Barnet/ungdommen har en god relasjon til eventuelle steforeldre og ikke-samboende foreldre
Forstå og vurder en konkret situasjon, ressurs eller belastning.
Gode relasjoner til steforeldre og foreldre barnet ikke bor sammen med kan gi trygghet og støtte. Utforsk relasjonene ut fra barnets egen opplevelse, alder, grenser, tilhørighet og familiesituasjon.
Kort forklart
Fokusområdet handler om barnets relasjon til eventuelle steforeldre og til foreldre barnet ikke bor sammen med. En god relasjon kan innebære trygghet, respekt, interesse, passende nærhet og at barnet får være seg selv uten å bli satt mellom voksne. Relasjonen kan være en viktig ressurs, men hva barnet trenger og ønsker må forstås ut fra alder, historie og familiesituasjon.
Avgrensning, normalvariasjon og kontekst
En god relasjon betyr ikke nødvendigvis tett kontakt, lik fordeling av tid mellom hjem eller at barnet skal oppleve alle voksne som like nære. Barn kan ha ulike bånd til foreldre og steforeldre, og relasjoner utvikler seg i ulikt tempo. En steforelder trenger heller ikke å erstatte eller konkurrere med en forelder.
Ved samlivsbrudd, nye partnerskap og andre familieendringer må barnets egen opplevelse stå sentralt. Kontakt med en forelder eller steforelder skal ikke behandles som et mål i seg selv dersom barnet er redd, opplever krenkelser eller det finnes andre forhold som gjør kontakt utrygg eller belastende.
Hvordan området kan komme til uttrykk
En støttende relasjon kan vise seg ved at barnet søker kontakt, blir møtt med interesse og respekt, kan uttrykke uenighet og behov, og opplever at den voksne er tilgjengelig på en måte som passer situasjonen. Barnet kan føle seg inkludert i hjemmet og familien uten å måtte bevise lojalitet eller ta avstand fra andre det er glad i.
Relasjonen kan også være mer avgrenset og likevel fungere godt. Noen barn ønsker lite fysisk nærhet, trenger tid før de betror seg til en steforelder, eller har mindre kontakt med en ikke-samboende forelder uten at dette alene betyr at relasjonen er dårlig.
Praksisnære eksempler på fungering
Vurder hvordan relasjonen virker inn på barnets hverdag. Det er relevant om barnet opplever trygghet før, under og etter kontakt, om det får beholde viktige rutiner og relasjoner, og om de voksne respekterer barnets grenser og behov for medvirkning.
Se også på om barnet får hjelp til å håndtere forskjeller mellom hjem og familier, eller om det må bruke mye energi på å beskytte voksne, skjule følelser, videreformidle beskjeder eller velge side. Slike mønstre må beskrives konkret og ikke utledes bare av familieformen.
Betydning for barnet her og nå og over tid
Trygge og støttende relasjoner til foreldre og andre omsorgspersoner kan gi barnet flere voksne å søke støtte hos og bidra til tilhørighet og kontinuitet. Bufdirs kunnskapsmodell framhever betydningen av trygg og forutsigbar kontakt mellom barn og foreldre når dette er til barnets beste.
En systematisk oversikt og metaanalyse av forskning på steforelder–barn-relasjoner fant sammenhenger mellom høyere relasjonskvalitet og bedre psykisk og faglig fungering på gruppenivå. Funnene beskriver sammenhenger i grupper og kan ikke brukes til å fastslå hvordan en bestemt relasjon påvirker et enkelt barn.
Alder, utvikling og kritiske overganger
0–2 år: Små barn er avhengige av forutsigbare, sensitive voksne og gradvise overganger. Relasjonen vurderes særlig gjennom barnets signaler, den voksnes respons og om kontakt og omsorg skjer på en trygg og gjenkjennelig måte.
3–5 år: Barn trenger konkrete forklaringer om hvem som bor hvor, hvem som henter og leverer, og hva som skal skje. De voksne bør tåle at barnet savner eller snakker positivt om andre foreldre og omsorgspersoner.
6–12 år: Barn kan i større grad beskrive hvordan relasjoner og overganger mellom hjem oppleves. Vennskap, skole og fritid får større betydning, og samvær eller familierutiner bør så langt som mulig ta hensyn til barnets samlede hverdag.
13–17 år: Ungdom trenger økende innflytelse over kontakt, hverdagsordninger og egen tid. Relasjonen til steforeldre og ikke-samboende foreldre bør gi rom for selvstendighet, privatliv og ungdommens egne valg, samtidig som voksne er tilgjengelige og tar ansvar for sin del av relasjonen.
Ressurser og beskyttelsesfaktorer
Ressurser kan være voksne som viser stabil interesse, tåler barnets ambivalens og ikke krever at barnet skal velge side. Det er også en styrke når foreldre og steforeldre respekterer hverandres roller, skjermer barnet fra voksenkonflikt og lar relasjonen utvikle seg i et tempo barnet er komfortabelt med.
Barnets egne relasjoner til søsken, besteforeldre, venner og andre trygge voksne kan gi kontinuitet når familien endrer seg. For noen barn er det en viktig ressurs at flere voksne samarbeider om praktiske behov uten at barnet må være mellomledd.
Mønster, omfang og utvikling over tid
Se etter mønster over tid og i ulike situasjoner. Relasjonen kan variere mellom hverdager, ferier, overganger og perioder med konflikt eller endringer i familien. En ny steforelder kan for eksempel være en trygg voksen uten at relasjonen ennå er nær.
Vurder om barnet gradvis får større trygghet og innflytelse, eller om det over tid blir mer urolig, avvisende eller belastet i forbindelse med kontakt. Endringer bør utforskes sammen med barnet før de tolkes.
Hva bør utforskes?
- Hvordan beskriver barnet selv relasjonen til hver aktuell forelder eller steforelder?
- Når opplever barnet seg sett, respektert og trygt sammen med den voksne?
- Er det situasjoner barnet gruer seg til, unngår eller ønsker mer innflytelse over?
- Kan barnet snakke positivt om personer i begge hjem uten å merke misnøye, press eller skyld?
- Hvordan håndterer de voksne forskjeller i regler, roller og forventninger?
- Blir barnet brukt som budbringer, megler eller kilde til informasjon om den andre familien?
- Hvordan påvirker ordninger for kontakt og samvær skole, venner, søvn, fritid og andre viktige deler av hverdagen?
- Hva ønsker barnet selv skal være annerledes, og hva vil barnet bevare?
Perspektiver og medvirkning
Barnets perspektiv kan være annerledes enn de voksnes. En voksen kan oppleve relasjonen som nær og god, mens barnet ønsker mer avstand, eller barnet kan være glad i en steforelder samtidig som det savner en ikke-samboende forelder. Ambivalente følelser er ikke i seg selv et tegn på at noe er galt.
Foreldre og steforeldre kan kjenne på usikkerhet, sorg, sjalusi eller frykt for å miste betydning. Slike følelser bør håndteres av de voksne og ikke legges på barnet. Utforsk også hvordan kultur, familiehistorie og forventninger til foreldreroller påvirker hvordan relasjonene forstås.
Observasjon og informasjonsinnhenting
Barnets egen beskrivelse er sentral. Opplysninger fra foreldre, steforeldre og andre kan utfylle bildet, men uenighet mellom voksne skal ikke få overskygge barnets erfaringer. Ved behov kan observasjon av samspill eller overganger bidra med informasjon, men enkeltobservasjoner må tolkes varsomt.
Skill mellom kontaktmengde og relasjonskvalitet. Hvor ofte barnet møter en voksen sier ikke alene om barnet føler seg trygt, ivaretatt eller nært knyttet til personen.
Alternative forståelser
Avstand eller lite kontakt kan ha mange forklaringer. Barnet kan trenge tid etter samlivsbrudd eller ny familieetablering, ønske mer selvstendighet, ha praktiske hindringer for kontakt eller foretrekke en mindre nær relasjon. En ungdom som vil være mer hos venner eller på fritidsaktiviteter avviser ikke nødvendigvis forelderen eller steforelderen.
Motvilje mot kontakt kan også være et viktig signal om konkrete erfaringer som må undersøkes. Ikke forklar motvilje automatisk med påvirkning fra den andre forelderen, lojalitetskonflikt eller ungdommelig trass. Barnets begrunnelser og eventuelle sikkerhetsbekymringer må utforskes direkte.
Analyse- og vurderingsmomenter
Analyser hver relasjon for seg før du lager en samlet vurdering. Skill mellom det barnet forteller, det voksne forteller, observerte hendelser og faglige hypoteser. Vurder kvalitet, stabilitet, respekt for grenser, barnets medvirkning og hva relasjonen faktisk betyr i barnets hverdag.
Se deretter relasjonene i sammenheng med samarbeidet mellom hjemmene, familieendringer og barnets øvrige nettverk. En god relasjon til én voksen skal ikke brukes til å bagatellisere belastninger i en annen relasjon, og en vanskelig relasjon betyr ikke at hele familiesituasjonen fungerer dårlig.
Målretning, tegn på positiv utvikling og støttebehov
En positiv retning er at barnet kan ha kontakt og relasjoner som oppleves trygge, frivillige og forutsigbare, uten å måtte beskytte voksne eller velge side. Steforeldre og foreldre bør støtte barnets tilhørighet til viktige personer og la nærhet utvikle seg i barnets tempo.
Målet er ikke nødvendigvis mer kontakt eller tettere relasjon. For noen barn er et godt mål mindre konflikt, tydeligere roller, mer forutsigbare overganger eller at barnet får større innflytelse over hvordan kontakten gjennomføres.
Sikkerhet, alvorlighet og når det haster
Dersom barnet forteller om vold, overgrep, trusler, alvorlige krenkelser eller frykt knyttet til en forelder eller steforelder, må sikkerhet og behov for beskyttelse vurderes før arbeid med relasjonsbygging eller mer kontakt. Barnet skal ikke presses til kontakt for å oppnå en «god relasjon» når det kan være utrygt.
Etiske og profesjonelle hensyn
Sammensatte familier finnes i mange former. Unngå å bruke kjernefamilien som skjult målestokk eller anta at en steforelder skal fylle samme rolle som en forelder. Respekter også at barn kan føle ulik grad av nærhet til voksne som de deler hjem eller familie med.
Vær særlig oppmerksom på lojalitetspress. Fagpersoner bør ikke stille spørsmål eller formulere mål på en måte som får barnet til å tro at det forventes å like, savne eller ha kontakt med en bestemt voksen. Barnets trygghet, erfaringer og medvirkning må være styrende.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.