De kommende foreldrene mottar de økonomiske stønader og ytelsene de har rett på
Svært god fungering
Foreldrene har oversikt over og mottar alle relevante ytelser de har krav på. Økonomien er stabil, og de har struktur og kontroll i hverdagen. De bruker stønadene på en måte som styrker familiens omsorgsevne og er i tett dialog med relevante tjenester.
God fungering
Foreldrene mottar nødvendige stønader og har en fungerende økonomi. Det kan være behov for noe oppfølging, men de har god innsikt i egen situasjon og klarer å håndtere økonomiske forpliktelser og planlegging for barnets ankomst.
Adekvat fungering
Foreldrene mottar de fleste ytelser de har krav på, men har begrenset oversikt over regelverk og muligheter. Økonomien er sårbar og påvirket av svingninger. De har behov for støtte til å planlegge og prioritere frem mot fødsel og spedbarnstid.
Dårlig fungering
Det er usikkerhet knyttet til hvilke stønader foreldrene mottar og om de faktisk har tilgang til det de har rett på. Det er lite økonomiskØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ planlegging, og forvaltningen av midlene er mangelfull. Uten støtte er det risiko for at barnets behov ikke blir ivaretatt.
Kritisk fungering
Foreldrene mottar ikke de ytelsene de har krav på, enten på grunn av manglende innsikt, kognitive vansker eller manglende kontakt med hjelpeapparatet. Det er alvorlige økonomiske vansker som direkte truer barnets sikkerhet og utvikling. Tiltak er akutt nødvendig.
Annonse
En familie som mottar de økonomiske stønader og ytelsene de har krav på, står i utgangspunktet bedre rustet til å møte de praktiske og økonomiske utfordringene knyttet til det å få barn. For kommende foreldre med begrensede ressurser, kan riktige ytelser utgjøre forskjellen mellom stabilitet og alvorlig bekymring. Barnevernets rolle i slike saker er å sikre at foreldrene har tilgang til nødvendige midler og at disse brukes på en måte som fremmer barnets trygghet og utvikling.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Dersom foreldrene har rett på stønader, men ikke får dem utbetalt eller ikke klarer å forvalte dem forsvarlig, kan dette føre til økonomisk kaos, uforutsigbarhet og manglende evne til å dekke barnets grunnleggende behov. Det kan skape stor usikkerhet i svangerskapet og bidra til stress og konflikter i parforholdet. Manglende økonomisk planlegging og dårlig oversikt over hva de har rett på, kan svekke følelsen av mestring og forberedthet på foreldrerollen.
Ved god fungering
Når foreldrene har oversikt over rettigheter og mottar riktige ytelser, gir det en trygg økonomisk ramme for planlegging og forberedelser. De kan kjøpe nødvendig utstyr, sikre stabil bolig og redusere økonomisk stress. Dette gir rom for emosjonell tilstedeværelse og gir foreldrene bedre mulighet til å fokusere på relasjonen til barnet og forberedelse til fødsel og omsorg.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Langvarig feilforvaltning eller manglende tilgang til ytelser kan føre til ustabile boforhold, dårlig kosthold, manglende klær og utstyr, og i noen tilfeller omsorgssvikt. Barn i familier som ikke klarer å nyttiggjøre seg offentlige støtteordninger, kan vokse opp i fattigdomDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 27 at barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre dette. Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Det begrenser muligheten til... og sosial ekskludering. Dette gir økt risiko for utviklingsmessige forsinkelser og psykososiale vansker.
Ved god fungering
Foreldre som mottar og forvalter ytelser godt, legger grunnlaget for stabilitet i barnets liv. Dette styrker muligheten for trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜, god helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og utvikling. Riktig bruk av økonomiske ytelser kan også bidra til langsiktige investeringer som trygg bolig, deltakelse i aktiviteter og læringsfremmende tiltak. Dette gir barnet en solid start og bedre forutsetninger for god utvikling.
Observasjon og kartlegging
Ved vurdering av om foreldrene mottar nødvendige stønader bør det kartlegges:
- Hvilke ytelser de får (barnetrygd, sosialhjelp, bostøtte, overgangsstønad, uføretrygd osv.)
- Om foreldrene har oversikt og kontroll over økonomien
- Hvordan stønadene forvaltes – dekker de nødvendige utgifter?
- Kontakt med og støtte fra NAV eller andre instanser
- Om foreldrene har forståelse for egne rettigheter og hvordan de skal søke støtte
- Eventuell gjeldsbelastning og betalingsvansker
- Familiens totale økonomiske bærekraft fremover
Kartleggingen bør også inkludere samtaler om hvordan foreldrene planlegger for barnet og om de føler seg økonomisk rustet til foreldrerollen.
Tiltak for å bedre fungeringen
Når økonomisk fungering er usikker, til tross for mottak av ytelser, kan følgende tiltak være aktuelle:
- Veiledning i forvaltning av økonomi og planlegging av husholdningsbudsjett
- Samarbeid med NAV og økonomisk rådgivningstjeneste
- Tverrfaglig innsats sammen med helsestasjon og familievern
- Støttetiltak som forvaltning av økonomi ved alvorlige vansker
- Oppfølging gjennom hjemmebesøk, samtaler og foreldreveiledning
- Hjelpetiltak ved risiko for omsorgssvikt eller ustabilitet
Det er viktig at tiltakene tilpasses foreldrenes kapasitet og at de fokuserer på mestring og trygghet, ikke kontroll alene.
Brukerperspektivet
Foreldre som strever med økonomisk oversikt, kan kjenne på skam og utilstrekkelighet. For mange er det å motta støtte en belastning i seg selv. Det er avgjørende at vi møter foreldrene med respekt og anerkjennelse for det de får til. Et tillitsfullt samarbeid der vi styrker foreldrenes økonomiske kompetanse og gir konkrete råd, kan være avgjørende for barnets fremtidige levekår.
Kritiske overganger og kritiske faser
Overgangen fra svangerskap til foreldreskap er økonomisk krevende. Økte utgifter, kombinert med endringer i ytelser (permisjon, barnebidrag, endringer i stønadsgrunnlag), kan føre til økonomisk ustabilitet. Det er viktig å sikre at foreldrene har tilgang til rådgivning før og etter fødsel, og at hjelpeapparatet er i forkant av kritiske faser som fødsel, permisjonsslutt og tilbakeføring til arbeid eller utdanning.
Etisk refleksjon
Det er viktig å reflektere over hvordan vi som barnevernsarbeidere vurderer økonomi i sammenheng med omsorg. Økonomisk lavinntekt er ikke nødvendigvis omsorgssvikt. Vi må unngå stigmatisering og samtidig sikre at barnets grunnleggende behov ivaretas. Vår rolle er å styrke foreldre i deres livssituasjon – ikke straffe dem for fattigdom eller manglende oversikt. Dette krever faglig nøyaktighet og menneskelig ydmykhet.
Relevante problemstillinger
- Mottar foreldrene alle relevante stønader og ytelser?
- Har foreldrene økonomisk oversikt og realistisk planlegging for barnets ankomst?
- Hvordan forvaltes midlene, og er det risiko for feilbruk?
- Har foreldrene fått tilstrekkelig informasjon og veiledning fra NAV?
- Er økonomien stabil nok til å sikre barnets grunnleggende behov?