Det er en stabil rutine (eller et stabilt omsorgsmønster) i barnets hverdag
Svært god fungering
Barnet har en stabil og forutsigbar hverdag med klare rutiner som gir trygghet og fremmer trivsel og utvikling.
God fungering
Barnet har stort sett stabile rutiner, men kan oppleve mindre variasjoner som ikke vesentlig påvirker barnets trygghet eller utvikling.
Adekvat fungering
Barnet har noen rutiner, men de kan være uregelmessige eller ikke tilstrekkelig for å gi barnet nødvendig forutsigbarhet og stabilitet.
Dårlig fungering
Barnet har få eller ingen faste rutiner, noe som skaper utrygghet og kan føre til uro og utfordringer i hverdagen.
Kritisk fungering
Barnet lever i et miljø med kaotiske eller fraværende rutiner, som skaper stress, usikkerhet og hindrer normal utvikling.
Artikkel

En stabil hverdag med klare rutiner er avgjørende for barnets utvikling i alderen 1-2 år. I denne perioden er barnet avhengig av forutsigbarhet for å føle seg trygt og utvikle tillit til omgivelsene. Rutiner knyttet til måltider, søvn, lek og samspill gir barnet en grunnleggende struktur som fremmer selvregulering, emosjonell balanse og læring.
Nåværende påvirkning på barnet og familien
Når barnet har en stabil rutine, føler det seg trygt og opplever mindre stress i hverdagen. Dette gir rom for nysgjerrighet, utforskning og læring. For familien bidrar faste rutiner til å skape en mer harmonisk hverdag og reduserer konflikter og stress. Dersom barnet lever i et miljø med manglende rutiner, kan det oppleve usikkerhet, frustrasjon og uro, noe som kan påvirke trivselen både for barnet og familien.
Fremtidig påvirkning på barnet og familien
Stabile rutiner i tidlig alder legger grunnlaget for god selvregulering, tilpasningsevne og trygghet i senere miljøer, som barnehage og skole. Hvis barnet vokser opp med uforutsigbare eller manglende rutiner, kan det føre til vansker med emosjonell balanse, tilknytning og konsentrasjon, noe som kan påvirke læring og sosial tilpasning. For familien kan dette skape et behov for økt støtte og tilrettelegging.
Observasjon, vurdering og kartlegging
Barnevernsarbeideren bør kartlegge hvilke rutiner som eksisterer i barnets hverdag, og hvorvidt disse er forutsigbare og konsistente. Observer barnets reaksjoner i situasjoner som måltider, legging og overganger mellom aktiviteter. Vurder også foreldrenes evne til å etablere og opprettholde strukturerte rutiner som er tilpasset barnets behov.
Tiltak for å bedre fungeringen
- Veilede foreldrene i å etablere faste rutiner for søvn, måltider og lek som gir barnet trygghet og forutsigbarhet.
- Støtte familien i å innarbeide rutiner gradvis, med fokus på tydelige signaler og struktur som er tilpasset barnets alder og utviklingsnivå.
- Oppmuntre foreldrene til å bruke visuelle hjelpemidler, som bilder eller enkle planer, for å tydeliggjøre rutiner for barnet.
- Tilrettelegge for et samarbeid mellom foreldre og barnehagepersonale for å sikre kontinuitet i barnets rutiner på tvers av hjem og barnehage.
- Ved vedvarende utfordringer, anbefale oppfølging fra fagpersoner som helsesykepleier, spesialpedagog eller familieveileder for å støtte etableringen av stabil omsorg og struktur.
Hypoteser
- Barnets uro kan skyldes manglende rutiner eller uforutsigbarhet i hverdagen, som gjør det vanskelig for barnet å føle seg trygt.
- Foreldrene kan ha utfordringer, som stress, økonomiske belastninger eller helseproblemer, som påvirker deres evne til å opprettholde faste rutiner.
- Miljøet rundt barnet kan være preget av hyppige endringer eller mangel på struktur, noe som gjør det vanskelig for barnet å etablere forventninger til hverdagen.
- Barnet kan ha individuelle behov, som sensoriske eller emosjonelle utfordringer, som krever tilpassede rutiner og struktur.