Barnet viser stolthet over egne fremskritt og prestasjoner

Når små barn er stolte: Mestring, motivasjon og trygg tilknytning

Stolthet er en av de mest grunnleggende følelsene for et barns utvikling. Når et barn mellom 1 og 2 år uttrykker glede og stolthet over egne fremskritt, er det et tydelig tegn på at det opplever mestring og indre motivasjon. Denne perioden er preget av motorisk, språklig og sosial utforskning, og barnets reaksjoner på egne prestasjoner forteller mye om hvordan det opplever seg selv i relasjon til omgivelsene. For deg som jobber i barnevernet, er barnets stolthet en viktig indikator på både emosjonell trygghet, utviklingsnivå og kvaliteten i samspill med voksne.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når barnet ikke viser stolthet eller glede over fremskritt, kan det være et tegn på at det mangler trygghet, ikke får tilstrekkelig respons fra omgivelsene, eller har en indre opplevelse av at det ikke er bra nok. Barnet kan bli passivt, usikkert eller overdrevent avhengig av voksenbekreftelse. Manglende erfaringer med mestring svekker barnets motivasjon og kan gjøre det mer sårbart for stress og lav selvfølelse.

Ved god fungering

Barnet uttrykker glede og stolthet ved nye ferdigheter, og bruker voksenkontakt aktivt for å vise frem og dele sin mestring. Det tør å prøve, feile og prøve igjen. Denne tryggheten skaper en god sirkel av nysgjerrighet, læring og positivt selvbilde. Barnet kjenner seg verdifullt og sett – ikke bare for hva det får til, men for hvem det er. Denne opplevelsen gir overskudd og mot i møte med nye erfaringer.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom barnet over tid ikke får erfare mestring og ikke utvikler stolthet over egne prestasjoner, risikerer det å utvikle en vedvarende følelse av utilstrekkelighet. Dette kan gi seg utslag i lav motivasjon, økt frustrasjon, passivitet eller utagering. Barnet kan få utfordringer med læring, sosiale relasjoner og utvikling av selvfølelse og utholdenhet.

Ved god fungering

Barn som opplever mestring og tør å være stolte over egne prestasjoner, utvikler en sterk indre motivasjon og tro på egne evner. De lærer at innsats gir resultater, og bygger opp en indre trygghet som beskytter mot lav selvfølelse. Stolthet er også nært knyttet til barnets evne til å regulere følelser og takle motgang, og utgjør en viktig del av psykisk robusthet.

Observasjon og kartlegging

Observer hvordan barnet reagerer i situasjoner der det mestrer noe nytt – som å stable klosser, bruke nye ord eller finne løsninger i lek. Viser barnet glede, søker det kontakt, og forsøker det på nytt når det mislykkes? Legg også merke til hvordan voksne rundt barnet responderer – gir de anerkjennelse, bekreftelse og varme? Kartlegg om barnet får anledning til å prøve selv, eller om voksne overtar for tidlig. Det er også relevant å kartlegge hvorvidt barnet viser frustrasjon eller oppgitthet ved små utfordringer.

Tiltak for å bedre fungeringen

Selvfølelse utvikles i trygge relasjoner der barnet får være aktiv deltaker i egen utvikling. Foreldre og andre voksne må få veiledning i å anerkjenne innsats og prosess, ikke bare resultat. Det handler om å heie på barnets forsøk, være emosjonelt tilgjengelig og gi rom for utforsking. Foreldre må også få hjelp til å tåle barnets feil, frustrasjon og sakte utvikling – og formidle at barnet er bra nok uansett. I barnehage og andre arenaer bør barnets mestring løftes frem og feires, også når det handler om små skritt.

Brukerperspektivet

Foreldre ønsker at barnet skal ha det bra og kjenne seg verdifullt. Samtidig kan det være utfordrende å vite hvordan man bygger barnets stolthet uten å overfokusere på prestasjon. Noen foreldre sliter selv med lav selvfølelse, og kan ha vansker med å formidle trygghet og bekreftelse. Som fagperson må du hjelpe foreldrene med å forstå hva barnet trenger for å kjenne stolthet: ikke overveldende ros, men tilstedeværelse, blikk, varme og rom for egne erfaringer. Når foreldrene får oppleve barnets stolthet som et resultat av deres støtte, styrker det også deres egen foreldrerolle.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger kan være krevende for barnets opplevelse av mestring. I nye omgivelser – som barnehage eller ved flytting – kan barnet miste noen av de situasjonene der det tidligere erfarte stolthet. Det er derfor viktig å hjelpe barnet inn i nye rutiner og aktiviteter der det raskt kan kjenne mestring. Samtidig må voksne være ekstra bevisste på å løfte frem barnets styrker og skape små suksesser. Også faser med utviklingssprang eller sykdom kan midlertidig svekke barnets opplevelse av å mestre, og krever økt emosjonell støtte.

Etisk refleksjon

Barnets stolthet er en indre kilde til styrke, og vi har et ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å støtte denne følelsen. Det handler ikke om å presse frem prestasjoner eller bruke ros som belønning, men om å se barnet, anerkjenne innsatsen og tåle frustrasjonen. Etisk arbeid innebærer å møte barnets utviklingsbehov med respekt og varme – og å styrke foreldrenes evne til å gi barnet de erfaringene som bygger et solid selvbilde. Det er også viktig å være var for barn som ikke viser stolthet – ikke fordi de ikke føler det, men fordi de kanskje ikke har lært at det er trygt å være stolte.

Relevante problemstillinger

• Hvordan viser barnet glede over egne prestasjoner?
• Hvordan responderer foreldrene på barnets mestring og innsats?
• Får barnet anledning til å utforske og prøve, eller overstyres det av voksne?
• Er det samsvar mellom barnets mestringsnivå og de forventningene som stilles?
• Er det faktorer i barnets miljø som svekker eller styrker opplevelsen av mestring?
• Hvordan håndteres feil og frustrasjon i hjemmet?