Barnet viser eierskap til sine egne leker
Forstå og vurder en konkret situasjon, ressurs eller belastning.
Eierskap til egne leker er en del av barns utvikling av grenser, selvstendighet og sosial forståelse. Utforsk hvordan barnet forstår egne og andres ting i lys av alder, situasjon og samspill.
Kort forklart
At barnet viser eierskap til egne leker handler om at barnet forstår at noen ting er dets egne, kan uttrykke dette og gradvis lærer å forholde seg til at andre også har eiendeler og grenser. Eierskap, deling og lån utvikles i samspill med språk, selvstendighet, sosial forståelse og erfaringer med andre.
Avgrensning, normalvariasjon og kontekst
Det er normalt at barn i perioder beskytter egne ting, protesterer når andre tar dem eller trenger hjelp til å dele. At et barn sier «min», ikke vil låne bort en bestemt leke eller blir lei seg når noe tas, er ikke i seg selv tegn på vansker. Betydningen må forstås ut fra alder og utviklingsnivå, hvilken verdi tingen har for barnet, situasjonen rundt hendelsen og hvordan voksne og andre barn møter barnet.
Eierskap er heller ikke det samme som å måtte dele. Barnet kan ha rett til å beholde noe for seg selv samtidig som det lærer å spørre, låne, bytte, forhandle og respektere andres ting.
Hvordan området kan komme til uttrykk
Eierskap kan komme til uttrykk ved at barnet omtaler noe som «mitt» eller «ditt», passer på bestemte ting, søker tilbake til dem, setter grenser når andre vil bruke dem eller spør før det bruker andres ting. I lek kan barnet dele, låne bort, bytte eller forhandle om hvem som skal bruke en leke og hvor lenge.
Observer også hvordan barnet reagerer når en annen tar noe uten å spørre, når barnet får et nei, når noe blir borte eller ødelagt, og når voksne hjelper barna med å finne en løsning. Beskriv det som faktisk skjer før reaksjonen tolkes.
Praksisnære eksempler på fungering
Et fleksibelt forhold til egne og andres ting kan støtte lek, samarbeid og opplevelsen av egne grenser. Noen barn trenger mer voksenstøtte for å tåle venting, forstå regler om lån eller finne ord i konflikter. Det blir særlig relevant å utforske området når konflikter om eiendeler er hyppige eller intense, når barnet ofte blir overkjørt, eller når situasjonene begrenser lek, vennskap eller deltakelse over tid.
Betydning for barnet her og nå og over tid
Forståelse av eierskap inngår i barns sosiale og kognitive utvikling. Å vite hva som er eget og andres kan hjelpe barnet med å forstå rettigheter, grenser og sosialt samspill. Forskning på små barn viser samtidig at forståelse av eierskap og deling utvikles gradvis og henger sammen med barnets øvrige sosiale forståelse.
En enkelt konflikt om en leke sier lite om barnets samlede fungering. Det er mønsteret på tvers av situasjoner, barnets utviklingsnivå og den konkrete betydningen for barnet som bør vektlegges.
Alder, utvikling og kritiske overganger
0–2 år: Mot slutten av spedbarnsalderen og gjennom småbarnsalderen blir det gradvis tydeligere at barnet skiller mellom egen og andres tilgang til ting. Protest når en leke tas kan også handle om avbrutt aktivitet eller sterk interesse, og skal ikke uten videre forstås som moden eierskapsforståelse. Språk som «min» og «din» og støtte fra voksne får økende betydning.
3–5 år: Barn får vanligvis en tydeligere forståelse av hvem som eier hva, av at eierskap består selv om en annen holder eller låner tingen, og av enkle regler for å spørre og levere tilbake. Konflikter om leker er fortsatt en naturlig del av samspill og kan gi informasjon om hvordan barnet forhandler, setter grenser og tar andres perspektiv.
6–12 år: Forståelsen av eierskap, lån, avtaler og rettferdighet blir mer nyansert. Leker kan få mindre plass enn tidligere, men bestemte gjenstander kan fortsatt ha stor personlig eller sosial verdi. Vurder hvordan barnet håndterer egne og andres ting i hjemmet, på skolen, i SFO og blant venner, og tilpass forventningene til barnets utvikling og erfaringer.
Ressurser og beskyttelsesfaktorer
Ressurser kan være at barnet kan uttrykke hva som er viktig for det, respektere andres eiendeler, be om hjelp ved konflikt, inngå enkle avtaler og reparere samspill etter uenighet. Trygge voksne som anerkjenner barnets grenser, modellerer respekt for eiendeler og hjelper barnet med ord og løsninger, kan støtte denne utviklingen.
Mønster, omfang og utvikling over tid
Se etter hvordan situasjonene varierer med hvem barnet er sammen med, hvor barnet er, hvilke ting det gjelder og hvordan dagen ellers har vært. Vurder hyppighet, intensitet, varighet og utvikling over tid. Endringer kan være knyttet til nye omgivelser, tap av ting, flytting, endringer i familien eller andre erfaringer som gjør bestemte eiendeler særlig viktige.
Hva bør utforskes?
- Hvilke ting opplever barnet som sine, og hva betyr de for barnet?
- Hvordan viser barnet at det vil beholde, låne bort eller dele noe?
- Hvordan reagerer barnet når andre tar noe uten å spørre, og hvordan blir konflikten løst?
- Forstår barnet forskjellen mellom å eie noe og å låne eller bruke det midlertidig?
- Hvordan møter voksne barnets grenser og hjelper det med å respektere andres?
- Er det forskjeller mellom hjem, barnehage, skole, SFO og samvær med venner?
- Har barnet opplevd at ting blir tatt, ødelagt, borte eller ikke levert tilbake, og påvirker det dagens reaksjoner?
Perspektiver og medvirkning
Spør barnet hva bestemte leker eller andre eiendeler betyr, hvilke regler barnet mener gjelder, og hva det opplever som rettferdig når flere vil bruke samme ting. For små barn kan lek, konkrete situasjoner og observasjon gi mer informasjon enn direkte spørsmål.
Foreldre og andre omsorgspersoner kan ha andre forventninger til deling, fellesskap og private eiendeler enn barnet eller andre voksne rundt barnet. Utforsk forskjellene uten å gjøre én praksis til fasit før betydningen for barnet er forstått.
Observasjon og informasjonsinnhenting
Relevant informasjon kan komme fra barnet, foreldre eller omsorgspersoner og, når det er nødvendig og forholdsmessig, fra barnehage, skole eller SFO. Direkte observasjon av lek og konflikter kan belyse hvordan barnet uttrykker grenser, hvordan andre reagerer og hvilken støtte voksne gir. Sammenhold opplysninger fra flere situasjoner før du trekker slutninger.
Alternative forståelser
Sterke reaksjoner eller motvilje mot å dele kan ha mange forklaringer. Tingen kan ha stor følelsesmessig verdi, barnet kan være slitent eller overveldet, reglene kan være uklare, eller barnet kan ha erfaring med at andre ikke respekterer dets grenser. Språk, kognitiv utvikling, oppmerksomhet, impulskontroll og andre utviklingsforhold kan også påvirke situasjonen.
At barnet sjelden markerer eierskap kan på samme måte skyldes temperament, liten interesse for tingen, familiens praksis, situasjonen eller at barnet velger å unngå konflikt. Ikke bruk eierskapsatferd alene som grunnlag for antakelser om tilknytning, selvfølelse, omsorgssvikt eller diagnose.
Analyse- og vurderingsmomenter
Vurder først hva som er observert eller opplyst, og skill dette fra mulige forklaringer. Se deretter på barnets alder og utviklingsnivå, betydningen av de aktuelle tingene, voksnes forventninger, samspillet med andre barn og om mønsteret påvirker barnets trivsel eller deltakelse.
Et relevant spørsmål er om barnet får støtte til både å ha egne grenser og å forstå andres. Dersom ulike kilder beskriver situasjonen forskjellig, bør forskjellene undersøkes fremfor å utjevnes.
Målretning, tegn på positiv utvikling og støttebehov
Positiv utvikling handler ikke om at barnet alltid skal dele. Målet er at barnet, på en måte som passer alder og utvikling, kan uttrykke egne grenser, forstå at andre også har eiendeler og rettigheter, og få støtte til å løse uenighet om bruk, lån og deling. For noen barn vil små, forutsigbare avtaler og rolig voksenstøtte være mer nyttig enn krav om å gi fra seg noe som oppleves viktig.
Etiske og profesjonelle hensyn
Voksne bør være varsomme med å bruke deling som et mål på hvor «snilt», sosialt eller veltilpasset barnet er. Barnets rett til egne ting og grenser må respekteres samtidig som barnet støttes i fellesskap og gjensidighet. Vurder også familieøkonomi, kulturelle normer og hvor lett det er å erstatte en gjenstand før barnets reaksjon vurderes.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.