Barnet virker å være på vakt, mistenksomt og strever med å slappe av

Barn som virker på vakt, mistenksomme og har vansker med å slappe av, kan oppleve en grunnleggende utrygghet i sine omgivelser. I 1-2 års alder er trygghet og forutsigbarhet avgjørende for barnets emosjonelle og sosiale utvikling. Når et barn viser denne atferden, kan det være en respons på tidligere eller pågående belastninger.

Nåværende påvirkning på barnet og familien

Et barn som konstant er på vakt, kan oppleve stress og overbelastning, noe som hemmer utviklingen av tilknytningSe også temaside om tilknytningspsykologi Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle..., lek og sosialt samspill. For foreldrene kan dette føre til bekymringer og utfordringer med å skape en trygg atmosfære som gjør at barnet kan slappe av. Det kan også påvirke familiens dynamikk og skape frustrasjon og stress.

Fremtidig påvirkning på barnet og familien

Vedvarende utrygghet kan føre til forsinkelser i barnets emosjonelle og sosiale utvikling, inkludert problemer med tilknytning og regulering av følelser. Hvis barnet ikke får støtte til å finne trygghet, kan dette få langsiktige konsekvenser for relasjonsbygging og selvfølelse. For familien kan barnets utrygghet føre til økt belastning og behov for ekstern støtte.

Observasjon, vurdering og kartlegging

Barnevernsarbeideren bør observere barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... i ulike situasjoner for å vurdere graden av mistro og overdreven aktsomhet. Vurder om barnet har tilgang til trygge voksne som gir sensitiv og tilgjengelig omsorg. Kartlegg også miljømessige faktorer, som stress, konflikter eller manglende stabilitet, som kan bidra til barnets utrygghet. Utforsk om det er tidligere erfaringer med traumerTraumer og traumebehandling ➜ Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse... eller separasjonSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ som kan påvirke barnets atferd.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Veilede foreldrene i hvordan de kan tilby sensitiv og konsistent omsorg som støtter barnets behov for trygghet og forutsigbarhet.
• Støtte familien i å etablere rutiner og et rolig miljø som kan redusere barnets stress og hjelpe det med å slappe av.
• Oppmuntre til aktiviteter som fremmer nærhet og trygghet, som fysisk kontakt, rolige leker eller lesestunder.
• Vurdere behovet for spesialistoppfølging, som traumebehandlingTraumer kan oppstå når noen opplever fare for alvorlig skade eller død, uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen. Dette kan være vold, overgrep, omsorgssvikt, tap eller andre belastninger. Traumatiske opplevelser kan sette dype spor og påvirke barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Barnevernstjenesten spiller en viktig rolle i å... Les mer ➜, psykologisk støtte eller tilknytningsfremmende tiltak, dersom barnets atferd vedvarer.
• Tilrettelegge for intervensjoner som styrker foreldrenes evne til å forstå og respondere på barnets emosjonelle behov, for eksempel COS (Circle of Security) eller andre veiledningsprogrammer.

Hypoteser

• Barnets mistro kan skyldes tidligere opplevelser av utrygghet, som separasjon, traumer eller ustabil omsorg.
• Foreldrene kan oppleve egne utfordringer, som stress, psykiske helseproblemer eller mangel på kunnskap, som svekker deres evne til å gi barnet trygghet.
• Miljøet barnet lever i kan være preget av stress, konflikter eller hyppige endringer, noe som påvirker barnets evne til å føle seg trygg.
• Barnet kan ha en sensitiv eller engstelig personlighet som gjør det ekstra sårbart for miljømessige belastninger.