Når foreldre ikke har kontakt – betydningen av trygghet og lojalitet

For ungdom mellom 15 og 17 år kan fraværet av kontakt mellom foreldrene ha stor emosjonell betydning, selv om det ikke alltid er synlig. I denne alderen utvikles identitetIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet. For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det..., lojalitet og forståelse for relasjoner – og foreldrenes forhold til hverandre blir en viktig modell for hvordan nære relasjoner fungerer.

Når foreldrene ikke har kontakt, påvirkes ungdommens trygghet, selvbilde og opplevelse av familie. Noen ungdommer føler lettelse dersom kontakten tidligere har vært konfliktfylt, mens andre kan kjenne savn og ambivalens. I barnevernsfaglig arbeid handler det om å forstå hvordan fraværet av kontakt påvirker ungdommens emosjonelle trygghet, lojalitet og relasjonelle utvikling – og hvordan den omsorgsgivende forelderen håndterer situasjonen.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Når den enslige forelderen og den andre forelderen ikke har kontakt, og dette preges av konflikt eller bitterhet, kan ungdommen oppleve sterk indre spenning. Han eller hun kan føle behov for å beskytte forelderen som bor hjemme, eller skamme seg over den som er fraværende. Konfliktfylt taushet kan føre til isolasjon og forvirring. Ungdommen kan reagere med sinne, nedstemthetDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller distanse for å beskytte seg emosjonelt.

Ved god fungering

Når fraværet av kontakt håndteres på en moden og rolig måte, får ungdommen trygghet til å forholde seg til situasjonen uten press. Forelderen viser respekt for den andre partens rolle, selv om kontakten ikke eksisterer, og snakker åpent og nøkternt om fortiden. Ungdommen opplever trygghet, lojalitetsfrihet og rom til å utforske egne følelser. Dette gir emosjonell stabilitet og fremmer tillit i relasjoner.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Langvarig lojalitetspress og manglende bearbeiding av fravær eller konflikt mellom foreldrene kan skade ungdommens identitetsutvikling. Over tid kan dette føre til lav selvfølelse, vansker med tillit og problemer i nære relasjoner. Ungdommen kan utvikle et mønster av å tilpasse seg andres behov eller unngå konflikt for enhver pris. I noen tilfeller kan emosjonell distanse til den omsorgsgivende forelderen oppstå som en beskyttelsesstrategi.

Ved god fungering

Når forelderen klarer å møte ungdommens behov for trygghet, ærlighet og åpenhet om den andre forelderen, fremmes psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og modenhet. Ungdommen lærer å håndtere komplekse relasjoner og følelser på en reflektert måte. Over tid styrker dette identitet, selvaksept og evne til å inngå i stabile relasjoner. Fravær av kontakt mellom foreldrene blir da et håndterbart livsvilkår, ikke en følelsesmessig byrde.

Observasjon og kartlegging

Kartlegging bør fokusere på hvordan ungdommen opplever foreldrenes manglende kontakt, og hvordan temaet håndteres hjemme. Samtaler med ungdommen bør utforske følelser knyttet til savn, lojalitet, sinne eller lettelse. Hos forelderen bør du vurdere hvordan situasjonen forklares, og om ungdommen får rom til å ha egne tanker og følelser uten press.

Observasjon av samspill kan gi innsikt i foreldrens evne til å tåle ungdommens ambivalens. Tverrfaglig samarbeid med skole, helsetjeneste og eventuelt familievernkontor kan bidra til helhetlig forståelse. Kultursensitivitet er viktig – i noen familier er det sosialt belastende å ha brutt kontakt, og ungdommen kan bære på skam eller skyld som må møtes med varsomhet.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak bør rettes mot å styrke den emosjonelle tryggheten i hjemmet og redusere lojalitetskonflikt. Foreldreveiledning kan bidra til å bevisstgjøre forelderen på hvordan holdninger og utsagn påvirker ungdommen. Du kan støtte forelderen i å snakke nøkternt om den andre parten og la ungdommen eie sine egne følelser.

Ungdommen kan trenge samtaler for å bearbeide savn, sinne eller forvirring. Dersom det er mulig og trygt, kan tiltak rettes mot å gjenopprette kontakt eller formidle nøytral informasjon om den andre forelderen. I tilfeller der kontakt er umulig (for eksempel på grunn av vold eller alvorlig konflikt), bør støtten fokusere på å skape mening og trygghet i den eksisterende familiestrukturen.

Brukerperspektivet

For ungdommen handler dette ofte om identitet og lojalitet. Mange ønsker å vite mer om den fraværende forelderen, men frykter å såre den de bor med. Andre ønsker å legge temaet bak seg, men opplever at forelderen ikke klarer det samme. Som fagperson må du møte ungdommen med respekt for begge reaksjoner – både behovet for avstand og behovet for tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜.

Forelderen kan på sin side være preget av skuffelse, sorg eller sinne. Det er viktig å møte disse følelsene med forståelse, men samtidig tydeliggjøre at ungdommens behov for trygghet og lojalitetsfrihet må prioriteres. Samarbeid, respekt og kommunikasjon står sentralt i all veiledning.

Kritiske overganger og kritiske faser

Overganger som ungdommens ønske om kontakt med den andre forelderen, flytting, ny partner hos forelderen eller myndighetsalder kan forsterke spenninger. Disse fasene krever særlig oppfølging for å forebygge lojalitetskonflikter og emosjonelle sammenbrudd. Også større livshendelser – sykdom, dødsfall eller familiesamlinger – kan reaktivere temaet. Det er avgjørende at ungdommen får støtte til å håndtere slike situasjoner på egne premisser.

Etisk refleksjon

Etisk forsvarlig arbeid krever respekt for familiens historie og foreldrens rett til privatliv, samtidig som ungdommens rett til emosjonell trygghet og medvirkning skal stå i sentrum. Prinsippet om barnets beste må alltid veie tyngst.

Fagpersonen må unngå å forsterke foreldrekonflikt ved å ta parti eller bidra til mistillit. Samtidig må man ha mot til å utfordre destruktiv atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... som skader ungdommens lojalitetsfrihet. Kultursensitivitet, refleksjon over egne holdninger og trygghet i kommunikasjon er sentralt.

Relevante problemstillinger

• Hvordan opplever ungdommen mangelen på kontakt mellom foreldrene?
• Er fraværet av kontakt konfliktfylt, eller preget av gjensidig avstand?
• Hvordan snakker forelderen om den andre overfor ungdommen?
• Opplever ungdommen lojalitetspress eller behov for å ta parti?
• Har ungdommen spørsmål, savn eller sinne knyttet til den fraværende forelderen?
• Hvilken støtte har forelderen for å håndtere situasjonen på en moden måte?
• Hvordan kan familien få hjelp til å snakke om temaet uten konflikt og skyldfølelse?