Den ene eller begge foreldrene har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse

Tidligere psykisk helsehjelp hos foreldre – betydningen for barnet

Når en eller begge foreldre har vært innlagt eller i behandling for psykisk lidelse, gir det viktig informasjon om familiens fungering. For barn i alderen 1–2 år, som er helt avhengige av trygg og stabil omsorg, kan foreldrenes psykiske helse være avgjørende for deres emosjonelle og utviklingsmessige trygghet. Som barnevernspedagog må du vurdere hvordan foreldrenes psykiske helse har påvirket og fortsatt påvirker barnets utviklingsbetingelser, og hvilke beskyttelses- og risikofaktorer som er til stede.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom forelderen har vedvarende symptomer eller funksjonstap som følge av psykisk sykdom, kan det føre til at barnet ikke får sine grunnleggende behov møtt. Dette kan inkludere manglende emosjonell respons, inkonsistens, utrygghet og fravær av struktur. Barnet kan vise tegn som sterk separasjonsangst, uro, stillhet eller manglende utviklingsfremskritt. En slik situasjon kan være spesielt alvorlig dersom begge foreldre har psykiske helseplager og det ikke finnes et støttende nettverk rundt familien.

Ved god fungering

Foreldre som har fått effektiv hjelp, og som har utviklet god selvinnsikt og strategier for å håndtere egen sykdom, kan gi god omsorg. Når behandlingen har ført til stabilitet, og forelderen har støtte og struktur i hverdagen, vil barnet kunne utvikle seg normalt. Forelderen kan bruke egne erfaringer konstruktivt, og bidra til et trygt og utviklingsstøttende miljø. Et velfungerende støtteapparat kan være avgjørende for å opprettholde god fungering.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig eksponering for foreldre med alvorlige psykiske plager uten tilstrekkelig støtte, kan føre til utrygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜, svekket emosjonsregulering, utviklingsforstyrrelser og vansker i samspill med andre. Barnet kan få lav selvfølelse, overta ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... i familien eller bli usynlig i foreldrenes sykdomsbilde. Risikoen øker dersom barnet opplever ustabilitet, brudd i omsorg eller at det ikke er trygge voksne rundt som kan kompensere.

Ved god fungering

Dersom foreldrene er i god psykisk balanse, selv med en historikk med psykisk lidelse, og barnet får stabil, trygg og tilstedeværende omsorg, kan barnet utvikle seg normalt. Barnets utvikling påvirkes positivt av foreldres selvregulering, sensitivitet og evne til refleksjon. Tidlig innsats og strukturert støtte reduserer risiko, og barn kan få like gode utviklingsmuligheter som andre.

Observasjon og kartlegging

Du bør observere samspill mellom foreldre og barn, barnets emosjonelle tilstand, utviklingsnivå og reguleringsevne. Vær oppmerksom på tegn som emosjonell avflatning, uvanlig tilbaketrekning eller høy grad av uro hos barnet.

Kartlegg foreldrenes evne til å møte barnets behov, både emosjonelt og praktisk. Hva slags behandling har forelderen fått? Er det stabilitet i tilstanden? Er det etablert støtte rundt familien? Innhent informasjon fra helsestasjon, fastlege, barnehage og eventuelle behandlere.

Bruk gjerne utviklingskartleggingsverktøy (f.eks. TRAS, ASQ) og samspillsobservasjoner som COS eller Marte Meo.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak må tilpasses både barnets og foreldrenes behov. Det kan inkludere foreldreveiledning, praktisk støtte i hjemmet, barnehageplass eller støttekontakt. Dersom forelderen er i behandling, bør barneverntjenesten samarbeide tett med helsevesenet for å sikre koordinert innsats.

Tilstedeværelse av stabile, trygge voksne i barnets liv – enten i familien eller i tjenesteapparatet – er en beskyttende faktor. Ved tegn på alvorlig svikt, må det vurderes om barnet har behov for avlastning, besøkshjem eller alternative omsorgsformer.

Brukerperspektivet

Foreldre med erfaring fra psykisk helsevern kan føle seg sårbare og mistenkeliggjorte i møte med barnevernet. Det er viktig å anerkjenne deres kamp og samtidig være tydelig på barnets behov. Å møte foreldrene med respekt, samtidig som man stiller tydelige krav til omsorgens kvalitet, er avgjørende.

Utforsk foreldrenes egne opplevelser av hva som fungerer og hva som er krevende i foreldreskapet. Vis forståelse for deres styrker og sårbarheter, og legg til rette for at de skal kunne lykkes som foreldre.

Kritiske overganger og kritiske faser

Perioder med symptomforverring, behandlingsstart eller avslutning, samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, flytting eller nye barn i familien kan være kritiske faser. Små barn er svært sårbare for ustabilitet, og du må være særlig oppmerksom på barnets reaksjoner i disse overgangene.

Planlegg overganger i samarbeid med foreldrene og andre tjenester, og vurder midlertidig økte tiltak dersom risikoen for svikt øker i slike faser.

Etisk refleksjon

Det krever etisk bevissthet å vurdere foreldrefungering når det foreligger psykisk lidelse. Tidligere behandling betyr ikke nødvendigvis svekket omsorgsevne – men det kan være en risikofaktor. Det er viktig å unngå stigmatisering og samtidig sikre barnets rett til beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... og utvikling.

Still deg selv spørsmål som: Har jeg tilstrekkelig informasjon til å vurdere dagens fungering? Er jeg tydelig på hvilke deler av historikken som er relevante for barnets nåværende situasjon? Har jeg vurdert både risiko og ressurser?

Relevante problemstillinger

• Hvordan har foreldrenes psykiske helse påvirket omsorgssituasjonen for barnet?
• Får barnet tilstrekkelig emosjonell og praktisk omsorg i hverdagen?
• Har foreldrene stabil psykisk helse og gode støtteordninger i dag?
• Viser barnet tegn på mistrivsel, reguleringsvansker eller utviklingsforsinkelser?
• Hvordan håndterer foreldrene stress og belastninger i familien?
• Er det behov for tiltak som styrker foreldrefungeringen og beskytter barnet?