De kommende foreldrene opplever diskriminering og sjikane fra omgivelsene

Diskriminering og sjikane er alvorlige belastningsfaktorer som kan få stor betydning for foreldres psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., tilhørighet i samfunnet og evne til å gi barnet trygg omsorg. Når kommende foreldre blir møtt med fordommer, utestenging eller hets, påvirker det både deres selvbilde og relasjonen til hjelpeapparatet. For det ufødte barnet kan dette føre til en oppvekst preget av usikkerhet, stress og manglende sosial inkludering. Barnevernets rolle er å fange opp slike forhold tidlig og arbeide systematisk for å beskytte barnet og støtte foreldrene.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Diskriminering og sjikane kan føre til at foreldrene trekker seg tilbake, mister tillit til hjelpesystemet og unngår kontakt med nærmiljøet. De kan oppleve konstant stress, redsel og sinne, noe som svekker deres emosjonelle tilgjengelighet og tilstedeværelse i svangerskapet. For barnet kan dette bety en sårbar start preget av uro og lav tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til nettverk og fellesskap.

Ved god fungering

Noen foreldre klarer å stå imot diskriminering ved hjelp av indre styrke, støttende nettverk og profesjonell hjelp. De søker fellesskap der de blir møtt med respekt, og lar seg ikke definere av fordommer. For barnet gir dette økt trygghet, og foreldrene fremstår som viktige rollemodeller i å håndtere motgang og stå opp for egne rettigheter.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig diskriminering og sosial ekskludering kan føre til at barnet utvikler usikker identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det..., lav selvfølelse og frykt for omverdenen. Dersom foreldrene er preget av mistillit, psykisk belastning og sosial tilbaketrekning, får barnet begrenset tilgang til positive sosiale erfaringer. Risikoen for sosial isolasjon, utenforskapUtenforskap og ensomhet er utfordringer som kan påvirke barns og unges psykiske helse, selvfølelse og sosiale utvikling. Dette kan oppstå som følge av mobbing, sosial eksklusjon, familiekonflikter eller andre belastende forhold. Barn som opplever utenforskap, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske helseproblemer og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter.... Les mer ➜ og utviklingsforstyrrelser øker.

Ved god fungering

Barn som vokser opp med foreldre som møter diskriminering med motstandskraft og støtte, kan utvikle trygg identitet og mestringsstrategier. Dersom familien har tilgang til inkluderende fellesskap og trygge voksne, vil barnet kunne utvikle seg normalt, med tilgang til sosiale ressurser, læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og utviklingsfremmende miljøer.

Observasjon og kartlegging

Ved mistanke om at foreldrene opplever diskriminering bør det kartlegges:

• Hvilken type diskriminering eller sjikane de opplever (etnisitet, religion, kjønn, funksjonsevne osv.)
• Hyppighet, alvorlighetsgrad og konsekvenser for hverdagsliv og helse
• Om opplevelsene har ført til sosial tilbaketrekning eller mistillit til hjelpeapparatet
• Hvordan foreldrene håndterer situasjonen, og hvilke strategier de benytter
• Tilgang på støttende relasjoner og trygge arenaer
• Barnets potensielle eksponering for de samme holdningene

Samtaler må være preget av empati, lyttende holdning og åpenhet for foreldrenes perspektiv.

Tiltak for å bedre fungeringen

Ved diskriminering og sjikane kan følgende tiltak være aktuelle:

• Tett oppfølging fra barneverntjenesten med fokus på støtte, tillit og stabilitet
• Samarbeid med helsestasjon, frivillige organisasjoner og minoritetsnettverk
• Inkludering i grupper med andre i lignende situasjon (foreldrekurs, samtalegrupper)
• Juridisk rådgivning ved alvorlige krenkelser
• Psykisk helsehjelp ved behov
• Arbeid for å sikre barnet tilgang til trygge og inkluderende arenaer
• Tverrfaglig samarbeid for å skape trygge relasjoner og forhindre sosial isolasjon

Tiltakene må tilpasses familiens erfaringer, kulturelle bakgrunn og språk.

Brukerperspektivet

Foreldre som opplever diskriminering har ofte blitt møtt med avvisning og urett tidligere. De kan være skeptiske til myndigheter og beskytte seg gjennom avstand og mistillit. Det er avgjørende at barnevernsarbeidere bygger relasjon over tid, viser respekt og gir reell støtte. Anerkjennelse av uretten de har opplevd er et viktig første steg mot samarbeid. Mange foreldre har et sterkt ønske om å gi barnet en bedre framtid – dette ønsket bør anerkjennes og styrkes.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger som graviditet, fødsel og foreldreskap kan forsterke opplevelser av forskjellsbehandling – særlig dersom foreldrene ikke blir møtt med respekt i helse- og velferdstjenester. Andre kritiske faser er flytting, barnets barnehagestart eller foreldrenes kontakt med skolen. Det er viktig å følge familien tett i slike faser og sikre støtte i møte med systemet.

Etisk refleksjon

Diskriminering utfordrer barnevernets verdigrunnlag direkte. Vi må reflektere over hvordan strukturell ulikhet og holdninger i samfunnet påvirker foreldres tillit og livssituasjon. Vår rolle er ikke bare å vurdere risiko, men også å være en motvekt mot urett, og å fremme inkludering. Etisk praksis innebærer å anerkjenne foreldres erfaringer og stå sammen med dem i kampen for barnets rett til en trygg og verdig oppvekst.

Relevante problemstillinger

• Hvilken type diskriminering eller sjikane utsettes foreldrene for?
• Hvordan påvirker dette deres psykiske helse og sosiale deltakelse?
• Har de støttende relasjoner eller kontakt med inkluderende miljøer?
• Er de åpne for hjelp, og hvordan opplever de barnevernets rolle?
• Hvilke tiltak kan sikre at barnet får en trygg og inkluderende oppvekst?