De kommende foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har utfordringer med alkohol eller andre rusmidler

Svært god fungering

Foreldrene har slektninger med rusutfordringer, men har et tydelig og bevisst forhold til dette. De har satt nødvendige grenser, bearbeidet egne erfaringer og er i stand til å beskytte sitt eget barn mot negativ påvirkning. Relasjonene til slektningene er håndtert på en trygg og ansvarlig måte.

God fungering

Foreldrene har slektninger med rusproblemer, men situasjonen er under kontroll. De har i noen grad reflektert over hvordan dette kan påvirke deres foreldrerolle og har satt noen grenser. Det er ikke tegn til at rusproblematikken i slekten har stor påvirkning på deres liv i dag.

Adekvat fungering

Slektninger har rusutfordringer, og foreldrene er kjent med dette, men har i liten grad reflektert over hvordan det kan påvirke deres egne holdninger og relasjoner. Det er noe usikkerhet rundt relasjonenes stabilitet og foreldrenes evne til å skjerme barnet ved behov.

Dårlig fungering

Flere slektninger har eller har hatt alvorlige rusproblemer, og foreldrene har ikke bearbeidet erfaringene eller satt nødvendige grenser. De kan ha ambivalente relasjoner til rusbelastede familiemedlemmer, og det er risiko for at barnet kan utsettes for negativ påvirkning eller ustabile relasjoner.

Kritisk fungering

Familien er sterkt preget av rusproblematikk i flere ledd, og foreldrene har selv opplevd alvorlige omsorgssvikt knyttet til dette. De har ikke distansert seg fra de belastede relasjonene, og det er fare for at barnet fødes inn i en familiestruktur med høy risiko for gjentakelse av skadelig samspill og eksponering for rus.

Annonse

Rusproblematikk i slekten kan ha store konsekvenser for hvordan kommende foreldre forstår og utøver foreldrerollen. Selv om foreldrene selv ikke har rusutfordringer, kan tidligere erfaringer med rus i familien ha ført til emosjonelle sår, rolleombytte, manglende tillit eller grenseløshet. For det ufødte barnet er det avgjørende at foreldrene har evne til å beskytte det mot negativ påvirkning fra rusbelastede familiemedlemmer, og at de har bearbeidet eventuelle traumer fra egen oppvekst.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene ikke har avklart forholdet til rusbelastede slektninger, og relasjonene fortsatt er tette og preget av ambivalens, kan det føre til utrygghet for barnet. Risikoen er særlig stor dersom slektningene har nær fysisk eller emosjonell tilknytning til foreldrene. Barnet kan eksponeres for uforutsigbare, skadelige eller skremmende situasjoner, eller indirekte påvirkes av foreldrenes ubearbeidede erfaringer.

Ved god fungering

Foreldre som er bevisste på rusproblematikk i familien og har jobbet med egne erfaringer, kan skape et trygt og forutsigbart miljø for sitt barn. De vet hvordan de skal sette grenser, beskytte barnet og søke støtte ved behov. Tidligere erfaringer kan ha gitt dem styrket innsikt, empati og motstandsdyktighet som kommer barnet til gode.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene ikke har bearbeidet egen oppvekst i et rusbelastet miljø, eller ikke klarer å sette grenser overfor slektninger med rusproblemer, kan barnet vokse opp i en utrygg kontekst med ustabile voksenrelasjoner. Det øker risikoen for utvikling av emosjonelle vansker, tilknytningsproblemer og lærevansker. Barnet kan også utvikle skjev rolleforståelse (parentifisering) og overta ansvar som ikke er aldersadekvat.

Ved god fungering

Foreldre som evner å skape en tydelig grense mellom barnets oppvekstmiljø og egne opplevelser av rus i familien, gir barnet gode forutsetninger for trygg utvikling. De kan bruke sin erfaring til å være oppmerksomme på faresignaler og søke hjelp tidlig. Barnet kan vokse opp i et miljø preget av stabilitet, tydelige grenser og omsorgsfull tilstedeværelse.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør inkludere hvilke slektninger som har eller har hatt rusproblemer, hvilken rolle de har i familien, og hvordan foreldrene forholder seg til disse i dag. Har foreldrene satt grenser? Har de fortsatt kontakt? Hvordan beskriver de egen oppvekst i en ruspreget kontekst? Vurder også hvilken risiko disse relasjonene utgjør for barnet – både direkte og indirekte.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan inkludere samtalestøtte og veiledning knyttet til grensesetting, bearbeiding av egne opplevelser og styrking av foreldrerollen. For noen vil individuell terapi være aktuelt, særlig dersom rus har vært en del av foreldrenes barndom. Det kan også være nødvendig å styrke foreldrenes nettverk og hjelpe dem med å avklare hvilke familiemedlemmer som skal ha kontakt med barnet.

Brukerperspektivet

Foreldre med rusbelastning i familien kan kjenne på skam, skyld, lojalitet og frykt for å bli dømt. Det er avgjørende å møte dem med respekt, nysgjerrighet og støtte, og å legge til rette for en åpen og tillitsfull dialog. Det er viktig å hjelpe dem til å reflektere rundt hvilke relasjoner som er sunne og hvilke som bør begrenses – uten å ta fra dem tilhørighet eller identitet.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til å bli forelder kan reaktivere tidligere traumer og utrygghet, særlig dersom man selv har vokst opp i en rusbelastet familie. Relasjonen til egne foreldre og slektninger kan endres i denne fasen – både positivt og negativt. Barnehagestart, familiesammenkomster og sykdom i familien er eksempler på situasjoner som kan bli krevende og kreve ekstra støtte.

Etisk refleksjon

Å jobbe med temaet rus i slekten krever balanse mellom beskyttelse av barnet og respekt for foreldrenes relasjoner og historie. Barnevernet må unngå generalisering og være bevisste på at lojalitet og kjærlighet ofte eksisterer parallelt med erfaringer av svikt. Det er vår oppgave å støtte foreldrene i å skape et trygt miljø for barnet, uavhengig av slektningers utfordringer.

Relevante problemstillinger

  • Hvilke slektninger har eller har hatt rusproblematikk, og hvilken kontakt har foreldrene med dem?
  • Hvordan har foreldrenes oppvekst vært preget av rus, og hvordan bearbeides dette?
  • Har foreldrene satt nødvendige grenser, og hvordan håndterer de lojalitetskonflikter?
  • Er barnet i risiko for direkte eller indirekte eksponering for rusproblematikk?
  • Trenger foreldrene støtte for å bearbeide tidligere erfaringer eller beskytte barnet mot skadelige relasjoner?

Vi trenger din hjelp!

Legg igjen en kommentar