handler ikke bare om å tolke atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,..., men også om å forstå konteksten rundt barnet – både i hjemmet og i barnehagen.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Barn som ikke trives i barnehagen, er ofte i en konstant tilstand av uro eller stress. Det kan gi uttrykk som gråt, tilbaketrekning, irritabilitet eller aggresjon. Mistrivsel påvirker barnets evne til å inngå i lek, delta i samspill og utvikle nye ferdigheter. Det reduserer læringsmulighetene og kan påvirke tilknytningen til både voksne og jevnaldrende. For foreldrene kan barnets mistrivsel føre til skyldfølelse, stress og konflikter rundt barnehagehverdagen.
Ved god fungering
Når barnet trives, danner det trygge relasjoner til voksne, våger å utforske omgivelsene og utvikler ferdigheter gjennom lek og samspill. Trivsel gir barnet emosjonell trygghet og styrker evnen til selvregulering og sosial tilpasning. Barn som trives, viser glede og engasjement, og knytter positive erfaringer til læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og fellesskap. Dette gir barnet en trygg base for videre utvikling, og gir foreldrene trygghet og ro i hverdagen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Langvarig mistrivsel i barnehagen kan føre til at barnet utvikler utrygg tilknytning, sosial tilbaketrekning eller negativ forventning til fellesskap og nye arenaer. Det kan også hemme utviklingen av språk, sosial kompetanse og emosjonell regulering. I noen tilfeller kan det utvikles sekundære vansker, som engstelighetAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, atferdsproblemer eller somatiske symptomer. Dårlig tilpasning i barnehagen kan også være en indikator på større utfordringer i barnets omsorgssituasjon.
Ved god fungering
Barn som trives tidlig i barnehagen, har større sannsynlighet for å etablere gode sosiale ferdigheter, bygge relasjoner og utvikle læringsglede. Trivsel styrker barnets motstandsdyktighet og mestringstro, og legger et viktig grunnlag for senere overgang til skole og andre sosiale arenaer. Trygge relasjoner til voksne i barnehagen har stor betydning for barnets evne til å håndtere utfordringer og utvikle et positivt selvbilde.
Observasjon og kartlegging
For å vurdere barnets trivsel i barnehagen må du følge med på både verbale og nonverbale signaler. Hvordan reagerer barnet ved levering og henting? Deltar det i lek og rutiner? Søker det trøst eller kontakt ved behov? Hvordan samhandler det med voksne og andre barn?
Observasjon bør være systematisk over tid. Det kan være nyttig å kartlegge barnets dagsrytme, samspillsmønster og reaksjoner i ulike situasjoner. Samarbeid tett med barnehagen og foreldrene for å få et helhetlig bilde. Kartleggingsverktøy og observasjonsskjemaer kan brukes som støtte.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltakene bør tilpasses barnet, konteksten og årsakene til mistrivsel. For noen barn kan tiltakene handle om å skape mer forutsigbarhet og trygghet gjennom faste rutiner, visuell støtte og forutsigbar kommunikasjon. Andre barn kan ha behov for tettere voksenkontakt og trygghetspersoner i barnehagen.
Samarbeid med foreldrene er avgjørende. Oppmuntre til korte og trygge separasjoner, og hjelp foreldrene med strategier som kan lette overgangene. Dersom mistrivselen vedvarer, bør det vurderes om barnet får tilstrekkelig emosjonell støtte i barnehagen, og om det er behov for ytterligere kompetanse eller ressurser.
Ved sterk bekymring kan det være aktuelt med veiledning fra PP-tjenesten, helsestasjonen eller andre faginstanser.
Brukerperspektivet
For foreldre kan barnets mistrivsel i barnehagen være en stor belastning. Mange føler seg maktesløse, og noen opplever skam eller press for å opprettholde fulltidsplass selv om barnet strever. Din rolle er å møte foreldrene med forståelse, og utforske hvordan dere sammen kan bidra til at barnet får det bedre.
Vær lydhør for foreldrenes erfaringer – de har ofte verdifull kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer for barnet. Foreldres opplevelse av å bli tatt på alvor kan i seg selv være et viktig tiltak for å styrke barnets trivsel.
Kritiske overganger og kritiske faser
Oppstart i barnehage er en kritisk overgang i små barns liv. Separasjon fra foreldre, nye omgivelser og mange inntrykk kan være overveldende. Barnets trivsel i denne perioden avhenger av hvor godt overgangen tilrettelegges.
Endringer i barnehagehverdagen, som bytte av avdeling eller personal, kan også påvirke trivselen. Dette gjelder særlig for barn med behov for ekstra trygghet og struktur. Barn som har opplevd ustabil omsorg eller traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜, er ekstra sårbare i slike overganger.
Etisk refleksjon
Når du vurderer trivsel i barnehagen, må du ha høy bevissthet om barnets perspektiv. Trivsel handler ikke bare om ytre tilpasning, men om indre opplevelse av trygghet og tilhørighet. Du må være varsom med å tolke barnets atferd ut fra egne forventninger og heller søke å forstå hva barnet uttrykker.
Det er også viktig å reflektere etisk rundt samarbeid med barnehage og foreldre. Det kan være ulik forståelse av hva som er god tilpasning eller «normal» trivsel. Du må balansere lojalitet, faglighet og barnets beste i møtet med ulike perspektiver.
Relevante problemstillinger
- Er barnehagens tilrettelegging tilpasset barnets behov for trygghet og struktur?
- Har barnet erfaringer fra hjemmet som kan påvirke trivselen negativt?
- Er det relasjonsutfordringer mellom barnet og de voksne i barnehagen?
- Hvordan forholder foreldrene seg til barnehagestarten – er de trygge, eller preget av ambivalens?
- Har barnet underliggende utviklingsvansker som gjør det ekstra sårbart i nye miljøer?