Barnet vet hvem det skal ta kontakt med når det trenger hjelp (f.eks. ved utfordringer i relasjonen til foreldrene)

Barnets kunnskap om hvem det kan søke hjelp hos i 6–9-årsalderen

For barn i alderen 6–9 år er det avgjørende å vite hvem de kan henvende seg til dersom de trenger hjelp. Dette gjelder både små dagligdagse utfordringer og mer alvorlige vansker, som konflikter eller utrygghet i relasjonen til foreldrene. Evnen til å søke støtte er en sentral utviklingsoppgave, og en viktig beskyttelsesfaktor når barnet møter motgang. I barnevernet er dette et relevant fokusområde, fordi det gir innsikt i barnets trygghet, nettverk og tillit til voksne. Barn som vet hvem de kan henvende seg til, har større forutsetning for å håndtere utfordringer og utvikle resiliens.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som ikke vet hvem de kan kontakte, blir lett stående alene i vanskelige situasjoner. De kan trekke seg unna, bære på bekymringer eller reagere med uro og frustrasjon. Relasjonen til foresatte kan forbli konfliktfylt, uten at barnet får den nødvendige avlastningen fra andre voksne. På kort sikt øker dette risikoen for både psykososial belastning og svikt i skole- og fritidsarenaer.

Ved god fungering

Når barnet har trygghet i hvem det kan kontakte, gir det en opplevelse av sikkerhet og tilgjengelig støtte. Barnet kan ta i bruk relasjonene sine aktivt, og opplever at voksne stiller opp når det trengs. Dette styrker både selvfølelse og evne til å regulere følelser. Barnet får mulighet til å konsentrere seg om skole, lek og vennskap, uten å være alene om vanskelige opplevelser.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Over tid kan manglende evne til å søke hjelp føre til at barnet utvikler mistillit til voksne og en opplevelse av å måtte klare seg selv. Dette kan skape grunnlag for sosial isolasjon, lav selvfølelse og senere psykiske vansker. Barnet mister viktige erfaringer med å bruke nettverk som ressurs, og står i fare for å utvikle utrygge eller ustabile relasjoner.

Ved god fungering

Barn som lærer å identifisere og bruke trygge voksne i nettverket, utvikler resiliens og tillit. Over tid styrkes evnen til å be om og ta imot støtte, også i mer komplekse relasjoner i ungdomsalderen. Dette gir barnet økt trygghet, bedre forutsetninger for læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og evne til å håndtere livets utfordringer med støtte fra andre.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør inkludere samtaler med barnet om hvem det ville henvendt seg til i ulike situasjoner, og hvordan det opplever disse relasjonene. Observasjon i hverdagsarenaer som skole og fritid gir innsikt i om barnet faktisk tar i bruk voksne når det trenger støtte. Informasjon fra foresatte og andre omsorgspersoner kan avdekke hvordan nettverket rundt barnet fungerer. Kultursensitivitet er sentralt, da normer for hvem som oppfattes som naturlige støttespillere kan variere.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan starte med å styrke barnets forståelse av hvilke voksne det kan søke hjelp hos, gjennom konkrete samtaler og trygghetsskapende øvelser. Foreldrene kan veiledes i å oppmuntre barnet til å bruke flere støttende relasjoner, og ikke bare være avhengig av dem. Skole og fritidsarenaer kan bidra ved å fremme gode relasjoner til trygge voksne. Ved manglende nettverk kan det være nødvendig å bygge nye støttestrukturer gjennom tverrfaglig samarbeid. Tiltak bør følges opp systematisk og evalueres i dialog med barnet.

Brukerperspektivet

Barnet kan oppleve både trygghet og usikkerhet i forhold til å søke hjelp. Det kan ønske å klare seg selv, men samtidig ha behov for støtte. Foreldre kan ønske at barnet først og fremst søker dem, men også se verdien av at barnet har andre voksne det kan henvende seg til. Medvirkning innebærer å lytte til barnet om hvem det opplever som trygge, og bygge videre på disse relasjonene.

Kritiske overganger og kritiske faser

Skolestart og overgang til ny klasse eller lærer kan være kritiske faser, fordi barnet må etablere tillit til nye voksne. Endringer i familiesituasjonen, som samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller flytting, kan også skape behov for at barnet har flere alternative støttespillere. Pubertetens begynnelse er en fase der barn i økende grad kan ha behov for uavhengig støtte utenfor hjemmet.

Etisk refleksjon

Arbeidet må ivareta barnets rett til å bli hørt og oppleve trygghet. Tiltak bør være proporsjonale og bygge på minst mulig inngripende tilnærming. Det er viktig å unngå å påføre barnet lojalitetskonflikter, særlig i situasjoner hvor det gjelder relasjonen til foreldrene. Kultursensitiv tilnærming er avgjørende, for å respektere ulike tradisjoner for hvordan barn søker støtte.

Relevante problemstillinger

• Vet barnet hvem det kan kontakte dersom det opplever vansker hjemme?
• Har barnet tillit til at voksne tar det på alvor når det søker hjelp?
• Hvordan tilrettelegger foreldrene for at barnet kan bruke andre støttespillere?
• Får barnet erfaringer med å be om hjelp i skole- og fritidsarenaer?
• Er det voksne i nettverket som fremstår som trygge for barnet?
• Påvirker lojalitetskonflikter barnets vilje til å oppsøke hjelp?
• Hvordan håndterer barnet endringer i nettverk og omsorgssituasjon?
• Kan kulturelle normer påvirke hvilke voksne barnet søker støtte hos?