Rusproblematikk i slekten kan ha store konsekvenser for hvordan kommende foreldre forstår og utøver foreldrerollen. Selv om foreldrene selv ikke har rusutfordringer, kan tidligere erfaringer med rus i familien ha ført til emosjonelle sår, rolleombytte, manglende tillit eller grenseløshet. For det ufødte barnet er det avgjørende at foreldrene har evne til å beskytte det mot negativ påvirkning fra rusbelastede familiemedlemmer, og at de har bearbeidet eventuelle traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜ fra egen oppvekst.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene ikke har avklart forholdet til rusbelastede slektninger, og relasjonene fortsatt er tette og preget av ambivalens, kan det føre til utrygghet for barnet. Risikoen er særlig stor dersom slektningene har nær fysisk eller emosjonell tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til foreldrene. Barnet kan eksponeres for uforutsigbare, skadelige eller skremmende situasjoner, eller indirekte påvirkes av foreldrenes ubearbeidede erfaringer.

Ved god fungering

Foreldre som er bevisste på rusproblematikk i familien og har jobbet med egne erfaringer, kan skape et trygt og forutsigbart miljø for sitt barn. De vet hvordan de skal sette grenser, beskytte barnet og søke støtte ved behov. Tidligere erfaringer kan ha gitt dem styrket innsikt, empati og motstandsdyktighet som kommer barnet til gode.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene ikke har bearbeidet egen oppvekst i et rusbelastet miljø, eller ikke klarer å sette grenser overfor slektninger med rusproblemer, kan barnet vokse opp i en utrygg kontekst med ustabile voksenrelasjoner. Det øker risikoen for utvikling av emosjonelle vansker, tilknytningsproblemer og lærevansker. Barnet kan også utvikle skjev rolleforståelse (parentifisering) og overta ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... som ikke er aldersadekvat.

Ved god fungering

Foreldre som evner å skape en tydelig grense mellom barnets oppvekstmiljø og egne opplevelser av rus i familien, gir barnet gode forutsetninger for trygg utvikling. De kan bruke sin erfaring til å være oppmerksomme på faresignaler og søke hjelp tidlig. Barnet kan vokse opp i et miljø preget av stabilitet, tydelige grenser og omsorgsfull tilstedeværelse.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør inkludere hvilke slektninger som har eller har hatt rusproblemer, hvilken rolle de har i familien, og hvordan foreldrene forholder seg til disse i dag. Har foreldrene satt grenser? Har de fortsatt kontakt? Hvordan beskriver de egen oppvekst i en ruspreget kontekst? Vurder også hvilken risiko disse relasjonene utgjør for barnet – både direkte og indirekte.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan inkludere samtalestøtte og veiledning knyttet til grensesetting, bearbeiding av egne opplevelser og styrking av foreldrerollen. For noen vil individuell terapi være aktuelt, særlig dersom rus har vært en del av foreldrenes barndom. Det kan også være nødvendig å styrke foreldrenes nettverk og hjelpe dem med å avklare hvilke familiemedlemmer som skal ha kontakt med barnet.

Brukerperspektivet

Foreldre med rusbelastning i familien kan kjenne på skam, skyld, lojalitet og frykt for å bli dømt. Det er avgjørende å møte dem med respekt, nysgjerrighet og støtte, og å legge til rette for en åpen og tillitsfull dialog. Det er viktig å hjelpe dem til å reflektere rundt hvilke relasjoner som er sunne og hvilke som bør begrenses – uten å ta fra dem tilhørighet eller identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det....

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til å bli forelder kan reaktivere tidligere traumer og utrygghet, særlig dersom man selv har vokst opp i en rusbelastet familie. Relasjonen til egne foreldre og slektninger kan endres i denne fasen – både positivt og negativt. Barnehagestart, familiesammenkomster og sykdom i familien er eksempler på situasjoner som kan bli krevende og kreve ekstra støtte.

Etisk refleksjon

Å jobbe med temaet rus i slekten krever balanse mellom beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... av barnet og respekt for foreldrenes relasjoner og historie. Barnevernet må unngå generalisering og være bevisste på at lojalitet og kjærlighet ofte eksisterer parallelt med erfaringer av svikt. Det er vår oppgave å støtte foreldrene i å skape et trygt miljø for barnet, uavhengig av slektningers utfordringer.

Relevante problemstillinger

• Hvilke slektninger har eller har hatt rusproblematikk, og hvilken kontakt har foreldrene med dem?
• Hvordan har foreldrenes oppvekst vært preget av rus, og hvordan bearbeides dette?
• Har foreldrene satt nødvendige grenser, og hvordan håndterer de lojalitetskonflikter?
• Er barnet i risiko for direkte eller indirekte eksponering for rusproblematikk?
• Trenger foreldrene støtte for å bearbeide tidligere erfaringer eller beskytte barnet mot skadelige relasjoner?