De kommende foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse

Når slektninger har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, kan dette påvirke familiens struktur, relasjoner og historie. For kommende foreldre er det relevant å undersøke hvordan slike forhold har formet oppvekst, rolleforståelse og egne forventninger til foreldrerollen. Funksjonsnedsettelser i familien kan innebære både erfaring med omsorg, økt modenhet og empati – men også risiko for parentifisering, omsorgssvikt og traumatiske erfaringer.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Hvis foreldrene har hatt en oppvekst preget av å måtte ta ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for en funksjonshemmet forelder eller søsken, kan dette ha ført til overbelastning og utrygge tilknytningsmønstre. Det kan føre til vansker med å skille egne behov fra andres, og redusere evnen til å regulere og møte barnets behov. Barnet risikerer å vokse opp med en forelder som har begrenset kapasitet til emosjonell tilgjengelighet.

Ved god fungering

Foreldre som har vokst opp med slektninger med funksjonsnedsettelser og som har bearbeidet sine erfaringer, kan ha utviklet høy grad av empati, toleranse og evne til å stå i krevende situasjoner. Dette kan styrke foreldrerollen. De har ofte et bevisst forhold til egne grenser og et aktivt forhold til støttebehov og selvivaretakelse.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Over tid kan ubearbeidede erfaringer med sykdom eller funksjonsnedsettelse i familien føre til emosjonell distanse, rigiditet eller overbeskyttelse i møte med barnet. Foreldrene kan ha lav toleranse for barnets uavhengighet eller behov for støtte, og det kan oppstå asymmetriske samspillmønstre. Risikoen for sekundær traumatisering eller overføring av uheldige familiemønstre øker.

Ved god fungering

Foreldre med bearbeidede erfaringer og innsikt i egen oppvekst kan tilby barnet trygghet, fleksibilitet og en robust tilstedeværelse. Barnet vil kunne vokse opp med en forelder som har realistiske forventninger, evne til å romme vanskelige følelser og sterk motivasjon for å skape trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet....

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør omfatte hvem i familien som har funksjonsnedsettelser, hvilken type og alvorlighetsgrad, samt hvordan dette har påvirket foreldrenes oppvekst. Undersøk om foreldrene har hatt omsorgsansvar utover det normale for alderen, og hvordan de forholder seg til dette i dag. Vurder også om slektningen fortsatt er en del av familiens liv, og hvilken betydning det har for foreldrene nå og i fremtiden.

Tiltak for å bedre fungeringen

Ved behov kan tiltak inkludere foreldreveiledning, individuell samtalestøtte eller henvisning til psykisk helsevern. Dersom foreldrene har hatt omfattende omsorgsansvar som barn, bør det vurderes tiltak for å bearbeide rolleforvirring og styrke egenomsorg. Det kan også være aktuelt å bistå familien i å sette grenser overfor slektninger som fortsatt har behov for omsorg, for å sikre barnets plass i familien.

Brukerperspektivet

Foreldrene kan ha komplekse følelser knyttet til funksjonsnedsettelser i familien – fra stolthet og lojalitet, til skyld, skam og utmattelse. Det er viktig å møte disse følelsene med respekt og nysgjerrighet. Noen foreldre kan ha høy bevissthet og god innsikt, mens andre trenger hjelp til å se hvordan tidligere erfaringer fortsatt påvirker dem. Å bli møtt på en ikke-dømmende måte er avgjørende for tillit og endringsvilje.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til å selv bli forelder kan aktualisere gamle roller og følelser, særlig hvis man tidligere har vært omsorgsgiver for egne foreldre eller søsken. Det kan bli vanskelig å sette egne behov først eller stole på andres støtte. Dersom slektningen fortsatt er i livet og avhengig av hjelp, kan det bli konflikt mellom lojalitet til egen kjernefamilie og forventninger utenfra.

Etisk refleksjon

Å vurdere konsekvenser av funksjonsnedsettelser i familien krever etisk sensitivitet. Det må skilles tydelig mellom funksjonsnedsettelsen i seg selv og hvordan den har blitt håndtert i familien. Det er ikke funksjonshemming som utgjør risikoen, men eventuelle konsekvenser for omsorgsroller, relasjoner og belastningsnivå. Barnevernet skal bidra til refleksjon og støtte uten å stigmatisere.

Relevante problemstillinger

• Hvilke slektninger har funksjonsnedsettelser, og hvordan har dette preget foreldrenes oppvekst?
• Har foreldrene hatt ansvar utover det som er vanlig for barn eller unge?
• Hvordan forholder foreldrene seg i dag til disse erfaringene?
• Påvirker relasjonene til slektningene dagens livssituasjon eller foreldrerollen?
• Er det behov for støtte for å bearbeide tidligere erfaringer eller håndtere forventninger fra slektninger?