Den ene eller begge foreldrene har utvist voldelig eller annen antisosial atferd
Svært god fungering
Foreldrene har tidligere utvist voldelig eller antisosial atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,..., men har tatt ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for egne handlinger og gjennomført behandling, veiledning eller andre tiltak. De har etablert nye mønstre, viser tydelig vilje til endring og praktiserer ikke lenger skadelig atferd. Barnet opplever en stabil, trygg og varm omsorg, og foreldrene beskytter aktivt mot risiko for gjentakelse.
God fungering
Foreldrene har i stor grad redusert voldelig eller antisosial atferd, men kan fortsatt ha sårbare situasjoner der gamle reaksjonsmønstre utfordres. De søker støtte ved behov og er bevisste på egne triggere. Barnet får jevnlig trygg og forutsigbar omsorg, og foreldrene korrigerer seg selv dersom uheldige mønstre dukker opp. Risikoen for barnet er lav, men fortsatt til stede.
Adekvat fungering
Foreldrene viser vilje til endring, men har vansker med å være konsekvent i samspill og regulering. Barnet får dekket grunnleggende behov, men kan oppleve uforutsigbarhet, skremmende reaksjoner eller emosjonell frakobling. Foreldrene kan anerkjenne egne utfordringer, men strever med å omsette dette til stabil praksis i hverdagen. Risiko for tilbakefall er tydelig, men ikke konstant.
Dårlig fungering
Foreldrene viser liten innsikt i hvordan voldelig eller antisosial atferd påvirker barnet. Barnet opplever utrygghet, redsel eller eksponering for skadelige mønstre. Foreldrene kan reagere med sinne, trusler eller annen uforutsigbar atferd, noe som gir stor risiko for emosjonell skade. Barnets trygghet og utvikling svekkes tydelig, og det er behov for omfattende tiltak.
Kritisk fungering
Foreldrene viser vedvarende voldelig eller antisosial atferd uten innsikt eller vilje til endring. Barnet lever i en akutt farlig situasjon med høy risiko for fysisk, emosjonell eller sosial skade. Omsorgen preges av frykt og uforutsigbarhet, og barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ står i fare for varige alvorlige konsekvenser. Umiddelbare beskyttelsestiltak er nødvendige.
Annonse
Når foreldrene har utvist voldelig eller antisosial atferd
Foreldres voldelige eller antisosiale atferd kan ha store konsekvenser for barnets trygghet, utvikling og fremtid. For barn i alderen 3–5 år, som er i en kritisk fase for utvikling av språk, sosiale ferdigheter og emosjonell regulering, er trygghet og stabilitet avgjørende. Når omsorgspersonene opptrer uforutsigbart, truende eller voldelig, kan det skape alvorlige brudd i barnets følelse av sikkerhet og grunnleggende tillit.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Barnet kan oppleve dagliglivet som utrygt og kaotisk. Voldelige eller antisosiale handlinger hos foreldrene kan føre til frykt, skam eller forvirring. Barnet kan reagere med tilbaketrekning, hyperårvåkenhet eller utagerende atferd. Denne typen erfaringer setter sterke spor i barns nervesystem og følelsesmessige utvikling, og kan gi akutte symptomer på stress og angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜.
Ved god fungering
Dersom foreldrene har tatt ansvar for tidligere handlinger og etablert tryggere omsorgsmønstre, får barnet oppleve forutsigbarhet og stabilitet. Barnet kan utvikle seg normalt og bygge trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜, samtidig som foreldrene bevisst beskytter barnet mot risikofaktorer. Endringsarbeid kan gjøre foreldrene mer oppmerksomme og sensitive, og gi barnet en oppvekst preget av trygghet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Barn som vokser opp i utrygghet og med eksponering for vold eller antisosial atferd, har høy risiko for å utvikle psykiske vansker, reguleringsvansker og sosiale problemer. De kan også videreføre mønstre av vold eller antisosialitet i egne relasjoner senere i livet. Langvarig utrygghet kan påvirke hjernens utvikling og svekke både kognitive ferdigheter og evne til å inngå i trygge relasjoner.
Ved god fungering
Barn som vokser opp med foreldre som har gjort reelle endringer, får et viktig vern mot skade. De kan utvikle resiliens og styrket selvfølelse. Foreldrenes erfaringer kan bidra til økt bevissthet om betydningen av trygghet, og barnet får en barndom med bedre forutsetninger for stabil utvikling, sosial fungering og god psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant....
Observasjon og kartlegging
Som fagperson er det avgjørende å kartlegge både barnets situasjon og foreldrenes atferdsmønstre. Legg merke til hvordan barnet reagerer emosjonelt og sosialt, og se etter tegn på frykt, overtilpasning eller utrygghet. Observer foreldrenes evne til å regulere sinne og konflikter, samt deres vilje til endring. Kartlegging bør omfatte samarbeid med barnehage, helsestasjon og andre instanser.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak må først og fremst sikre barnets trygghet. I situasjoner med høy risiko kan akuttplassering eller andre beskyttelsestiltak være nødvendig. Ved lavere risiko kan tiltak som foreldreveiledning, sinnemestringsprogram, traumebevisst omsorg og tett tilsyn bidra. Barnet kan ha nytte av barnehage med stabil voksenkontakt og eventuelt støtte fra spesialpedagog eller psykolog. Tiltak bør både rette seg mot barnets behov her og nå og foreldrenes evne til varig endring.
Brukerperspektivet
Foreldre som har utvist voldelig eller antisosial atferd, kan kjenne på skam, skyld eller forsvar når temaet tas opp. Samtidig kan noen oppleve seg misforstått eller stigmatisert. For å skape samarbeid må du møte foreldrene med tydelighet og respekt. Anerkjenn positive endringer, men vær konsekvent i å sette barnets behov først. Tillit og åpenhet kan være avgjørende for at endringsarbeid skal lykkes.
Kritiske overganger og kritiske faser
Perioder med økt stress, som økonomiske problemer, samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller flytting, kan trigge gamle mønstre og øke risiko for tilbakefall til voldelig eller antisosial atferd. Også barnets utviklingsfaser, som overgangen fra barnehage til skole, kan stille større krav til foreldrene. Slike situasjoner må følges tett for å beskytte barnet og støtte familien best mulig.
Etisk refleksjon
Arbeid med familier der voldelig eller antisosial atferd forekommer, stiller store etiske krav. Du må balansere hensynet til foreldrenes rettigheter og behov for hjelp med barnets rett til beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli.... Åpenhet, respekt og tydelighet er sentralt. Etisk refleksjon må være kontinuerlig, med særlig oppmerksomhet på risiko for å normalisere skadelig atferd eller utsette barnet for ytterligere belastning.
Relevante problemstillinger
- Viser foreldrene reell innsikt i hvordan voldelig eller antisosial atferd påvirker barnet?
- Utsettes barnet for vold, trusler eller uforutsigbar atferd i dag?
- Hvilke faktorer utløser foreldrenes voldelige eller antisosiale handlinger?
- Hvilken støtte har foreldrene mottatt, og hvilken støtte trenger de videre?
- Viser barnet tegn på frykt, tilbaketrekning eller traumereaksjoner?
Vi trenger din hjelp!
Del dette innlegget med andre på sosiale medier, eller fortell om bvpro.no til en venn eller kollega. Husk å følge oss på Facebook for å få med deg nye innlegg.