Det har vært stressende eller traumatiske hendelser i familien (f.eks. skilsmisse, dødsfall, søsken har hatt selvmordsforsøk, familien har vært på flukt, tvangsekteskap)
Svært god fungering
Familien har ikke vært utsatt for stressende eller traumatiske hendelser. Foreldrene fremstår stabile og trygge i foreldrerollen, og barnet møter en rolig og forutsigbar hverdag. Tilknytningen utvikles i trygge rammerEn sentral del av det å ivareta barn og unges rett til medvirkning, er å legge til rette for trygge rammer. Barn er ulike, og opplever ulike ting som trygt. Når barnevernstjenesten skal se på hva som er trygge rammer for et barn, er den viktigste kilden til dette barnet... uten forstyrrelser knyttet til familiens livssituasjon.
God fungering
Familien har hatt enkelte belastende erfaringer, men disse har vært håndterbare. Foreldrene har søkt støtte og klart å skjerme barnet fra alvorlige konsekvenser. Barnets grunnleggende behov ivaretas, og samspillet preges av tilstrekkelig trygghet og sensitivitet.
Adekvat fungering
Det har vært stressende eller traumatiske hendelser i familien, og det er noe usikkerhet knyttet til hvordan dette påvirker barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜. Foreldrene viser noe stress eller bekymring, men klarer til en viss grad å ivareta barnets behov. Tilknytningen er ikke alvorlig forstyrret, men det er behov for oppfølging.
Dårlig fungering
Familien har opplevd alvorlige belastninger, og foreldrene strever med å ivareta barnets behov på grunn av egen psykisk eller emosjonell overbelastning. Barnet får ikke tilstrekkelig støtte til regulering, og samspillet preges av stress, uforutsigbarhet eller fravær av tilknytningsfremmende adferd.
Kritisk fungering
Barnet lever i en familiesituasjon preget av alvorlig og vedvarende belastning, som dødsfall, selvmordsforsøk, flukt eller vold. Foreldrene er i krise og ute av stand til å møte barnets behov. Det foreligger risiko for alvorlig tilknytningsforstyrrelse, omsorgssvikt eller utviklingsskade.
Annonse
Stressende eller traumatiske hendelser i familien i barnets første leveår kan få store konsekvenser for barnets utvikling, særlig tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og regulering. Barn mellom 0 og 11 måneder er helt avhengige av at omsorgspersonene er følelsesmessig tilgjengelige og stabile. Når familiens liv preges av alvorlige hendelser som død, skilsmisseSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, flukt eller vold, kan det svekke foreldrenes evne til å regulere barnet og skape en trygg base. Dette kan få umiddelbare og langvarige konsekvenser.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når foreldrene er emosjonelt eller praktisk overbelastet, reduseres deres evne til å regulere barnets emosjoner og behov. Spedbarnet kan bli overstimulert, underregulert, eller utvikle utrygg tilknytning. Manglende trygghet og rytme i hverdagen kan føre til søvnvansker, dårligere matlyst, vedvarende gråt eller tilbaketrekking. I verste fall kan barnet utvikle symptomer på utviklingstraumer allerede i denne fasen.
Ved god fungering
Foreldrene har tilgang til støtte og klarer å skjerme barnet fra det meste av belastningene. De gir sensitiv omsorg og tilbyr rytme, nærhet og trøst. Barnet viser trygghet i samspill, god øyekontakt, trivsel og forventet utvikling. Selv om familien har opplevd vanskelige hendelser, viser barnet en robusthet og får det nødvendige emosjonelle vernet fra sine nærmeste.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Vedvarende stress i familien kan over tid føre til skjevutvikling, særlig innen emosjonell og sosial fungering. En utrygg eller desorganisert tilknytning kan legge grunnlaget for senere vansker med regulering, relasjoner og selvfølelse. Risikoen øker for utviklingsforstyrrelser, atferdsproblemer og psykiske plager senere i barndommen. Nevrobiologisk utvikling påvirkes også negativt.
Ved god fungering
Dersom barnet opplever trygg og stabil omsorg gjennom belastningene, kan utviklingen forløpe normalt. En trygg tilknytning gir barnet et viktig fundament for videre utvikling, og erfaringen av å bli ivaretatt gjennom vanskelige tider kan til og med styrke barnets motstandskraft på lengre sikt. Tidlig støtte til familien kan derfor ha stor forebyggende effekt.
Observasjon og kartlegging
Det er viktig å observere hvordan barnet søker og tar imot trøst, hvordan det regulerer emosjoner og hvordan det utvikler kontakt og samspill. Følg med på søvnGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜, appetitt, utviklingsmilepæler og gråtens karakter. Kartlegg foreldrenes psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., belastningsnivå og evne til å skjerme barnet. Bruk gjerne strukturerte verktøy som COS (Circle of Security) eller tilknytningsobservasjoner.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tidlig innsats bør rettes både mot barnet og foreldrene. Støttesamtaler, hjelp til praktisk avlastning og psykologisk støtte til foreldre er sentralt. Samspillveiledning (f.eks. Marte Meo eller ICDP) kan styrke sensitivitet og trygghet. For noen familier kan det være aktuelt med tettere oppfølging fra helsestasjon, barne- og ungdomspsykiatrien eller barneverntjenesten. Hensikten er å sikre barnets emosjonelle utvikling og styrke foreldrenes omsorgsevne.
Brukerperspektivet
Mange foreldre som opplever store livskriser føler seg misforstått og redde for å bli vurdert som uegnet. Det er viktig å møte dem med empati og støtte, ikke kontroll og mistillit. Spør hvordan de selv opplever situasjonen og hva de trenger for å kunne være gode foreldre. Bruk tid på relasjon og trygghet, og vis respekt for deres perspektiv på hendelsene og på barnets behov.
Kritiske overganger og kritiske faser
Første leveår er en kritisk fase for tilknytning. Endringer som flytting, separasjon, institusjonsopphold eller samvær med forelder barnet ikke kjenner, kan være særlig belastende. Overganger til barnehage, besøk i nye hjemmemiljøer eller plutselige endringer i omsorgssituasjonen må planlegges nøye og følges tett opp for å forebygge skade.
Etisk refleksjon
Barnevernet må balansere barnets rett til beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... med foreldrenes behov for støtte og verdighet. Når en familie står i krise, kan det være krevende å vurdere omsorgsevne rettferdig. Vi må være bevisst egne holdninger og forforståelser, og etterstrebe å opptre med respekt og omsorg, samtidig som vi ivaretar barnets grunnleggende rettigheter og behov.
Relevante problemstillinger
- Har foreldrene selv traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜ som påvirker deres evne til å regulere barnet?
- Har familien tilgang på et støttende nettverk?
- Hvordan har de stressende hendelsene påvirket dagligliv, rutiner og foreldreatferd?
- Er det mistanke om psykiske helseproblemer hos foreldrene?
- Hvordan reagerer barnet på stimuli, trøst og kontakt?