Barnet/ungdommen har et godt forhold til foreldrene og føler at de liker ham/henne

Trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ som beskyttelsesfaktor i ungdomsårene

I alderen 10–14 år står barnet midt i en viktig overgangsfase mellom barndom og ungdomstid. Et godt forhold til foreldrene, der barnet både føler seg likt og ønsket, fungerer som en sterk beskyttelsesfaktor i denne perioden. Barnet trenger en trygg base hjemme for å kunne utforske verden, utvikle selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... og håndtere sosiale utfordringer. Når barnet opplever at foreldrene liker det for den det er – ikke bare fordi det er deres barn – bygges en grunnleggende opplevelse av egenverdi.

Et slikt forhold fremmer åpenhet, lojalitet og emosjonell trygghet. Barnet kan lettere dele både gleder og vanskeligheter, og foreldrene får mulighet til å veilede og støtte. Samtidig er det en alder hvor konflikter kan oppstå hyppigere, ettersom barnet søker mer selvstendighet og kan utfordre foreldrenes grenser. Da blir kvaliteten på relasjonen avgjørende. Dersom barnet opplever foreldrenes korreksjoner som uttrykk for omsorg snarere enn avvisning, styrkes båndet. Dersom barnet derimot føler seg mislikt, kan det bidra til avstand og mistrivsel.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når barnet ikke føler seg likt av foreldrene, kan det få store konsekvenser i hverdagen. Barnet kan vegre seg for å være hjemme, trekke seg unna familielivet og søke bekreftelse utenfor hjemmet. I denne alderen kan det bety en sterkere orientering mot venner eller miljøer som ikke alltid er støttende. Barnet kan utvikle lav selvfølelse, oppleve skam og ha vansker med å regulere følelser. Dette kan igjen føre til konflikter på skolen eller hjemme.

Ved god fungering

Når barnet opplever at foreldrene liker og verdsetter det, blir hjemmet en trygg ramme for utvikling. Barnet våger å vise både styrker og sårbarheter, og det opplever å ha noen å lene seg på når livet blir krevende. Dette fremmer trivsel, skolemotivasjon og evnen til å bygge gode vennskap. Konflikter i hjemmet håndteres med gjensidig respekt, og barnet lærer viktige ferdigheter for å håndtere relasjoner også utenfor familien.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Over tid kan manglende opplevelse av å være likt føre til svekket selvbilde og vansker med identitetsutviklingen i ungdomstiden. Barnet kan utvikle en grunnleggende mistillit til voksne autoritetspersoner, og det kan slite med å etablere nære og stabile relasjoner senere i livet. Risikoen for psykiske helseplager, som angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ eller depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜, øker når barnet lever med en vedvarende følelse av avvisning.

Ved god fungering

Et godt og positivt forhold til foreldrene i denne alderen har langvarige gevinster. Barnet utvikler trygghet i seg selv, tillit til andre og evnen til å inngå i gjensidig forpliktende relasjoner. Det gir en solid plattform for ungdomstidens utfordringer og for den videre overgangen til voksenlivet. Trygge og positive erfaringer i samspill med foreldrene beskytter mot risikoatferd og fremmer psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant....

Observasjon og kartlegging

For å kartlegge barnets opplevelse av forholdet til foreldrene må du være oppmerksom både på verbale beskrivelser og non-verbale signaler. Det er viktig å lytte til hvordan barnet selv formidler sin opplevelse av å bli likt og verdsatt, og sammenholde dette med foreldrenes beskrivelser. Observasjon av samspill i hverdagslige situasjoner gir verdifull informasjon, spesielt hvordan foreldrene viser interesse, gir respons og håndterer konflikter. Samtaler med barnet alene kan gi innsikt i opplevelser det ikke deler foran foreldrene. Også innhenting av informasjon fra skole eller andre arenaer kan bidra til et mer helhetlig bilde.

Tiltak for å bedre fungeringen

Når relasjonen mellom barn og foreldre er utfordret, kan tiltak rette seg både mot å styrke kommunikasjonen og å øke foreldrenes sensitivitet for barnets behov. Veiledning kan bidra til at foreldrene blir mer bevisste på hvordan de viser anerkjennelse og varme. For barnet kan tiltak innebære å skape arenaer der det får oppleve mestring og positive tilbakemeldinger, både i og utenfor hjemmet. Familiearbeid kan være nyttig for å styrke samspillet, bygge tillit og redusere konfliktnivået.

Brukerperspektivet

Fra barnets perspektiv er opplevelsen av å være likt grunnleggende for trivsel og selvfølelse. Barnet kan oppleve små tegn på avvisning som svært sårende. For foreldrene kan utfordringen ofte ligge i å vise sin glede over barnet i hverdagen, spesielt dersom de selv strever med stress, psykiske plager eller samlivsutfordringer. De kan mene at de elsker barnet, men barnet kan likevel sitte igjen med en følelse av å ikke være likt. Det er derfor viktig å arbeide med å bygge gjensidig forståelse og åpen kommunikasjon.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen fra barneskole til ungdomsskole er særlig kritisk. Barnet møter nye sosiale krav, og trygghet i foreldrerelasjonen blir ekstra viktig. Puberteten kan også utløse mer konflikt og behov for løsrivelse, noe som gjør det avgjørende at barnet samtidig opplever seg ønsket og likt hjemme. SkilsmisseSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, flytting eller andre endringer i familien kan svekke relasjonen dersom barnet ikke blir møtt med tydelig anerkjennelse.

Etisk refleksjon

Som barnevernsarbeider må du være bevisst hvor sårbart temaet om å føle seg likt er for både barn og foreldre. Barnet kan oppleve skam knyttet til å uttrykke at det ikke føler seg ønsket. Samtidig kan foreldrene oppleve stor skyldfølelse dersom de blir konfrontert med at barnet ikke opplever seg likt. Å møte begge parter med respekt, empati og en ikke-dømmende holdning er avgjørende. Barnets stemme skal alltid være sentral, men barnet må beskyttes mot unødig belastning.

Relevante problemstillinger

• Opplever barnet at foreldrene viser tydelig glede over å være sammen med det?
• Hvordan gir foreldrene uttrykk for at de liker barnet, både verbalt og gjennom handlinger?
• Er det bestemte situasjoner der barnet føler seg mislikt eller avvist?
• Har foreldrene ressurser og overskudd til å møte barnets behov for anerkjennelse?
• Påvirker kulturelle normer eller familiens livssituasjon måten foreldrene viser varme og tilknytning på?
• Hvordan samsvarer barnets opplevelse med foreldrenes egen oppfatning av relasjonen?