Den ene eller begge foreldrene har vært eller er involvert i vold, kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd
Svært god fungering
Barnet bor hos én eller begge foreldre som tidligere har vært involvert i vold, kriminalitet eller antisosial atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,..., men som nå har tatt et tydelig oppgjør med dette livet. Foreldrene har etablert trygghet, struktur og gode rutiner. Barnet opplever stabilitet, varme og forutsigbarhet, og utvikler seg aldersadekvat i et trygt omsorgsmiljø.
God fungering
Barnet lever i en familie der en forelder har en fortid med vold eller kriminalitet, men som i dag fungerer godt. Forelderen viser ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... og engasjement i foreldrerollen, og barnet får nødvendig omsorg og trygghet. Hverdagen er stabil, selv om enkelte sårbarheter kan ligge i bakgrunnen. Barnet utvikler seg normalt, men kan trenge ekstra støtte i perioder.
Adekvat fungering
Barnet lever i en familie der vold, kriminalitet eller antisosial atferd tidvis preger hverdagen. Foreldrene forsøker å skjerme barnet, men utrygghet og ustabilitet blir merkbart. Barnet får i hovedsak dekket sine behov, men viser tegn på uro, tilbaketrekning eller vansker med følelsesregulering. Risikoen for at barnet påvirkes negativt over tid er til stede.
Dårlig fungering
Barnet lever i en omsorgssituasjon der vold, kriminalitet eller antisosial atferd preger hverdagen betydelig. Barnet opplever uforutsigbarhet, frykt eller konflikter, og får ikke den emosjonelle tryggheten det trenger. Barnet kan reagere med angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, sinne, utagering eller regresjon. Relasjoner i barnehagen hemmes, og barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ er alvorlig truet.
Kritisk fungering
Barnet lever i en familie der vold eller kriminalitet er en vedvarende og alvorlig del av hverdagen. Foreldrene klarer ikke å skjerme barnet, og det utsettes for alvorlig utrygghet eller direkte fare. Grunnleggende behov for trygghet, stabilitet og emosjonell omsorg blir ikke dekket. Barnet står i fare for alvorlige utviklingsskader, psykiske helseproblemer og tilknytningsvansker. Situasjonen krever akutte beskyttelsestiltak.
Annonse
Når foreldre er involvert i vold, kriminalitet eller antisosial atferd
Barn i alderen 3–5 år er helt avhengige av trygge voksne som gir stabilitet, struktur og kjærlighet. Når foreldre er involvert i vold, kriminalitet eller annen antisosial atferd, kan dette skape uforutsigbarhet, frykt og utrygghet i barnets liv. Barnet har ennå ikke evne til å forstå komplekse sammenhenger, men sanser stemninger, konflikter og fravær av trygghet svært sterkt. Hvordan barnet påvirkes, avhenger av om foreldrene har klart å bryte mønstrene og skape en stabil hverdag, eller om atferden fortsatt preger familien.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Barnet kan reagere med uro, angst, sinne eller tilbaketrekning. Det kan utvikle søvnvansker, marerittGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜ eller regresjon (f.eks. sengevæting). I barnehagen kan barnet vise utagering eller sosial usikkerhet, og ha vansker med å etablere trygge relasjoner. Utryggheten preger barnets lek, språk og læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,..., og barnet kan fremstå overdrevent på vakt eller passivt.
Ved god fungering
Når foreldrene har brutt med kriminelle mønstre og etablerer stabilitet, kan barnet oppleve trygghet og forutsigbarhet. Barnet får varme, rutiner og emosjonell støtte, og utvikler seg i tråd med alderen. Nettverk og barnehage kan bidra til å skape normalitet og gi barnet gode opplevelser av mestring og tilhørighet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Vedvarende eksponering for vold eller kriminalitet øker risikoen for tilknytningsvansker, emosjonelle problemer og psykiske lidelser. Barnet kan utvikle lav selvfølelse, lærevansker og relasjonsproblemer. På lengre sikt kan det øke risikoen for at barnet selv utvikler antisosial atferd eller kriminalitet som ungdom eller voksen.
Ved god fungering
Med trygghet og stabile rammer kan barnet utvikle resiliens og bygge gode ferdigheter i sosialt samspill. Erfaringen med at foreldre har endret livsstil kan gi barnet innsikt i at mennesker kan vokse og endre seg. Barnet kan da utvikle empati, mestringstro og robusthet, og få en normal utvikling.
Observasjon og kartlegging
Når du kartlegger, bør du observere barnets emosjonelle uttrykk, reaksjoner på konflikter og fungering i barnehagen. Vær oppmerksom på tegn til angst, utagering eller tilbaketrekning. Kartlegg hvordan foreldrene forholder seg til sin egen historie, og om de har etablert trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... for barnet. Samarbeid med barnehagen er sentralt for å se hvordan barnet fungerer i et miljø utenfor hjemmet.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak må sikre barnets trygghet først og fremst. Dersom vold eller kriminalitet fortsatt pågår, kreves akutte beskyttelsestiltak. Når barnet er i trygghet, bør tiltakene rette seg mot å styrke foreldrenes omsorgsevne, for eksempel gjennom foreldreveiledning, behandling eller rehabilitering. Barnet kan ha behov for leketerapi eller samtaler for å bearbeide opplevelser. Barnehagen bør brukes aktivt som en stabiliserende arena.
Brukerperspektivet
Foreldre som har vært involvert i kriminalitet eller vold kan oppleve skam, frykt for stigmatisering og ambivalens til barnevernet. Mange ønsker å skape et bedre liv for barnet, men kan streve med å bryte gamle mønstre. Som fagperson er det viktig å møte foreldrene med respekt, samtidig som du tydeliggjør barnets behov og setter grenser for uakseptabel atferd.
Kritiske overganger og kritiske faser
Kritiske faser kan være i perioder med tilbakefall til rusDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår. For de fleste... Les mer ➜ eller kriminalitet, samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller konflikter mellom foreldre. Overgang til barnehage eller skole kan også være sårbart, fordi barnet kan bære med seg uro eller skam knyttet til familiens situasjon. Rettssaker, soning eller oppmerksomhet fra omgivelsene kan skape ekstra press.
Etisk refleksjon
Som fagperson må du vurdere hvordan du kan ivareta barnets beste, samtidig som du møter foreldrene på en respektfull måte. Det etiske dilemmaet ligger i å balansere foreldrenes rett til privatliv og verdighet mot barnets rett til trygghet og beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli.... Vold og kriminalitet i hjemmet er alltid et alvorlig brudd på barnets rettigheter, og barnets behov må veie tyngst.
Relevante problemstillinger
- Er barnet fortsatt eksponert for vold, kriminalitet eller antisosial atferd?
- Hvordan reagerer barnet følelsesmessig og sosialt i hverdagen?
- Evner foreldrene å gi stabilitet og trygghet?
- Hvordan fungerer barnet i barnehagen sammenlignet med jevnaldrende?
- Har foreldrene innsikt i hvordan deres historie påvirker barnet?
- Er det behov for akutte eller langvarige tiltak for å sikre barnets utvikling?