Barnets atferd påvirker foreldrenes mulighet til å ha barnet hjemme, eller negativt påvirker foreldrenes overskudd til de andre barna i familien

Svært god fungering

Barnets atferd er i tråd med forventet utviklingsnivå, og foreldrene håndterer dette på en trygg, sensitiv og forutsigbar måte. Barnet er godt regulert, og det er god balanse i familien. Foreldrene har tilstrekkelig kapasitet til å møte barnets behov og samtidig ivareta de andre barna.

God fungering

Barnet har noen krevende atferdstrekk, men foreldrene har god forståelse og strategier som fungerer. De opplever tidvis slitasje, men klarer å opprettholde en fungerende hverdag for hele familien. De andre barna blir i liten grad negativt påvirket.

Adekvat fungering

Barnet har utfordrende atferd som tidvis fører til økt stress og frustrasjon hos foreldrene. Det går utover balansen i hjemmet, og foreldrene har redusert overskudd. De andre barna får mindre oppmerksomhet i perioder, men situasjonen håndteres uten alvorlig omsorgssvikt.

Dårlig fungering

Barnets atferd er så krevende at foreldrene strever med å opprettholde struktur, ro og omsorg for hele familien. De uttrykker manglende mestring og utmattelse. Barnet blir ofte et konfliktpunkt, og de andre barna i familien lider under redusert foreldrekapasitet.

Kritisk fungering

Barnets atferd er preget av store reguleringsvansker eller annen utfordrende atferd som foreldrene ikke mestrer. Foreldrene vurderer om barnet kan bo hjemme, og samspillet er preget av gjensidig frustrasjon. Det foreligger fare for omsorgssvikt både for barnet og søsknene.

Annonse

Når barnets atferd utfordrer foreldrenes omsorgsevne

Barn i alderen 1–2 år er naturlig aktive, utforskende og emosjonelt uregulerte. Likevel finnes det situasjoner der barnets atferd – i form av sterk uro, hyppige raserianfall, søvnforstyrrelser eller manglende kontakt – skaper en så stor belastning at foreldrene får redusert evne til å gi god omsorg, både til dette barnet og til søsken. Når barnets fungering påvirker foreldrenes kapasitet i hverdagen, må du vurdere både barnets utviklingsbehov og foreldrenes evne til å møte dem – med og uten støtte.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som har krevende atferd, og samtidig ikke blir møtt på en sensitiv og trygg måte, kan utvikle ytterligere vansker. Når foreldrene blir overveldet, utrygge eller avvisende, risikerer barnet å bli møtt med irritasjon, uforutsigbarhet eller tilbaketrekking. Barnet opplever at egne behov ikke blir forstått eller møtt, noe som kan forsterke uroen og svekke tilknytningen. Dette skaper en negativ spiral der barnets uttrykk for hjelp oppleves som atferdsproblem – og foreldrene får redusert kapasitet til hele familien.

Ved god fungering

Foreldre som forstår at barnets atferd er uttrykk for behov, og som klarer å møte barnet med tålmodighet, struktur og varme, kan bidra til regulering og utvikling. Selv krevende atferd i denne alderen kan normaliseres og avta når barnet får tydelige rammer og emosjonell støtte. Hvis foreldrene får veiledning og avlastning i tide, kan belastningen reduseres, og familien fungere godt.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende misforståelse av barnets signaler og negativt samspill vil kunne føre til utviklingsforstyrrelser. Barnet kan få utrygg tilknytning, problemer med emosjonsregulering og svekket sosial utvikling. Dersom barnet opplever gjentatt avvisning eller negativ respons, kan det føre til lav selvfølelse og vansker i relasjoner senere. Dersom foreldrenes omsorgssvikt sprer seg til søsken, forsterkes den totale familiære belastningen.

Ved god fungering

Dersom barnet får hjelp til å forstå og regulere følelsene sine gjennom trygg og forutsigbar omsorg, kan selv utfordrende atferd endres over tid. Barnet får økt toleranse for frustrasjon, bedre språk og sosial kompetanse. Et godt samspill mellom barn og foreldre i denne fasen legger grunnlaget for en trygg utviklingsbane. Med tidlig støtte kan også foreldrene styrkes i omsorgsrollen, og familien som helhet få bedre balanse.

Observasjon og kartlegging

Kartlegg barnets atferd over tid og i ulike situasjoner. Hva trigger uro, sinne eller tilbaketrekning? Hvordan reagerer foreldrene? Er det mønstre som viser seg i samspillet?

Bruk kartleggingsverktøy eller observasjonsskjema for samspill. Samarbeid med helsestasjon, barnehage eller andre som kjenner barnet i ulike settinger. Det er også viktig å undersøke foreldrenes forståelse av barnets behov og atferd. Opplever de barnet som «vanskelig» eller som en person med behov?

Kartlegg hvordan søsknene påvirkes. Får de oppmerksomhet, støtte og tilstedeværelse fra foreldrene?

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltakene bør rette seg både mot barnet og familien som helhet. Foreldreveiledning – særlig metoder med fokus på regulering og tilknytning – er avgjørende. COS-veiledning og Marte Meo er eksempler på metoder som kan hjelpe foreldre til å forstå og støtte barnet bedre.

For barnet kan det være behov for tiltak som gir struktur, forutsigbarhet og støtte til regulering, for eksempel barnehageplass med tett oppfølging. Avlastning, støttekontakt eller hjelp i hjemmet kan bidra til at foreldrene får nok overskudd til å møte barnet med varme og tålmodighet.

Samtidig bør du vurdere tiltak for søsknene, slik at de ikke blir oversett i en belastet familiesituasjon.

Brukerperspektivet

Foreldre som strever med å forstå og håndtere et barn med krevende atferd, kan kjenne på skam, frustrasjon og hjelpeløshet. Det er viktig at du møter dem med respekt og forståelse, uten å bagatellisere barnets utfordringer.

Utforsk hvordan de opplever barnet: Hva tenker de er årsaken til atferden? Hva gjør dem mest sliten? Hva har de prøvd, og hva fungerer ikke? Ved å anerkjenne foreldrenes erfaringer, øker du sannsynligheten for samarbeid og endring.

Kritiske overganger og kritiske faser

Barnets utviklingsfaser, som motorisk utvikling, begynnende selvstendighet og språkutvikling, kan utløse nye utfordringer i samspillet. Også ytre overganger som barnehagestart, flytting, sykdom i familien eller nye søsken, kan forsterke barnets utfordrende atferd.

Vær særlig oppmerksom på hvordan disse overgangene påvirker balansen i familien, og vurder om det er behov for midlertidige tiltak i slike faser.

Etisk refleksjon

Å vurdere barnets behov når atferden skaper slitasje for foreldrene, krever etisk presisjon. Du må sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling, samtidig som du viser forståelse for at foreldre har begrensede ressurser. Det er lett å «plassere skyld» i barnet eller foreldrene – men problemet ligger ofte i samspillet og i manglende støtte.

Still deg spørsmål som: Har foreldrene fått tilstrekkelig hjelp til å forstå barnet? Er det barnet som har en utfordring, eller er det omsorgssituasjonen som ikke matcher barnets behov?

Relevante problemstillinger

  • Har barnet reguleringsvansker, forsinket utvikling eller annen utfordring som påvirker atferden?
  • Klarer foreldrene å møte barnets emosjonelle og praktiske behov på en trygg måte?
  • Hvordan påvirker barnets atferd foreldrenes overskudd til søsken?
  • Får søsknene nok oppmerksomhet og støtte i hverdagen?
  • Hvilken forståelse har foreldrene for barnets utfordringer og behov?
  • Er det behov for tiltak som kan avlaste familien og styrke foreldrefungeringen?

Legg igjen en kommentar