Barnets kognitive utvikling: Barnets hukommelse utvikler seg aldersadekvat
Svært god fungering
Barnet viser tydelig evne til å huske personer, steder og hendelser over tid, og bruker denne kunnskapen aktivt i lek og samspill.
God fungering
Barnet viser aldersadekvat hukommelse ved å gjenkjenne kjente ansikter, huske rutiner og reagere positivt på gjentatte aktiviteter.
Adekvat fungering
Barnet viser sporadiske tegn på hukommelse, men kan ha vansker med å knytte tidligere erfaringer til nye situasjoner uten støtte fra voksne.
Dårlig fungering
Barnet viser begrenset evne til å huske personer, steder eller hendelser, og virker forvirret i situasjoner som krever hukommelse.
Kritisk fungering
Barnet viser ingen tydelige tegn til hukommelse, har vansker med å gjenkjenne kjente personer eller omgivelser, og reagerer ikke på gjentatte stimuli.
Artikkel

Hukommelsen er en viktig del av barnets kognitive utvikling i alderen 1-2 år. I denne perioden utvikler barnet evnen til å huske personer, steder og hendelser over tid, noe som legger grunnlaget for læring og sosial forståelse. Gjennom rutiner, lek og gjentakelser lærer barnet å knytte tidligere erfaringer til nye situasjoner, som styrker både trygghet og mestringsfølelse.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Et barn med god hukommelse kan forutse rutiner, gjenkjenne kjente personer og situasjoner, og bruke erfaringer for å mestre nye utfordringer. Dette bidrar til trygghet og stabilitet i hverdagen, både for barnet og omsorgspersonene. Dersom barnets hukommelse utvikler seg langsommere enn forventet, kan det oppleve frustrasjon eller usikkerhet i nye situasjoner, noe som kan påvirke samspill og trivsel.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Aldersadekvat hukommelse danner grunnlaget for barnets læring, språk og sosial tilpasning. Hvis barnet har vedvarende vansker med hukommelse, kan dette påvirke evnen til å forstå og navigere i omgivelsene, noe som kan føre til utfordringer med selvfølelse og tilpasning senere i livet. For familien kan dette skape bekymring og behov for ekstra støtte.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør observere hvordan barnet reagerer i situasjoner som krever hukommelse, som å gjenkjenne personer eller huske rutiner. Vurder også barnets evne til å lære av erfaring og knytte tidligere opplevelser til nye kontekster. Kartlegg miljøet rundt barnet, inkludert tilgang til aktiviteter som stimulerer hukommelsen, som repetitiv lek og historier.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i hvordan de kan styrke barnets hukommelse gjennom rutiner, gjentakelser og samtaler om tidligere opplevelser.
- Tilrettelegge for aktiviteter som fremmer hukommelse, som å leke gjemsel, bygge puslespill eller gjenta sanger og rim.
- Oppmuntre foreldrene til å bruke bilder, bøker eller fortellinger for å hjelpe barnet med å knytte tidligere erfaringer til nye situasjoner.
- Støtte familien i å skape en forutsigbar og trygg hverdag som gir barnet mulighet til å utvikle hukommelsen i kjente og stabile omgivelser.
- Ved vedvarende utfordringer med hukommelse, vurdere behovet for oppfølging fra spesialister.
Hypoteser
- Barnets vansker med hukommelse kan skyldes begrenset eksponering for stimulerende aktiviteter eller manglende repetisjon i dagliglivet.
- Foreldrene kan ha begrenset kunnskap om hvordan de kan fremme barnets hukommelse gjennom lek og samtaler.
- Miljøet kan være preget av ustabilitet eller manglende struktur, noe som kan hindre barnet i å utvikle en trygg base for læring.
- Barnet kan ha utviklingsmessige eller nevrologiske utfordringer som påvirker evnen til å lagre og gjenhente informasjon.