Når barnet lever uten kontakt med den andre forelderen

Å vokse opp uten kontakt med en av foreldrene kan være en realitet for mange barn i alderen 3–5 år. Dette kan skyldes frivillige valg, konflikter, eller forhold som gjør at samvær ikke er mulig eller til barnets beste. I denne alderen utvikler barnet stadig sterkere relasjoner og identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det..., og fravær av en forelder kan påvirke barnets selvforståelse og trygghet. Samtidig kan en stabil og omsorgsfull forelder, sammen med et godt nettverk, gi barnet trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... og gode utviklingsmuligheter.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Barnet kan oppleve savn, usikkerhet eller følelser det ikke får hjelp til å uttrykke. Når den omsorgsgivende forelderen ikke har kapasitet til å støtte barnet emosjonelt, kan det føre til uro, søvnvansker eller tilbaketrekning. Barnet kan reagere med sinne, tristhet eller utagering, og dette kan bli synlig i barnehagen gjennom vansker med lek og samspill.

Ved god fungering

Når den omsorgsgivende forelderen gir trygghet, åpenhet og rom for barnets følelser, kan barnet utvikle seg godt selv uten kontakt med den andre forelderen. Barnet får støtte i å håndtere spørsmål og følelser på en alderstilpasset måte, og opplever stabilitet i hverdagen. Gode relasjoner til barnehagepersonale eller andre voksne kan bidra til ekstra støtte.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

På sikt kan manglende bearbeiding av fraværet av en forelder føre til utfordringer med selvfølelse, tilknytning og identitet. Barnet kan utvikle en sårbarhet for relasjonsvansker, opplevelse av annerledeshet eller vansker med å forstå seg selv i relasjon til andre. Risikoen øker dersom barnet mangler stabile rollemodeller eller trygge voksne å støtte seg på.

Ved god fungering

Med god støtte kan barnet utvikle en sterk følelse av trygghet og tilhørighet, selv uten kontakt med den andre forelderen. En stabil forelder og et godt nettverk kan bidra til å gi barnet gode erfaringer med tilknytning, mestring og samspill. Dette kan styrke barnets evne til å håndtere motgang og bygge robuste sosiale ferdigheter over tid.

Observasjon og kartlegging

Når du kartlegger omsorgssituasjonen til et barn uten kontakt med en av foreldrene, bør du være oppmerksom på hvordan barnet snakker om eller forholder seg til fraværet. Legg merke til barnets emosjonelle uttrykk, lek og samspill i barnehagen. Vurder foreldrens evne til å støtte barnet i følelser knyttet til savn, og hvordan barnet får kompensert for mangelen på kontakt gjennom nettverk eller andre stabile relasjoner.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak kan handle om å støtte forelderen i å møte barnets spørsmål og følelser på en alderstilpasset måte. Barnehagen kan bidra ved å normalisere ulike familiesammensetninger og gi barnet et miljø der det føler seg inkludert. Avlastning, støttesamtaler eller veiledning til forelderen kan være viktig for å styrke kapasiteten. For noen barn kan det være nyttig å bygge relasjoner til andre trygge voksne, som besteforeldre eller annen familie.

Brukerperspektivet

For den omsorgsgivende forelderen kan fraværet av den andre forelderen både være en lettelse og en belastning. Mange foreldre står i en krevende situasjon der de både skal ivareta barnets spørsmål og egne følelser knyttet til fraværet. Anerkjennelse av foreldrens innsats, kombinert med støtte og veiledning, kan være avgjørende for å styrke både forelderen og barnets situasjon.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overgangen til barnehage og senere til skole kan være særlig kritisk. Barnet blir mer bevisst på familiestrukturer, og fraværet av en forelder kan bli tydeligere i møte med jevnaldrende. Faser der barnet utvikler økt forståelse for slektskap, tilhørighet og identitet, kan også utløse spørsmål eller savn som forelderen må støtte barnet i å håndtere.

Etisk refleksjon

Som fagperson må du vurdere balansen mellom å respektere familiens situasjon og å sikre barnets rett til å forstå og bearbeide fraværet av en forelder. Det er viktig å unngå å påføre barnet lojalitetskonflikter eller stigmatisering. Samtidig må du vurdere når fraværet blir en så stor belastning at barnet ikke får den støtten og tryggheten det trenger for en sunn utvikling.

Relevante problemstillinger

• Hvordan opplever barnet fraværet av den andre forelderen?
• Klarer forelderen å møte barnets følelser og spørsmål på en god måte?
• Får barnet støtte fra nettverk eller barnehage til å føle seg inkludert?
• Er det tegn til at barnet utvikler tilknytningsvansker eller emosjonelle problemer?
• Hvordan påvirker fraværet barnets identitet og opplevelse av tilhørighet?