Når barnet alltid er på vakt: Tidlige tegn på relasjonell utrygghet

Barn mellom 1 og 2 år befinner seg i en fase hvor trygghet, tilknytning og følelsesregulering utvikles raskt. Når et barn virker mistenksomt, strever med å slappe av og fremstår konstant på vakt, er det ofte et uttrykk for at barnet ikke føler seg tilstrekkelig beskyttet eller forstått. Dette kan være en naturlig reaksjon på tidligere belastninger, brudd i omsorgen, eller relasjonelle erfaringer som har gjort det vanskelig å stole på omgivelsene. For deg som jobber i barnevernet, er det avgjørende å se disse tegnene som mulige uttrykk for utrygghet og undersøke dem i lys av barnets helhetlige livssituasjon.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Et barn som hele tiden er på vakt, får ikke den nødvendige roen til å utvikle seg i tråd med sitt potensial. Det kan ha vansker med å konsentrere seg, leke fritt eller ta inn nye inntrykk. Uroen påvirker både kropp og følelser, og barnet kan virke anspent, irritabelt eller tilbakeholdent. Dette kan igjen svekke samspill med omsorgspersonene og føre til at barnet går glipp av viktig emosjonell og sosial stimulering.

Ved god fungering

Et barn som stort sett føler seg trygt, men som i enkelte situasjoner blir urolig eller avventende, vil kunne regulere seg tilbake til ro gjennom støtte fra en kjent og sensitiv voksen. Slike barn har utviklet grunnleggende tillit og benytter omsorgspersonen som en trygg base. De kan gjenoppta lek og kontakt etter å ha blitt urolige, og lærer å mestre usikkerhet gjennom erfaringer med trygghet og forutsigbarhet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende uro og mistillit til voksne kan ha alvorlige konsekvenser for barnets psykososiale utvikling. Barnet risikerer å utvikle utrygg eller desorganisert tilknytning, og får utfordringer med å regulere følelser, inngå i relasjoner og stole på at andre vil det vel. Dette kan prege barnets evne til å fungere i barnehage og senere skole, og øker risikoen for atferdsproblemer, angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ eller lav selvfølelse.

Ved god fungering

Barn som har etablert trygg tilknytning, utvikler tillit til både seg selv og andre. De lærer at det er trygt å uttrykke behov og at voksne vil møte dem med forståelse. Slike barn utvikler robusthet og evne til å håndtere stress, og legger grunnlaget for sunne relasjoner og god psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... videre i livet.

Observasjon og kartlegging

Observer barnets kroppsholdning, ansiktsuttrykk og reaksjoner i samspill med både kjente og ukjente voksne. Er barnet avslappet, søkende eller avventende? Hvordan reagerer det på trøst og støtte? Kartlegg hvordan barnet sover, spiser og leker – ofte ser man tegn til uro og reguleringsvansker på flere områder. Det er også viktig å utforske samspillet mellom barnet og foreldrene: Preger relasjonen seg av varme og sensitivitet, eller av stress, fravær eller avvisning?

Tiltak for å bedre fungeringen

Barn som strever med å slappe av og virker konstant på vakt, trenger forutsigbarhet, trygghet og emosjonell tilgjengelighet fra omsorgspersonene. Foreldreveiledning med fokus på sensitivitet og trygg base-modellen kan være avgjørende. For noen barn vil det være nødvendig med tiltak i barnehagen som fremmer trygg tilknytning og stabil voksenkontakt. Ved mistanke om traumer eller alvorlige belastninger, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for videre utredning og behandling. Samarbeid med helsestasjon og andre instanser er ofte nødvendig.

Brukerperspektivet

Foreldre til barn som virker urolige eller mistenksomme, kan selv føle seg avvist eller mislykket. Det er avgjørende å møte dem med anerkjennelse og hjelpe dem til å forstå barnets signaler som uttrykk for behov, ikke «vanskelighet». Mange foreldre trenger hjelp til å tolke barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... og støtte til å regulere både egne og barnets følelser. Å inkludere foreldrene i tiltakene, og vise tillit til deres evne til endring, er sentralt for å skape tryggere relasjoner.

Kritiske overganger og kritiske faser

For barn som strever med uro og mistillit, er overganger særlig sårbare. Overgangen til barnehage eller nye omsorgssituasjoner kan oppleves som truende og aktivere utrygghet. Det er viktig å planlegge overganger nøye, sikre tilstedeværelse av trygge voksne og gi barnet god tid til å tilpasse seg. Brudd i relasjoner, flytting eller langvarig fravær av primære omsorgspersoner kan forsterke barnets opplevelse av fare og usikkerhet.

Etisk refleksjon

Det er en etisk forpliktelse å undersøke hva som ligger bak barnets uro. Er det erfaringer med uforutsigbarhet, stress, eller mangel på emosjonell tilgjengelighet? Er det ytre belastninger i familien? Samtidig må vi som fagpersoner være varsomme med å trekke konklusjoner for raskt. Det krever tid, tillit og respekt å forstå hvorfor et barn oppfører seg som det gjør. Vårt ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... er å være nysgjerrige, ikke dømmende, og alltid la barnets behov styre arbeidet.

Relevante problemstillinger

• Hva utløser barnets uro og mistillit – er det situasjoner, personer eller steder?
• Hvordan reagerer barnet når det får trøst eller støtte – avviser det eller søker det nærhet?
• Hvordan tolker foreldrene barnets atferd – som uttrykk for behov eller som «vanskelig» oppførsel?
• Har barnet vært utsatt for stress, traumer eller relasjonsbrudd?
• Hvordan påvirker foreldrenes egen psykiske helse og reguleringsevne samspillet med barnet?
• Finnes det støttepersoner i barnets liv som barnet viser tillit og ro i møte med?