Det er mye krangling og konflikter i hjemmet eller mellom fraskilte foreldre
Svært god fungering
Foreldrene håndterer uenigheter på en rolig og respektfull måte, uten å trekke ungdommen inn. Konflikter blir løst gjennom dialog, og ungdommen opplever trygghet, stabilitet og forutsigbarhet hjemme. Selv ved samlivsbruddSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜ samarbeider foreldrene godt og viser respekt for hverandres roller. Familien har et klima preget av gjensidig tillit og trygg kommunikasjon.
God fungering
Det forekommer uenigheter, men foreldrene klarer å roe situasjonene og beskytte ungdommen mot belastende konflikter. Kommunikasjonen er stort sett respektfull, og ungdommen opplever støtte fra begge foreldre. Konfliktene fører ikke til utrygghet, men kan være stressende i perioder. Samarbeidet etter samlivsbrudd fungerer i hovedsak.
Adekvat fungering
Krangler og konflikter forekommer jevnlig, men de er som oftest korte og håndterbare. Ungdommen påvirkes emosjonelt, men klarer å fungere i hverdagen. Foreldrene forsøker å skjerme ungdommen, men klarer det ikke alltid. Etter samlivsbrudd er kommunikasjonen mellom foreldrene preget av spenning, men ikke åpen fiendtlighet.
Dårlig fungering
Konfliktnivået i hjemmet eller mellom foreldrene er høyt, og ungdommen eksponeres for sinne, roping eller gjensidig nedsettende kommentarer. Foreldrene har vansker med å samarbeide og kan bruke ungdommen som mellomledd eller alliert. Ungdommen føler seg stresset, skyldig eller dratt mellom lojaliteter. Hverdagen preges av utrygghet og emosjonell uro.
Kritisk fungering
Konfliktene er vedvarende, intense og destruktive. Ungdommen blir direkte involvert eller vitne til verbale, psykiske eller fysiske utbrudd. Foreldrene samarbeider ikke, og kommunikasjonen er preget av fiendtlighet eller manipulasjon. Ungdommen opplever frykt, konstant beredskap og tap av trygghet. Risikoen for psykiske vansker, som angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, depresjon eller traumesymptomer, er høy.
Annonse
Konflikter i hjemmet – en alvorlig belastning for ungdommens trygghet
For ungdom mellom 15 og 17 år, som befinner seg midt i løsrivelsesfasen, er et trygt hjemmemiljø avgjørende. Når foreldre krangler ofte, mister ungdommen den emosjonelle forutsigbarheten som skal være fundamentet for utvikling. Konflikter mellom foreldre – enten de bor sammen eller er fraskilte – påvirker ungdommens følelse av trygghet, lojalitet og tilhørighet.
I barnevernsfaglig arbeid er gjentatte konflikter et faresignal som krever grundig kartlegging. Ungdom i denne alderen forstår mye av det som skjer, men mangler fortsatt følelsesmessig kapasitet til å håndtere foreldres intense uenighet. Uavklarte konflikter mellom voksne kan føre til at ungdommen blir en megler, tar parti eller trekker seg tilbake i stillhet. Langvarig eksponering for foreldrekonflikt er en av de mest belastende faktorene for barns psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant....
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når det er mye krangling eller fiendtlighet mellom foreldre, lever ungdommen i en konstant tilstand av uro og emosjonell stress. Han eller hun kan føle ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å roe situasjonen, eller forsøke å megle mellom foreldrene. Dette gir høy belastning og lite rom for egen utvikling. Ungdommen kan reagere med sinne, tilbaketrekning, skolevansker eller psykiske symptomer som søvnproblemer, angst eller nedstemthetDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜.
Ved god fungering
Når foreldrene håndterer uenighet på en moden måte, blir konflikter en naturlig del av samlivet uten å true tryggheten. Ungdommen lærer at man kan være uenig uten å ødelegge relasjonen. Foreldrene setter grenser for egen atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... og viser at respekt og reparasjon er mulig. Dette skaper trygghet, emosjonell læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og modellerer gode kommunikasjonsmønstre.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Vedvarende konflikter mellom foreldre kan få alvorlige og langvarige konsekvenser. Ungdommen kan utvikle lav selvfølelse, skyldfølelse og relasjonelle vansker. Mange internaliserer konfliktene og tror de må løse eller bære dem. Risikoen for angst, depresjon og destruktiv atferd øker, og i voksen alder kan ungdommen slite med tillit, nærhet og konfliktløsning.
Ved god fungering
Når ungdommen ser at foreldre evner å håndtere konflikter konstruktivt, utvikles emosjonell modenhet, empati og trygghet. Ungdommen lærer viktige ferdigheter som å forhandle, uttrykke følelser og tåle uenighet. Dette legger et sunt grunnlag for framtidige nære relasjoner og egen konflikthåndtering i voksenlivet.
Observasjon og kartlegging
Kartlegging bør fokusere på konfliktmønsteret og hvordan ungdommen påvirkes. Samtaler med ungdommen er avgjørende for å forstå opplevelsen av trygghet, lojalitet og stressnivå. Foreldres beskrivelser av konfliktnivå må vurderes opp mot ungdommens fortelling.
Observasjon kan avdekke emosjonell spenning, irritasjon eller alliansebygging mellom foreldre og barn. Innhenting av informasjon fra skole og nettverk kan gi supplerende innsikt i hvordan ungdommen fungerer utenfor hjemmet. Kultursensitiv tilnærming er viktig – uttrykk for uenighet og kommunikasjon varierer mellom familier. Fokus bør ligge på hvorvidt konfliktene skaper utrygghet, ikke bare på hvor ofte de forekommer.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak må rette seg mot å redusere konfliktnivået og beskytte ungdommen mot følelsesmessig belastning. Foreldreveiledning, mekling eller familiesamtaler kan bidra til bedre kommunikasjon og tydelig rolleavklaring. Foreldrene bør støttes i å skille mellom voksen- og barnerolle, og lære hvordan konflikter kan håndteres uten at ungdommen trekkes inn.
Ungdommen bør få mulighet til å snakke med en nøytral person om sine følelser. Lavterskeltiltak som støttesamtaler, helsesykepleier eller miljøterapeut kan bidra til å redusere stress og gi verktøy for selvregulering. Ved alvorlige eller vedvarende konflikter kan tverrfaglig samarbeid og barnevernstiltak utenfor hjemmet være nødvendig for å sikre trygghet og stabilitet.
Brukerperspektivet
For ungdommen handler dette om trygghet og lojalitet. Mange ungdommer beskriver en følelse av å måtte «gå på tå hev» for å unngå nye krangler, eller av å måtte velge side. Det kan skape skyld og emosjonell utmattelse. Ungdommen ønsker ofte ro og ærlighet – ikke nødvendigvis at foreldrene skal være venner, men at de oppfører seg med respekt.
Foreldrene kan selv være fanget i sorg, sinne eller kommunikasjonsvansker. Som fagperson må du møte dem med forståelse, men samtidig være tydelig på hvordan konfliktene påvirker ungdommen. Din rolle er å fremme barns trygghet og medvirkning uten å ta parti i foreldrekonflikten.
Kritiske overganger og kritiske faser
Samlivsbrudd, nye partnere, flytting eller endring i samværsordning er ofte kritiske faser som øker konfliktnivået. Ungdommens overgang til videregående skole eller myndighetsalder kan også skape nye lojalitetskonflikter. I disse periodene er det særlig viktig å sikre stabile rammer, tydelig kommunikasjon og støtte både til ungdommen og foreldrene.
Etisk refleksjon
Etisk forsvarlig arbeid krever en balansert tilnærming der fagpersonen ikke tar parti, men samtidig beskytter ungdommens rett til trygghet og emosjonell ro. Prinsippet om barnets beste skal alltid være styrende.
Kultursensitivitet er viktig: uttrykk for konflikt varierer, men barns rett til trygghet er universell. Fagpersonen må reflektere over egne holdninger til familiekonflikt og bruke sin rolle til å dempe, ikke forsterke, spenninger. Minst inngripende, men effektive tiltak bør alltid vurderes først.
Relevante problemstillinger
- Hvordan opplever ungdommen konfliktene hjemme eller mellom foreldrene?
- Blir ungdommen direkte involvert eller brukt som mellomledd i foreldrekonflikten?
- Hvordan håndteres kommunikasjon mellom foreldrene etter samlivsbrudd?
- Opplever ungdommen lojalitetspress eller skyldfølelse?
- Hvilken støtte har foreldrene for å håndtere egne følelser og samarbeid?
- Hvordan påvirker konfliktene ungdommens trygghet, skole og sosiale liv?
- Hvilke tiltak kan redusere belastningen og styrke tryggheten i familien?