De kommende foreldrene har slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har opplevd en vanskelig barndom

Når slektninger har hatt en vanskelig barndom, kan dette gi viktig informasjon om mulige risikofaktorer i familiens historie. Generasjonsoverføring av omsorgssvikt, vold, psykisk uhelse eller rusproblematikk er godt dokumentert i forskningen. For kommende foreldre er det sentralt å kartlegge hvordan slektningers erfaringer kan påvirke egne holdninger, verdier og praksis i møte med barnet. Temaet krever sensitivitet, men er avgjørende for å forstå familiens samlede omsorgspotensial.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom foreldrene bærer uadressert bagasje fra en familiehistorie med alvorlige belastninger, kan dette gi seg utslag i lav emosjonell tilgjengelighet, utrygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜, uforutsigbarhet og vansker med grensesetting. De kan gjenta mønstre de selv har vokst opp med, uten å være seg det bevisst. Barnet blir født inn i et miljø preget av emosjonell kompleksitet og potensiell relasjonell utrygghet.

Ved god fungering

Foreldre som har innsikt i og arbeider aktivt med familiens historie, kan bruke denne forståelsen til å beskytte sitt eget barn. Ved å sette ord på erfaringene og søke støtte, viser de vilje til å bryte negative mønstre. Dette skaper rom for trygghet og emosjonell tilgjengelighet, noe barnet får direkte nytte av.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Over tid øker risikoen for at barnet utvikler samme typer vansker som tidligere generasjoner – enten emosjonelt, sosialt eller helsemessig. Barn som vokser opp i familier med uadressert traumehistorikk kan utvikle utrygg tilknytning, angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, reguleringsvansker eller lav selvfølelse. Forholdet til slektninger kan også bli komplisert, spesielt dersom disse fortsatt er en del av familiens hverdag.

Ved god fungering

Dersom foreldrene lykkes med å bearbeide og distansere seg fra skadelige familiemønstre, kan det legge grunnlaget for trygg og stabil omsorg. Kunnskap og refleksjon rundt egen bakgrunn gir foreldrene bedre evne til å møte barnets behov. Dette gir barnet mulighet for å vokse opp med større emosjonell trygghet og færre psykologiske belastninger.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør inkludere informasjon om familiens historie: Hva vet foreldrene om slektningers oppvekst? Hvilke belastninger finnes? Er det snakket åpent om dette i familien? Hvordan forholder foreldrene seg til familiens bakgrunn – emosjonelt og praktisk? Undersøk også om slektningene har kontakt med foreldrene i dag, og om de utgjør en ressurs eller en risiko.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan være å hjelpe foreldrene med å reflektere over egen familiehistorie gjennom samtale, veiledning eller foreldreveiledningsprogram som Trygghetssirkelen eller COS-P. Ved behov for dypere bearbeiding, kan henvisning til psykolog eller familievern være aktuelt. Det kan også være nødvendig å avklare hvilke slektninger som skal være en del av barnets liv, og hvilke som eventuelt utgjør en risiko.

Brukerperspektivet

Foreldrene kan oppleve skam, lojalitetskonflikter eller sorg knyttet til egen families historie. Det er viktig å møte dem med respekt, åpenhet og støtte. Gi rom for at de selv kan sette ord på erfaringene, og anerkjenn at det krever styrke å reflektere over sin egen bakgrunn. Å ta opp temaet på en ikke-dømmende måte kan åpne for viktig innsikt og motivasjon for endring.

Kritiske overganger og kritiske faser

Fødsel og småbarnstid kan aktivere gamle sår og ubevisste mønstre. Egen barndom blir ofte aktualisert når man selv blir forelder. Uten støtte og bevisstgjøring kan gamle traumer få ny kraft og prege relasjonen til barnet. Barnehagestart, samspill i sosiale situasjoner og møte med autoriteter kan også bli triggende, særlig hvis foreldrene har opplevd tillitsbrudd eller svikt i egen oppvekst.

Etisk refleksjon

Å utforske familiehistorie med vekt på slektningers vanskelige barndom krever etisk klokskap. Barnevernet skal balansere behovet for innsikt med respekt for familiens grenser. Det må alltid være et mål å støtte foreldrene i å styrke egen refleksjon og omsorgskompetanse, ikke å plassere skyld. Barnevernsarbeiderens rolle er å forstå, ikke å dømme – og å bidra til at barnet får en tryggere fremtid enn foreldrene hadde.

Relevante problemstillinger

• Hvilke belastninger i oppvekst har slektningene erfart, og hvordan påvirker det foreldrene?
• Hvordan forholder foreldrene seg til familiens historie?
• Har foreldrene bearbeidet eller distansert seg fra negative familiemønstre?
• Utgjør noen slektninger en risiko for barnet?
• Kan familien hente støtte fra trygge familiemedlemmer, eller trengs profesjonell hjelp for å bearbeide relasjonene?