Den ene eller begge foreldrene har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse

Når foreldre har vært innlagt eller i behandling for psykisk lidelse – hva betyr det for barnet?

Barn i alderen 6–9 år er på et avgjørende utviklingstrinn, der de både styrker sin selvstendighetDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp. Det følger av... og samtidig er svært avhengige av foreldrenes emosjonelle tilstedeværelse. Når en eller begge foreldre har hatt psykisk sykdom med behov for behandling eller innleggelse, kan dette sette preg på barnets hverdag på ulike måter. Selv om tidligere sykdom ikke nødvendigvis betyr at barnet lever i en vanskelig situasjon i dag, innebærer det en økt risiko for uforutsigbarhet i omsorgen og behov for tettere oppfølging.

I denne alderen utvikler barnet evnen til å forstå komplekse sammenhenger, og det kan begynne å stille spørsmål om foreldres helse og fungering. Mange barn kan bekymre seg for forelderen, samtidig som de selv har behov for stabilitet, forutsigbarhet og mulighet til å være barn. Samtidig finnes det mange eksempler på barn som utvikler stor robusthet og mestringskompetanse i møte med slike utfordringer, særlig dersom familien får god støtte og åpenhet rundt situasjonen.

Å forstå hvordan tidligere eller pågående psykisk lidelse hos foreldre påvirker barnets oppvekst, krever at du som barnevernsarbeider kartlegger både risiko- og beskyttelsesfaktorer. Et sentralt spørsmål er hvordan forelderen klarer å fylle omsorgsrollen i dag, og hvordan barnet selv opplever situasjonen. Det handler også om å se på familiens nettverk, skole og andre arenaer som kan fungere som støttestrukturer.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når forelderen fortsatt strever mye med psykisk helse, kan barnet oppleve et uforutsigbart samspill. Barnet kan bli vitne til at forelderen er mye trist, fraværende eller har problemer med å regulere følelser. Dette kan skape utrygghet og gjøre at barnet tar på seg voksenoppgaver, som å trøste forelderen eller passe på søsken. Barnet kan også bli sosialt tilbaketrukket eller ha problemer på skolen dersom det bærer med seg bekymringer hjemmefra.

Ved god fungering

Dersom forelderen har fått behandling som har virket, og klarer å ivareta en stabil foreldrerolle, vil barnet i stor grad kunne ha en trygg hverdag. Erfaringene fra foreldres sykdom kan gi barnet økt empati og forståelse for andres utfordringer. Dersom familien er åpen om situasjonen på en alderstilpasset måte, kan det bidra til å redusere barnets bekymringer og fremme tillit mellom foreldre og barn.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Vedvarende utrygghet og mangelfull emosjonell støtte kan ha betydelige konsekvenser for barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜. Barnet kan utvikle lav selvfølelse, vansker i relasjoner og økt risiko for selv å få psykiske plager. I tillegg kan det å leve med uforutsigbarhet påvirke barnets skoleprestasjoner og mulighet til å delta aktivt sosialt. I verste fall kan barnet internalisere foreldres utfordringer og utvikle en identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det... knyttet til ansvar og bekymring, fremfor lek og egenutvikling.

Ved god fungering

Når forelderen fungerer godt etter behandling, kan barnet utvikle seg på lik linje med jevnaldrende. Det kan også vokse opp med en sterkere forståelse av både egne og andres følelser. Erfaringene kan bli en ressurs dersom barnet får hjelp til å sette ord på opplevelsene. Gode støttende relasjoner og trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... kan bidra til at barnet utvikler mestringsevne og et solid fundament for videre livsmestring.

Observasjon og kartlegging

For å kartlegge hvordan foreldres psykiske helse påvirker barnet, bør du legge vekt på flere perspektiver. Observer barnets emosjonelle uttrykk, atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... og samspill med forelderen. Spør barnet hvordan det opplever hverdagen hjemme, og legg merke til om det uttrykker bekymringer eller tar på seg omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å utforske foreldres selvforståelse: Hvordan opplever de egen fungering i foreldrerollen?

Kartleggingen bør også inkludere informasjon fra skole, fritidsarenaer og eventuelt helsetjenester. Det gir et helhetlig bilde av barnets fungering i ulike sammenhenger. Samtaler med nettverket kan gi innsikt i hvordan familien støttes i perioder med vansker.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan handle om å styrke foreldres evne til å mestre hverdagen, og å sikre at barnet har stabile voksne rundt seg. Det kan være viktig å koble inn støttenettverket, samt legge til rette for forutsigbare rutiner og struktur i hjemmet. Tiltak bør også rette seg direkte mot barnet – eksempelvis ved å gi det trygge arenaer for samtaler og lek, der det kan sette ord på egne opplevelser uten å måtte bære ansvar for forelderen.

Samarbeid mellom barnevern, skole og helsetjenester kan være avgjørende for å skape en helhetlig støtte. Ved behov kan avlastning eller tilrettelegging av fritidsaktiviteter bidra til å gi barnet en pause fra belastningene hjemme.

Brukerperspektivet

Fra barnets perspektiv kan det å ha en forelder som har vært innlagt eller i behandling oppleves både skremmende og forvirrende. Barnet kan lure på om sykdommen kommer tilbake, og samtidig kjenne på lojalitet og et ønske om å beskytte forelderen. Barn kan ofte vegre seg for å dele bekymringer i frykt for å belaste den voksne ytterligere.

Fra foreldrenes perspektiv kan tidligere innleggelse eller behandling være forbundet med både skam og lettelse. Noen føler seg takknemlige for hjelpen de har fått, men bærer samtidig på en frykt for stigmatisering og at barnevernet skal stille spørsmål ved deres omsorgsevne. Å anerkjenne foreldres innsats og samtidig støtte dem i å styrke omsorgen, er viktig for å skape tillit og samarbeid.

Kritiske overganger og kritiske faser

Kritiske faser kan oppstå når forelderen opplever tilbakefall eller forverring av psykisk helse. Også overganger som skolestart, bytte av lærer eller flytting kan være ekstra krevende for barnet dersom hjemmet samtidig preges av ustabilitet. Dersom begge foreldre strever, øker risikoen for at barnet blir stående uten stabil voksenstøtte. Det er derfor avgjørende å være særlig oppmerksom på disse overgangene og legge inn forebyggende tiltak i forkant.

Etisk refleksjon

Å arbeide med familier der en eller begge foreldre har hatt psykisk lidelse, krever balanse mellom omsorg og kontroll. Det er viktig å anerkjenne foreldres innsats og ressurser, samtidig som barnets behov alltid må settes først. Et sentralt etisk dilemma er hvordan du som barnevernsarbeider kan støtte forelderen uten at barnet blir stående i en usikker situasjon. Å sikre barnets medvirkning, på en måte som er alderstilpasset og ivaretar trygghet, er avgjørende.

Relevante problemstillinger

• Hvordan påvirker foreldrenes psykiske helse barnets opplevelse av trygghet og tilhørighet i hjemmet?
• Tar barnet på seg ansvar som går utover alderen, for eksempel å trøste eller passe på forelder eller søsken?
• Hvordan fungerer foreldrenes omsorgsevne i hverdagen når de har symptomer eller ettervirkninger av sykdom?
• Hvilken rolle spiller familiens nettverk i å gi støtte og stabilitet?
• Opplever barnet stigma eller hemmelighold knyttet til foreldrenes sykdom?
• Hvilke beskyttelsesfaktorer finnes i barnets liv, og hvordan kan de styrkes?