De kommende foreldrene er sosialt isolert og mangler nettverk

Sosial isolasjon og fravær av nettverk er alvorlige risikofaktorer for kommende foreldre. Uten tilgang på støttende relasjoner, fellesskap eller hjelp utenfra, blir overgangen til foreldreskap ekstra sårbar. Foreldrene mister muligheten til å hente støtte og erfaringer fra andre, og barnet risikerer å bli født inn i et miljø uten trygghet, struktur og sosial tilhørighet. I slike situasjoner er det særlig viktig å vurdere foreldrenes psykososiale fungering, tilgang på hjelp, og å iverksette tiltak tidlig.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Mangelen på nettverk og sosial kontakt fører ofte til at foreldrene føler seg alene, redde og overveldet. De får ikke praktisk eller emosjonell støtte i svangerskapet og kan ha vansker med å skaffe utstyr, hente informasjon eller forberede seg på barnets behov. Den emosjonelle isolasjonen kan svekke foreldrenes evne til å knytte seg til barnet og gi trygg og responsiv omsorg.

Ved god fungering

Selv uten nettverk kan enkelte foreldre ha høy grad av indre stabilitet og ansvarlighet. Dersom de har kontakt med hjelpetjenester og viser evne til refleksjon og åpenhet for støtte, kan de likevel klare å forberede seg på foreldrerollen. I slike tilfeller er sosial isolasjon en sårbarhet, men ikke nødvendigvis en risiko alene – forutsatt at det settes inn støttende tiltak.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Barn som vokser opp i familier uten støtte fra nettverk risikerer å bli utsatt for emosjonell deprivasjon, lav stimulering og sosial ekskludering. Foreldrene kan bli overbelastet, miste oversikten og stå alene i krisesituasjoner. Risikoen for omsorgssvikt, depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ hos foreldrene og mangelfull utvikling hos barnet øker betydelig når familien ikke har hjelp eller støtte utenfra.

Ved god fungering

Dersom sosial isolasjon er et forbigående forhold og foreldrene gradvis knytter seg til nye arenaer, kan barnet få tilgang til gode utviklingsbetingelser over tid. God støtte fra profesjonelle og bruk av hjelpetiltak kan kompensere for manglende privat nettverk. Foreldre som bygger tillit og etablerer nye relasjoner, kan gi barnet trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet....

Observasjon og kartlegging

Ved sosial isolasjon bør kartleggingen inkludere:

• Eksistensen og kvaliteten på eventuelle relasjoner (familie, venner, naboer)
• Foreldrenes kontakt med tjenester og åpenhet for støtte
• Tidligere erfaringer med fellesskap eller avvisning
• Psykisk helse, livsmestring og evne til å oppsøke hjelp
• Betydningen av isolasjonen i hverdagen og under svangerskapet
• Hvordan foreldrene planlegger å ivareta barnet uten støtte fra nettverk

Samtalene må være preget av trygghet, tillit og respekt – spesielt dersom foreldrene har erfart svikt i relasjoner tidligere.

Tiltak for å bedre fungeringen

Ved sosial isolasjon og manglende nettverk er det viktig med målrettede og langsiktige tiltak:

• Hjelpetiltak fra barneverntjenesten med fokus på struktur, tilstedeværelse og tillit
• Oppsøkende og hjemmebaserte tjenester (miljøterapeut, jordmor, helsesykepleier)
• Inkludering i foreldrekurs, barselgrupper eller samtalegrupper
• Samarbeid med frivillige organisasjoner og lavterskel sosiale tilbud
• Veiledning og støtte til å gjenopprette eller etablere nye relasjoner
• Oppfølging av psykisk helse og støtte til å bygge sosial kompetanse

Tiltakene bør tilpasses foreldrenes ressurser og alltid bygge på tillitskapende relasjon.

Brukerperspektivet

Foreldre som mangler nettverk kan kjenne på skam, skyld og frykt for å bli vurdert som uegnet. Noen trekker seg unna i møte med tjenester fordi de tidligere har opplevd kontroll eller avvisning. Det er avgjørende at barnevernsarbeidere møter disse foreldrene med tålmodighet, varme og forutsigbarhet. Relasjon er det viktigste tiltaket. Mange foreldre ønsker støtte, men vet ikke hvor eller hvordan de skal be om den.

Kritiske overganger og kritiske faser

Fødsel, permisjon og barseltid er faser hvor behovet for nettverk er særlig stort. Dersom foreldrene er isolert, kan disse overgangene bli akutte belastningspunkter. Andre risikofaser er flytting, samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, tap av nærstående eller overganger i hjelpeapparatet. Det er viktig å være i forkant og sikre tett oppfølging i slike faser.

Etisk refleksjon

Sosial isolasjon må vurderes med stor varsomhet. Det er lett å trekke konklusjoner om foreldre basert på fravær av nettverk, men isolasjon kan skyldes ytre forhold, psykisk helse, migrasjon eller traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜. Vårt ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... er å vurdere hvordan dette påvirker barnet, og hvordan vi kan støtte foreldrene i å bygge trygge relasjoner. Etisk refleksjon innebærer å balansere bekymring med respekt.

Relevante problemstillinger

• Har foreldrene tilgang til sosial støtte fra familie, venner eller lokalsamfunn?
• Hvordan påvirker isolasjonen deres psykiske helse og omsorgsevne?
• Er de åpne for hjelp, og hvordan forholder de seg til barnevern og andre tjenester?
• Har de tidligere erfaringer med avvisning, svikt eller tap av nettverk?
• Hvilke tiltak kan bidra til at barnet får tilgang på et trygt og støttende miljø?