Barnet virker irritabelt, og er vanskelig å holde fornøyd over lengre tid

Når barnet virker irritabelt og vanskelig å tilfredsstille

I alderen 1–2 år skjer det mye i barnets emosjonelle og sosiale utvikling. Barnet lærer å uttrykke følelser mer nyansert, det utvikler tidlige former for selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av..., og det er avhengig av tydelige, trygge voksne som kan regulere følelsene sammen med barnet. Når et barn i denne alderen ofte virker irritabelt og vanskelig å holde fornøyd, kan det være et tegn på at noe i barnets indre liv, omsorgssituasjon eller omgivelsene påvirker det negativt. Det kan også være en reaksjon på manglende reguleringsstøtte eller uforutsigbar samhandling.

I denne artikkelen får du faglig innsikt og veiledning i hvordan du som barnevernspedagog kan forstå, kartlegge og handle i saker der små barn fremstår som gjennomgående utilfredse og frustrerte.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når et barn i alderen 1–2 år fremstår som vedvarende irritabelt, vanskelig å trøste eller tilfredsstille, påvirker det barnets daglige liv betydelig. Barnet kan utvikle en grunnstemning preget av frustrasjon og utrygghet. Den emosjonelle tilgjengeligheten reduseres, og barnet kan vise mindre interesse for utforskning, lek og kontakt med andre. Omsorgspersoner kan oppleve barnet som krevende eller avvisende, noe som igjen kan føre til mer stress, irritasjon eller tilbaketrekning i foreldrerollen. Det etableres fort negative samspillssirkler, der barnets signaler ikke blir forstått eller møtt, og barnet i liten grad får hjelp til å regulere følelser og behov.

Ved god fungering

Barn som er stort sett fornøyde, og som lett lar seg trøste og regulere, har gode forutsetninger for å utvikle et trygt tilknytningsforhold til sine omsorgspersoner. De får bekreftelse på at følelsene deres er forståelige og håndterbare, og lærer etter hvert å berolige seg selv i trygge omgivelser. Dette fremmer positiv samhandling, glede i samvær og nysgjerrighet på omgivelsene. Når voksne leser og tolker barnets signaler riktig, styrker det barnets opplevelse av mestring og trygghet.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende irritabilitet og utilfredshet hos små barn kan få langsiktige konsekvenser dersom det ikke fanges opp og adresseres tidlig. Barnet kan utvikle svake emosjonelle reguleringsferdigheter, lavere toleranse for frustrasjon og svakere tilknytning. Det kan også føre til at barnet blir mindre sosialt kompetent, fordi det får mindre erfaring med positivt samspill. Dersom barnet ikke får hjelp til å uttrykke og forstå følelsene sine, kan det på sikt bidra til utvikling av atferdsvansker, angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜ eller depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜. Samtidig kan foreldre som stadig føler seg utilstrekkelige eller avvist, trekke seg unna eller utvikle uheldige samspillsmønstre som forsterker vanskene.

Ved god fungering

Når barn lærer tidlig at følelsene deres blir møtt med forståelse og reguleringsstøtte, utvikler de bedre forutsetninger for emosjonell trygghet og psykisk robusthet. God emosjonell tilgjengelighet hos foreldrene hjelper barnet å forstå og håndtere egne reaksjoner. Dette legger grunnlaget for god selvfølelse, sosial kompetanse og evne til å inngå i relasjoner. Barnet vil også være bedre rustet til å takle utfordringer senere i barndommen, fordi det har opplevd følelsesmessig trygghet og mestring fra tidlig alder.

Observasjon og kartlegging

Når du skal kartlegge et barn som fremstår irritabelt og lite tilfreds, er det viktig å observere både barnet og samspillet med omsorgspersonene. Still deg spørsmål som:

• Hvordan uttrykker barnet ubehag og behov?
• Hvordan reagerer foreldrene på barnets signaler?
• Er det mønstre i barnets irritabilitet – for eksempel knyttet til tid på dagen, spesifikke situasjoner eller personer?
• Er barnets emosjonelle uttrykk i tråd med alderen?
• Får barnet trøst og støtte på en måte som virker beroligende?

Bruk gjerne observasjonsskjemaer som vektlegger reguleringsstøtte og samspill. Innhent også informasjon fra helsestasjon og eventuelt barnehage, dersom barnet har begynt der.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør rettes både mot barnets behov og foreldrenes omsorgsutøvelse. Noen eksempler:

• Gi veiledning til foreldre om barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og behov for regulering og trygghet.
• Støtt foreldrene i å forstå barnets signaler og reaksjoner.
• Tilrettelegg for mer struktur og forutsigbarhet i barnets hverdag.
• Vurder behov for sped- og småbarnsteam, helsestasjonstiltak eller foreldrestøttende programmer (som COS eller Marte Meo).
• Ved bekymring for emosjonell forsømmelse, vurder om det er nødvendig med mer omfattende undersøkelser og tiltak fra barnevernstjenesten.

Brukerperspektivet

Foreldre til barn som ofte virker misfornøyde, kan oppleve stor belastning, skyldfølelse og hjelpeløshet. Noen føler seg avvist av barnet og begynner å tvile på egen foreldreevne. Andre forsøker å «overtilfredsstille» barnet, noe som kan føre til utydelige grenser. Å møte foreldrene med respekt, åpenhet og støtte er avgjørende. Gi rom for å lytte til hvordan de selv opplever situasjonen. Utforsk hva de har prøvd, hva som har fungert og hva som har vært vanskelig.

Når du viser forståelse for foreldrenes ståsted og bygger en relasjon preget av tillit, øker sjansen for at de tar imot veiledning og hjelp.

Kritiske overganger og kritiske faser

I denne alderen er det flere utviklingsfaser og overganger som kan utløse eller forsterke irritabilitet hos barnet:

• Overgang fra spedbarn til småbarn med økt krav til selvstendighet.
• Innføring av barnehage eller annen ny omsorgsordning.
• Endringer i familiens struktur, som samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, ny partner eller søsken.
• Overgang til mer grenser og struktur, som barnet kan reagere sterkt på.

Ved slike overganger er det viktig med ekstra oppmerksomhet og støtte til både barn og foreldre.

Etisk refleksjon

Når du jobber med små barn som viser vedvarende utilfredshet, må du være varsom med å tolke barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... som et tegn på svikt hos foreldrene. Små barn uttrykker seg kroppslig og følelsesmessig, og deres reaksjoner kan ha mange årsaker – både utviklingsmessige, fysiologiske, relasjonelle og miljømessige.

Vær bevisst dine egne tolkninger og unngå å raskt plassere ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,.... Bruk tid på å utforske barnets situasjon bredt og drøft saken med kollegaer. Sørg også for å tydeliggjøre barnets stemme, selv når barnet ikke har språk til å uttrykke seg selv. Det er vårt ansvar å være barnets stemme i møtet med systemet.

Relevante problemstillinger

• Har barnet ubehandlede helseplager, som smerter, matallergier eller søvnforstyrrelserGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜?
• Er det emosjonell tilgjengelighet hos foreldrene, eller er de selv preget av belastninger som depresjon eller stress?
• Hvordan tolker og møter foreldrene barnets følelsesuttrykk?
• Er det stabilitet og forutsigbarhet i barnets hverdag?
• Er det tidligere erfaringer med samspillvansker, reguleringsvansker eller traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜?