Barnet vet hvem det skal ta kontakt med når det trenger hjelp (f.eks. ved utfordringer i relasjonen til foreldrene)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet kjenner til og stoler på voksne utenfor familien som det kan henvende seg til ved behov. Det har etablert tillitsfulle relasjoner til for eksempel lærer, helsesykepleier eller andre trygge personer, og vet hvordan det kan få hjelp i vanskelige situasjoner.
God fungering
Barnet vet i teorien hvem det kan snakke med dersom det trenger hjelp, og viser en viss trygghet i å søke støtte. Det har erfaring med å bruke voksne som ressurser, men gjør det ikke nødvendigvis i alle situasjoner.
Adekvat fungering
Barnet kjenner til enkelte voksne det kan kontakte, men det er uklart hvorvidt barnet faktisk vil oppsøke hjelp når det virkelig trenger det. Det mangler kanskje tillit eller tydelig erfaring med å bruke voksne som støtte.
Dårlig fungering
Barnet vet ikke hvem det skal henvende seg til, eller stoler ikke på voksne utenfor familien. Det bærer ofte problemer alene og mangler erfaring med å be om hjelp. Barnet fremstår sosialt isolert eller emosjonelt lukket.
Kritisk fungering
Barnet har ingen tydelige støttespillere og bærer alvorlige problemer alene. Det fremstår mistroisk eller har negative erfaringer med voksne og hjelpesystem. Det er høy risiko for at barnet ikke får nødvendig hjelp ved behov.
Artikkel
Barnets evne til å søke hjelp ved behov
Evnen til å vite hvem man kan be om hjelp, og faktisk gjøre det, er en sentral beskyttelsesfaktor for barn i mellomtrinnsalder og tidlig ungdomstid. I alderen 10–14 år er barnet i økende grad i stand til å identifisere egne behov og forstå at det finnes hjelp utenfor familien – særlig viktig dersom relasjonen til foreldrene er utfordrende.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Barn som ikke vet hvem de kan kontakte ved behov, står i fare for å bære vanskelige opplevelser alene. De kan være utsatt for mobbingFNs barnekonvensjons artikler 28-31 er eksempler på artikler som direkte eller indirekte verner om barnets rett til å vokse opp, lære, trives og utvikle og utfolde seg i trygge omgivelser. Beskyttelse mot mobbing er en del av dette. Psykiske utfordringer som angst, depresjon, lavt selvbilde, symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD)..., psykiske plager eller vanskelige hjemmesituasjoner uten at noen vet om det. Dette kan føre til økende belastning, emosjonell avflatning og manglende tillit til voksne.
Ved god fungering
Barn som vet hvem de kan kontakte og stoler på voksne rundt seg, har bedre forutsetninger for å få støtte og hjelp i tide. De viser motstandskraft, oppsøker hjelp ved konflikter eller vanskelige situasjoner, og opplever ofte større trygghet i hverdagen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Over tid kan manglende evne til å søke hjelp føre til at barnet utvikler uhensiktsmessige mestringsstrategier, som isolasjon, unnvikelse eller aggresjon. Barnet kan miste troen på at voksne er til å stole på, noe som svekker mulighetene for god utvikling og øker risikoen for alvorlige psykiske helseproblemer.
Ved god fungering
Barn som lærer å søke hjelp utvikler evne til selvrefleksjon, relasjonskompetanse og selvivaretakelse. Dette styrker barnets psykiske helse
Barns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., relasjoner og utvikling. Å kunne be om hjelp er en grunnleggende ferdighet som gir trygghet og mestring gjennom ungdomstid og videre i livet.
Hvordan du kan observere og kartlegge
Spør barnet hvem det stoler på og hvem det ville henvendt seg til dersom noe vanskelig skjedde. Kartlegg om barnet kjenner til hjelpetjenester som helsesykepleier, kontaktlærer, barnevern eller andre. Observer barnets åpenhet i samtaler og dets vilje til å dele opplevelser. Innhent også informasjon fra foreldre og skole om hvordan barnet håndterer utfordringer.
Tiltak for å bedre fungeringen
Jobb med å bygge barnets tillit til trygge voksne, både hjemme og utenfor hjemmet. Introduser barnet for tilgjengelige støttepersoner, for eksempel helsesykepleier eller miljøterapeut. Bruk samtaler og øvelser for å bevisstgjøre barnet om hvem det kan henvende seg til. Veiled foreldre i å styrke barnets tillit og åpne kommunikasjonskanaler. I noen tilfeller må det vurderes tettere oppfølging eller tiltak fra hjelpeapparatet.
Relevante spørsmål/hypoteser
- Har barnet erfaring med å bli møtt og lyttet til av trygge voksne?
- Vet barnet hvem det kan kontakte hvis det føler seg utrygt hjemme?
- Har foreldrene tilrettelagt for at barnet kan snakke med andre voksne?
- Er det tegn på omsorgssvikt, lojalitetskonflikt eller sosial isolasjon?
- Finnes det relasjoner utenfor hjemmet barnet opplever som trygge?
