Barnet viser interesse for leker og lekeaktiviteter
Forstå og vurder en konkret situasjon, ressurs eller belastning.
Barnets interesse for lek kan gi informasjon om utforsking, trivsel og utvikling. Vurder hvordan barnet viser engasjement, hva som fremmer eller hemmer deltakelse, og hvordan lekemønsteret varierer med alder, situasjon og utviklingsnivå.
Kort forklart
At barnet viser interesse for leker og lekeaktiviteter, handler om hvordan barnet retter oppmerksomhet mot, utforsker og engasjerer seg i lek. Interesse kan vises gjennom blikk, kropp, lyder, handlinger, gjentakelser, fantasi eller ved at barnet inviterer andre inn. Lek er en viktig del av små barns utforsking, læring, kommunikasjon og trivsel, men barn viser interesse på ulike måter og i ulikt tempo.
Avgrensning, normalvariasjon og kontekst
Fokusområdet gjelder barnets egen fungering og skal ikke brukes som en enkel målestokk for utvikling eller omsorgskvalitet. Noen barn foretrekker bestemte aktiviteter, trenger mer tid før de går inn i lek, leker mest alene eller viser interesse på måter voksne lett overser. Temperament, dagsform, søvn, sykdom, språk, sanseprofil, funksjonsnivå, tilgjengelige leker og hvor trygt barnet opplever situasjonen kan påvirke uttrykket.
Det er derfor mer informativt å undersøke hva barnet interesserer seg for, hvordan interessen varierer mellom situasjoner, og om barnet har reelle muligheter til å utforske og leke, enn å vurdere om barnet leker på én bestemt måte.
Hvordan området kan komme til uttrykk
Interesse kan komme til uttrykk ved at barnet ser mot eller strekker seg etter en gjenstand, gjentar en handling, undersøker hvordan noe virker, beveger seg mot en aktivitet, smiler eller lager lyder, etterligner andre, tar initiativ til lek eller vender tilbake til en aktivitet det liker. Hos eldre førskolebarn kan interessen også vises gjennom rollelek, konstruksjonslek, fortellinger, regellek eller samarbeid med andre.
Lav eller utydelig interesse kan vise seg som at barnet sjelden tar initiativ, raskt trekker seg ut av aktiviteter eller bare engasjerer seg under bestemte betingelser. Slike observasjoner må forstås i lys av barnets øvrige fungering og konteksten.
Praksisnære eksempler på fungering
God fungering kan innebære at barnet finner aktiviteter som gir glede eller nysgjerrighet, utforsker på sin måte og kan være engasjert alene eller sammen med andre. Det er ikke nødvendig at leken er variert, sosial eller langvarig for å være meningsfull.
Det kan være behov for nærmere utforsking dersom barnet over tid viser svært lite engasjement i aktiviteter det tidligere likte, ikke får til å delta på grunn av motoriske, språklige, sensoriske eller emosjonelle vansker, eller virker lite tilgjengelig for lek på tvers av flere trygge situasjoner.
Betydning for barnet her og nå og over tid
Lek gir barnet mulighet til å utforske omgivelser, øve på bevegelser og språk, prøve ut ideer og samhandle med andre. Interesse for lek kan derfor gi informasjon om hva som motiverer barnet og hvilke betingelser som fremmer deltakelse og mestring.
Lav interesse for lek har ikke én bestemt betydning. Den kan være forbigående eller knyttet til situasjonen, men kan også være én av flere opplysninger som gjør det relevant å undersøke barnets helse, utvikling, trivsel eller tilgjengelige lekemiljø nærmere. Betydningen bør vurderes sammen med utvikling over tid og informasjon fra flere arenaer.
Alder, utvikling og kritiske overganger
0–2 år
I de første leveårene skjer mye lek gjennom sansing, bevegelse, gjentakelse, utforsking av gjenstander og samspill med voksne. Barnet kan vise interesse ved å gripe, slippe, putte, stable, flytte, etterligne og undersøke hva som skjer når det gjør noe. Utviklingen går raskt, og store individuelle variasjoner er vanlige.
3–5 år
I førskolealderen blir fantasi, rollelek, konstruksjon og lek med andre ofte mer framtredende, samtidig som barnet fortsatt kan foretrekke enkel, fysisk eller repetitiv lek. Barn utvikler lekferdigheter ulikt. Vurder hvordan barnet bruker lek for utforsking, glede og samspill, ikke om det følger en bestemt oppskrift for hva barn på samme alder bør like.
Belastning, sårbarhet og risiko
Vedvarende og tydelig endring i barnets engasjement kan være relevant å undersøke når den inngår i et bredere mønster med tilbaketrekking, tap av ferdigheter, redusert kontakt, smerter, sykdom, sterk uro eller andre utviklingsmessige bekymringer. Lite lekinteresse skal ikke i seg selv tolkes som omsorgssvikt, utviklingsforstyrrelse eller psykisk vansker.
Ressurser og beskyttelsesfaktorer
Ressurser kan være at barnet har tydelige interesser, viser glede i enkelte aktiviteter, søker bestemte voksne eller barn i lek, har tilgjengelige leker og materialer som passer funksjonsnivået, eller får tid og ro til å utforske uten for mange krav. Voksne som legger merke til barnets initiativ, følger barnets tempo og tilpasser miljøet kan gjøre det lettere for barnet å delta.
Mønster, omfang og utvikling over tid
Se etter mønster over tid og på tvers av situasjoner. Er interessen stabil, økende eller redusert? Leker barnet annerledes hjemme, i barnehagen eller sammen med bestemte personer? Er det enkelte materialer, sanseinntrykk eller typer lek som fanger interessen? Har det skjedd en tydelig endring etter sykdom, flytting, barnehagestart, belastninger eller andre hendelser?
Hva bør utforskes?
- Hva søker barnet spontant mot når det får velge selv?
- Hvordan viser barnet glede, nysgjerrighet eller motstand i lek?
- Hvilke typer lek eller aktiviteter holder barnet på med lengst?
- Hvordan påvirkes leken av voksne, andre barn, lyd, lys, krav eller nye omgivelser?
- Er interessen forskjellig hjemme og i barnehagen?
- Har barnets måte å leke på endret seg over tid?
- Finnes det helse-, utviklings-, språk-, motorikk- eller sanseforhold som kan påvirke muligheten til å delta?
Perspektiver og medvirkning
Små barn uttrykker sitt perspektiv først og fremst gjennom hva de søker mot, unngår, gjentar og viser glede eller ubehag ved. Gi barnet tid til å vise hva som interesserer det, og unngå å presse barnet inn i aktiviteter bare fordi voksne forventer dem.
Foreldre og ansatte i barnehagen kan ha ulike bilder av barnets lek fordi de ser barnet i forskjellige situasjoner. Ulike beskrivelser bør brukes til å forstå betingelsene rundt barnet, ikke til å avgjøre hvem som har observert riktig.
Observasjon og informasjonsinnhenting
Beskriv konkrete observasjoner: hva barnet gjorde, hvor lenge aktiviteten varte, hvem som var til stede, hvordan andre svarte, og hva som skjedde før og etter. «Barnet la to klosser oppå hverandre flere ganger og smilte da de falt» gir mer informasjon enn «barnet leker godt».
Innhent ved behov informasjon fra foreldre, barnehage og relevante helse- eller utviklingstjenester. Opplysninger fra flere arenaer kan vise om lavt eller høyt engasjement er situasjonsbundet eller del av et mer gjennomgående mønster.
Alternative forståelser
Lite synlig interesse kan skyldes at barnet er trøtt, utrygt, overveldet, sykt eller ukjent med aktiviteten. Barnet kan være mer interessert i bevegelse, sanselek, bøker, musikk, natur eller hverdagsgjenstander enn i tradisjonelle leker. Repetitiv eller smal lek kan være meningsfull og regulerende for barnet og er ikke i seg selv et problem.
Lav deltakelse i sosial lek kan også handle om språk, motorikk, tidligere erfaringer, behov for mer tid eller at barnet trives best i mindre grupper. Disse forklaringene bør undersøkes før lekemønsteret forstås som tegn på vansker.
Analyse- og vurderingsmomenter
Vurder barnets interesse for lek sammen med alder og utviklingsnivå, endring over tid, barnets øvrige helse og fungering, muligheter for lek, kvaliteten på miljøet og hva barnet selv ser ut til å foretrekke. Skill mellom det som faktisk er observert og hypoteser om hvorfor barnet leker som det gjør.
En faglig vurdering bør beskrive funksjon og betydning: om barnet får brukt lek til utforsking, glede, læring eller samspill, hva som fremmer eller hemmer deltakelse, og om det finnes andre tegn som tilsier at videre helse- eller utviklingsfaglig vurdering bør vurderes.
Målretning, tegn på positiv utvikling og støttebehov
Når barnet har tilgang til meningsfull lek, kan målet være å bevare gode betingelser og følge barnets interesser. Ved utfordringer kan retningen være å finne aktiviteter barnet faktisk ønsker å delta i, tilpasse tempo og sanseinntrykk, gi støtte i samspill eller undersøke andre forhold som begrenser deltakelsen.
Positiv utvikling kan være at barnet viser mer initiativ, større glede, lengre eller mer variert engasjement, eller lettere får tilgang til lek på sin egen måte. Målet er ikke at barnet skal leke likt som andre barn.
Etiske og profesjonelle hensyn
Voksnes forventninger til «riktig» lek kan gjøre normal variasjon til et problem. Vær særlig varsom med å trekke slutninger om diagnoser, omsorg eller relasjoner på bakgrunn av én observasjon. Barnets interesser, funksjonsnivå, kultur og egen måte å delta på må få plass i vurderingen.
Meld fra om konkrete feil, eller send et faglig endringsforslag til redaksjonen.
Diskusjon
Logg inn eller bli medlem for å skrive kommentarer.