Barnets atferd påvirker foreldrenes mulighet til å ha barnet hjemme, eller negativt påvirker foreldrenes overskudd til de andre barna i familien

Når barnets atferd utfordrer foreldrenes omsorgsevne

Barn i alderen 1–2 år er naturlig aktive, utforskende og emosjonelt uregulerte. Likevel finnes det situasjoner der barnets atferd – i form av sterk uro, hyppige raserianfall, søvnforstyrrelserGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜ eller manglende kontakt – skaper en så stor belastning at foreldrene får redusert evne til å gi god omsorg, både til dette barnet og til søsken. Når barnets fungering påvirker foreldrenes kapasitet i hverdagen, må du vurdere både barnets utviklingsbehov og foreldrenes evne til å møte dem – med og uten støtte.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barn som har krevende atferd, og samtidig ikke blir møtt på en sensitiv og trygg måte, kan utvikle ytterligere vansker. Når foreldrene blir overveldet, utrygge eller avvisende, risikerer barnet å bli møtt med irritasjon, uforutsigbarhet eller tilbaketrekking. Barnet opplever at egne behov ikke blir forstått eller møtt, noe som kan forsterke uroen og svekke tilknytningen. Dette skaper en negativ spiral der barnets uttrykk for hjelp oppleves som atferdsproblem – og foreldrene får redusert kapasitet til hele familien.

Ved god fungering

Foreldre som forstår at barnets atferd er uttrykk for behov, og som klarer å møte barnet med tålmodighet, struktur og varme, kan bidra til regulering og utvikling. Selv krevende atferd i denne alderen kan normaliseres og avta når barnet får tydelige rammer og emosjonell støtte. Hvis foreldrene får veiledning og avlastning i tide, kan belastningen reduseres, og familien fungere godt.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende misforståelse av barnets signaler og negativt samspill vil kunne føre til utviklingsforstyrrelser. Barnet kan få utrygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜, problemer med emosjonsregulering og svekket sosial utvikling. Dersom barnet opplever gjentatt avvisning eller negativ respons, kan det føre til lav selvfølelse og vansker i relasjoner senere. Dersom foreldrenes omsorgssvikt sprer seg til søsken, forsterkes den totale familiære belastningen.

Ved god fungering

Dersom barnet får hjelp til å forstå og regulere følelsene sine gjennom trygg og forutsigbar omsorg, kan selv utfordrende atferd endres over tid. Barnet får økt toleranse for frustrasjon, bedre språk og sosial kompetanse. Et godt samspill mellom barn og foreldre i denne fasen legger grunnlaget for en trygg utviklingsbane. Med tidlig støtte kan også foreldrene styrkes i omsorgsrollen, og familien som helhet få bedre balanse.

Observasjon og kartlegging

Kartlegg barnets atferd over tid og i ulike situasjoner. Hva trigger uro, sinne eller tilbaketrekning? Hvordan reagerer foreldrene? Er det mønstre som viser seg i samspillet?

Bruk kartleggingsverktøy eller observasjonsskjema for samspill. Samarbeid med helsestasjon, barnehage eller andre som kjenner barnet i ulike settinger. Det er også viktig å undersøke foreldrenes forståelse av barnets behov og atferd. Opplever de barnet som «vanskelig» eller som en person med behov?

Kartlegg hvordan søsknene påvirkes. Får de oppmerksomhet, støtte og tilstedeværelse fra foreldrene?

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltakene bør rette seg både mot barnet og familien som helhet. Foreldreveiledning – særlig metoder med fokus på regulering og tilknytning – er avgjørende. COS-veiledning og Marte Meo er eksempler på metoder som kan hjelpe foreldre til å forstå og støtte barnet bedre.

For barnet kan det være behov for tiltak som gir struktur, forutsigbarhet og støtte til regulering, for eksempel barnehageplass med tett oppfølging. Avlastning, støttekontakt eller hjelp i hjemmet kan bidra til at foreldrene får nok overskudd til å møte barnet med varme og tålmodighet.

Samtidig bør du vurdere tiltak for søsknene, slik at de ikke blir oversett i en belastet familiesituasjon.

Brukerperspektivet

Foreldre som strever med å forstå og håndtere et barn med krevende atferd, kan kjenne på skam, frustrasjon og hjelpeløshet. Det er viktig at du møter dem med respekt og forståelse, uten å bagatellisere barnets utfordringer.

Utforsk hvordan de opplever barnet: Hva tenker de er årsaken til atferden? Hva gjør dem mest sliten? Hva har de prøvd, og hva fungerer ikke? Ved å anerkjenne foreldrenes erfaringer, øker du sannsynligheten for samarbeid og endring.

Kritiske overganger og kritiske faser

Barnets utviklingsfaser, som motorisk utvikling, begynnende selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... og språkutvikling, kan utløse nye utfordringer i samspillet. Også ytre overganger som barnehagestart, flytting, sykdom i familien eller nye søsken, kan forsterke barnets utfordrende atferd.

Vær særlig oppmerksom på hvordan disse overgangene påvirker balansen i familien, og vurder om det er behov for midlertidige tiltak i slike faser.

Etisk refleksjon

Å vurdere barnets behov når atferden skaper slitasje for foreldrene, krever etisk presisjon. Du må sikre barnets rett til beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... og utvikling, samtidig som du viser forståelse for at foreldre har begrensede ressurser. Det er lett å «plassere skyld» i barnet eller foreldrene – men problemet ligger ofte i samspillet og i manglende støtte.

Still deg spørsmål som: Har foreldrene fått tilstrekkelig hjelp til å forstå barnet? Er det barnet som har en utfordring, eller er det omsorgssituasjonen som ikke matcher barnets behov?

Relevante problemstillinger

• Har barnet reguleringsvansker, forsinket utvikling eller annen utfordring som påvirker atferden?
• Klarer foreldrene å møte barnets emosjonelle og praktiske behov på en trygg måte?
• Hvordan påvirker barnets atferd foreldrenes overskudd til søsken?
• Får søsknene nok oppmerksomhet og støtte i hverdagen?
• Hvilken forståelse har foreldrene for barnets utfordringer og behov?
• Er det behov for tiltak som kan avlaste familien og styrke foreldrefungeringen?