Det er en annen voksen i familien som støtter foreldrene i omsorgsoppgaven for barnet
Svært god fungering
Barnet har en annen voksen i familien, for eksempel besteforeldre, en onkel eller tante, som støtter foreldrene aktivt i omsorgsoppgaven. Denne voksne deltar regelmessig i hverdagen, gir praktisk hjelp, emosjonell støtte og fungerer som en trygg omsorgsperson for barnet. Foreldrene opplever avlastning, og barnet får flere stabile relasjoner som styrker utviklingen.
God fungering
En annen voksen i familien er tilgjengelig og bidrar jevnlig, men ikke i like stor grad som i svært god fungering. Støtten kan være mer situasjonsavhengig, men både barnet og foreldrene opplever trygghet i å vite at det finnes ekstra hjelp. Barnet får positive erfaringer med å ha flere voksne å forholde seg til, noe som gir stabilitet og trygghet.
Adekvat fungering
Den andre voksne i familien er til stede, men bidrar kun sporadisk. Støtten kan være uregelmessig eller begrenset til spesielle situasjoner. Foreldrene har fortsatt hovedansvaret, og belastningen på familien er merkbar. Barnet har en viss kontakt med denne voksne, men relasjonen er ikke sterk eller stabil nok til å fungere som en tydelig ressurs.
Dårlig fungering
Den andre voksne er til stede i barnets liv, men gir lite eller ingen reell støtte i omsorgsoppgaven. Foreldrene kan oppleve at de står alene, og barnet får ikke oppleve fordelen av å ha flere omsorgsgivere. Den voksne kan også være lite pålitelig, noe som kan skape usikkerhet og skuffelser for barnet.
Kritisk fungering
Barnet har en annen voksen i familien som skulle vært en ressurs, men denne fungerer ikke støttende og kan snarere være en belastning. For eksempel kan det være konflikter, utrygge relasjoner eller uforutsigbarhet som øker stressnivået for både foreldre og barn. I verste fall kan den voksne bidra til utrygghet, omsorgssvikt eller lojalitetskonflikter.
Annonse
En ekstra omsorgsperson i familien – betydningen for barnets hverdag
Barn i alderen 6–9 år har stort behov for trygghet, stabilitet og gode relasjoner til voksne. Når det finnes en annen voksen i familien som støtter foreldrene i omsorgsoppgaven, kan dette være en betydelig ressurs. En slik person kan bidra med praktisk avlastning, emosjonell støtte til foreldrene og omsorg direkte til barnet.
For barnet betyr det å ha flere omsorgspersoner en mulighet til å oppleve trygghet og tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ på flere hold. Dette kan gi større motstandskraft dersom familien opplever kriser eller belastninger. Den ekstra voksne kan også være en rollemodell og en kilde til læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,..., lek og fellesskap.
Manglende støtte fra en annen voksen kan derimot føre til at foreldrene står alene med hele omsorgsbyrden. Barnet mister da muligheten til å ha flere trygge voksne å støtte seg på, og familien kan bli mer sårbar for belastninger i hverdagen.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når den andre voksne i familien ikke er en reell ressurs, kan foreldrene oppleve større stress og mindre overskudd. Barnet kan savne ekstra oppmerksomhet og trygghet, og føle seg skuffet dersom denne voksne ikke stiller opp som forventet. Barnets opplevelse av støtte og tilhørighet blir begrenset.
Ved god fungering
Når den andre voksne bidrar aktivt, får barnet flere stabile relasjoner. Barnet kan oppleve trygghet ved å ha flere omsorgspersoner som stiller opp. Foreldrene får avlastning, noe som gir dem mer overskudd til barnet. Barnet får også mulighet til å oppleve varierte erfaringer og tilknytning til flere voksne rollemodeller.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Over tid kan fravær av en ekstra voksen ressurs gjøre familien mer sårbar for kriser. Barnet får færre støttende voksne, og kan oppleve begrenset tilgang til alternative rollemodeller. Dersom den ekstra voksne er uforutsigbar eller konfliktfylt, kan barnet utvikle usikkerhet eller lojalitetskonflikter.
Ved god fungering
Når barnet vokser opp med flere trygge voksne i familien, styrkes utviklingen på flere områder. Barnet lærer å bygge relasjoner, utvikler tillit og får tilgang til et bredere spekter av erfaringer. Over tid gir dette en sterkere resiliens, større sosial trygghet og et utvidet nettverk som kan være viktig også inn i ungdomstiden.
Observasjon og kartlegging
For å kartlegge betydningen av den ekstra voksne, er det viktig å undersøke kvaliteten på relasjonen mellom barnet og den voksne. Snakk med barnet om hvem det opplever som viktige omsorgspersoner, og hvordan det opplever kontakten. Samtaler med foreldrene kan avdekke hvilken rolle denne voksne faktisk spiller i hverdagen.
Observasjon kan handle om å se hvordan barnet forholder seg til denne personen: søker det trygghet, viser det glede og tilknytning, eller er det mer preget av avstand og usikkerhet?
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak kan handle om å styrke den ekstra voksnes rolle i familien. Dette kan innebære å legge til rette for mer samvær, skape klare rammer for bidrag, eller støtte foreldrene i å samarbeide godt med denne personen. Dersom relasjonen er utrygg eller konfliktfylt, kan tiltak handle om å beskytte barnet mot negative konsekvenser.
Du kan også bidra til å bygge nye støttenettverk dersom familien mangler en pålitelig ekstra voksen. Dette kan være gjennom nærmiljøressurser, frivillige eller andre relasjoner som kan fungere som støttepersoner.
Brukerperspektivet
Fra barnets perspektiv kan en ekstra voksen være både en trygghet og en sårbarhet. Når denne personen stiller opp, kan barnet oppleve tilhørighet, glede og mestring. Men dersom den voksne svikter, kan barnet kjenne på skuffelse og utrygghet.
Foreldrene kan oppleve stor lettelse ved å ha støtte fra en ekstra voksen, men også frustrasjon dersom forventningene ikke innfris. For noen foreldre kan det være utfordrende å gi rom for en annen voksen i omsorgsoppgaven, spesielt hvis det oppstår ulikheter i oppdragelsesstil eller verdier.
Kritiske overganger og kritiske faser
Overgangen til skole, sykdom i familien eller perioder med ekstra belastninger kan være kritiske faser der en ekstra voksen er særlig viktig. Dersom foreldrene midlertidig mister omsorgsevne, kan den andre voksne være avgjørende for barnets trygghet.
Flytting, samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ eller tap av en viktig omsorgsperson kan være ekstra krevende dersom det ikke finnes en annen voksen som kan tre støttende inn.
Etisk refleksjon
Som barnevernsarbeider må du være bevisst på å anerkjenne den ressursen en ekstra voksen kan være, uten å undervurdere foreldrenes primære omsorgsrolle. Det er også viktig å vurdere barnets beste dersom relasjonen til den ekstra voksne er konfliktfylt. Barnet har rett til stabile og trygge relasjoner, og du må balansere familiens dynamikk med barnets behov for sikkerhet.
Relevante problemstillinger
- Hvem er den ekstra voksne, og hvilken rolle spiller vedkommende i barnets liv?
- Hvordan opplever barnet relasjonen til denne personen – som en ressurs eller en belastning?
- Bidrar den ekstra voksne til å styrke foreldrene, eller skaper det konflikter i familien?
- Er relasjonen stabil og pålitelig over tid, eller preget av uforutsigbarhet?
- Hvordan kan nettverket styrkes dersom den ekstra voksne ikke fungerer som ønsket?