Barnet virker å undertrykke egne følelser

Når barnet undertrykker egne følelser i alderen 10–14 år

Barn i alderen 10–14 år befinner seg i en sårbar fase der både selvfølelse, relasjoner og identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... utvikles. I denne perioden er evnen til å kjenne, uttrykke og regulere følelser avgjørende for god psykososial utvikling. Når et barn i denne aldersgruppen virker å undertrykke egne følelser, kan det ha flere årsaker – fra mestringsstrategier i møte med stress eller konflikt, til erfaringer med manglende emosjonell respons fra omgivelsene.

For deg som barnevernsarbeider er dette et viktig fokusområde fordi følelser er sentrale i relasjoner, læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og psykisk helse. Dersom barnet holder følelsene tilbake, kan det miste tilgang til viktige utviklingsarenaer for bearbeiding, støtte og trygghet. Samtidig kan noen barn oppleve at følelsesundertrykkelse gir dem kontroll eller trygghet på kort sikt, men det skjer på bekostning av langvarig trivsel.

Å identifisere hvordan barnet håndterer følelser, og hvorfor, er derfor en nøkkel i barnevernsfaglig arbeid. Du må se barnet både i lys av dets indre opplevelser og de relasjonelle rammene rundt.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når et barn systematisk undertrykker følelser, kan det fremstå som rolig, tilpasningsdyktig eller «enkelt å ha med å gjøre». Likevel bærer det en risiko for indre spenninger. Barnet kan oppleve uro, konsentrasjonsvansker eller fysiske plager som hodepine og magesmerter. I samspill med andre kan det være vanskelig å tolke barnets egentlige behov. Dette kan føre til at barnet ikke får emosjonell støtte i situasjoner hvor det hadde trengt det, noe som igjen kan forsterke opplevelsen av å måtte skjule følelsene.

Ved god fungering

Et barn som i hovedsak klarer å uttrykke følelsene sine, men samtidig har en viss evne til å vente med eller tilpasse uttrykket, kan oppleve en god balanse. Barnet beskytter seg mot overveldelse i krevende situasjoner, men har samtidig tilgang til voksne som møter og anerkjenner følelsene i etterkant. Dette gir trygghet og styrker opplevelsen av å ha kontroll, samtidig som det fremmer nærhet og gode relasjoner.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig undertrykking av følelser kan hindre utviklingen av et stabilt og trygt selvbilde. Barnet lærer at følelser er noe farlig, uønsket eller til belastning for andre. Det kan gi varige utfordringer i relasjoner, særlig knyttet til intimitet, tillit og egenverd. På sikt kan barnet utvikle strategier preget av unngåelse eller overkontroll, noe som øker risikoen for psykiske vansker som angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller relasjonelle problemer.

Ved god fungering

Når barnet opplever støtte til å uttrykke følelser og møter voksne som tåler følelsene, utvikles en robust emosjonell kompetanse. Dette styrker evnen til selvregulering, empati og konfliktløsning. Barnet får med seg en erfaring av at følelser kan håndteres og deles, noe som er avgjørende for å bygge gode vennskap, mestre skolen og utvikle et positivt selvbilde inn i ungdomstiden og voksenlivet.

Observasjon og kartlegging

Du kan kartlegge barnets følelsesliv gjennom samtaler, observasjon og samarbeid med både foreldre og skole. Vær oppmerksom på hvordan barnet reagerer i situasjoner som normalt vekker sterke følelser, som konflikt, mestring eller skuffelse. Observer om barnet endrer ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller stemmebruk. Samtaler bør være tilpasset barnets alder og språkferdigheter, og du kan bruke åpne spørsmål for å utforske hvordan barnet selv forstår sine følelser.

Kartleggingen bør være kultursensitiv. I noen familier kan det være vanlig å vise følelser på en mer dempet måte, uten at det nødvendigvis betyr undertrykking. Samarbeid med foreldre og eventuelt andre viktige voksne gir innsikt i hvordan barnet uttrykker seg i ulike settinger. Tverrfaglig samarbeid med skolehelsetjeneste eller psykolog kan være nødvendig dersom du ser tegn på alvorlige vansker.

Tiltak for å bedre fungeringen

Start med å styrke de trygge rammene rundt barnet. Foreldre kan få veiledning i å møte barnets følelser med anerkjennelse og åpenhet, slik at barnet opplever at det er rom for å vise både positive og negative følelser. I skolen kan lærere involveres i å gi barnet støtte i sosiale situasjoner og anerkjenne barns emosjonelle uttrykk.

Lavterskeltiltak som samtaler med barnet alene eller i fellesskap med familien kan bidra til å åpne opp for refleksjon rundt følelser. Nettverket kan være en viktig ressurs, særlig dersom barnet har trygge relasjoner til andre voksne eller søsken. Dersom tiltak på lavt nivå ikke gir tilstrekkelig endring, kan det være nødvendig med mer omfattende oppfølging, for eksempel gjennom tverrfaglig samarbeid og koordinering av hjelpetjenester.

Brukerperspektivet

Barnet kan oppleve seg både beskyttet og begrenset av å holde følelsene tilbake. Noen ønsker å slippe å belaste foreldrene eller skille seg ut blant jevnaldrende. Andre kan føle at de mister seg selv når de ikke får uttrykt det de egentlig kjenner. Det er viktig at du legger til rette for medvirkning, slik at barnet får si noe om hvordan det selv opplever situasjonen og hvilke løsninger det ønsker å prøve.

Foreldrene kan oppleve bekymring, men også usikkerhet eller sårhet dersom barnet ikke deler sitt indre liv med dem. De kan ønske konkrete råd og støtte til å skape en mer åpen dialog. Din rolle blir å støtte både barn og foreldre i å forstå hverandre bedre, og å styrke relasjonen mellom dem.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen fra barneskole til ungdomsskole er særlig kritisk, da nye miljøer, prestasjonspress og økt selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... kan forsterke mønstre med undertrykking av følelser. Konflikter hjemme, skilsmisseSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller andre livsendringer kan også gjøre barnet mer sårbart. Puberteten bringer med seg både hormonelle og sosiale endringer som kan utfordre følelsesreguleringen ytterligere. Tidlig oppfølging i disse fasene er avgjørende.

Etisk refleksjon

Når du arbeider med barn som undertrykker følelser, må du balansere behovet for å beskytte barnet med respekt for dets integritet. Barnet skal ikke presses til å dele mer enn det er komfortabelt med, men heller gis rom for gradvis å utforske egne følelser i trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet.... Prinsippet om minst inngripende tiltak er sentralt, samtidig som det er nødvendig å handle når undertrykking hemmer barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜. Du må også være bevisst på kulturelle normer for følelsesuttrykk, slik at vurderingene ikke bygger på egne kulturelle forventninger alene.

Relevante problemstillinger

• Har barnet tidligere erfaringer med at følelser ikke blir tatt på alvor eller møtt med støtte?
• Hvordan håndterer foreldrene egne følelser, og hvordan modellerer de dette for barnet?
• Er det kulturelle eller familiære normer som gjør at følelsesuttrykk er mer tilbakeholdne?
• Opplever barnet press til å være sterk, prestere eller ikke belaste andre?
• Hvilken rolle spiller jevnaldrende og skolemiljøet for hvordan barnet uttrykker følelser?
• Er det tegn på indre stress, somatiske plager eller tilbaketrekning, som kan henge sammen med følelsesundertrykkelse?