Det har vært stressende eller traumatiske hendelser i familien (f.eks. skilsmisse, dødsfall, søsken har hatt selvmordsforsøk, familien har vært på flukt, tvangsekteskap)

Betydningen av stressende eller traumatiske hendelser for barnet

Barn i alderen 3–5 år er svært sårbare for stress og traumer, men har også stor evne til å håndtere stressende hendelser dersom de får god støtte fra trygge voksne. De forstår ikke alltid det som skjer, men påvirkes sterkt av foreldrenes reaksjoner og deres evne til å skape trygghet. Traumatiske opplevelser som skilsmisseSamlivsbrudd kan være en krevende livshendelse for både barn og foreldre. For barn kan endringer i hverdagen, konflikter mellom foreldrene eller tap av stabilitet skape usikkerhet og emosjonelle utfordringer. Barnevernstjenesten kan ha en viktig rolle i å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd, med fokus på å sikre barnets... Les mer ➜, dødsfall, vold, flukt eller alvorlig sykdom i familien kan føre til stressreaksjoner hos barnet, men hvordan barnet påvirkes avhenger av hvor mye støtte og stabilitet det får.

Påvirkning på barnet og familien nå
Barn som opplever stress eller traumer kan reagere med angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, sinne, tilbaketrekning, søvnvansker eller økt behov for oppmerksomhet. De kan også vise regresjon, som at de begynner å tisse på seg igjen eller blir mer avhengige av voksne. Dersom foreldrene klarer å gi barnet trygghet og forutsigbarhet, vil barnet lettere håndtere opplevelsen. Hvis barnet derimot blir overlatt til seg selv i krisen, kan det utvikle varige reaksjoner på stress.

Påvirkning på barnet og familien i fremtiden
Barn som får god støtte etter en traumatiskTraumer kan oppstå når noen opplever fare for alvorlig skade eller død, uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen. Dette kan være vold, overgrep, omsorgssvikt, tap eller andre belastninger. Traumatiske opplevelser kan sette dype spor og påvirke barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Barnevernstjenesten spiller en viktig rolle i å... Les mer ➜ hendelse, har gode muligheter for å utvikle seg normalt. Dersom barnet ikke får hjelp til å forstå og håndtere det som har skjedd, kan det utvikle varige vansker med regulering av følelser, sosial tilpasning og læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,.... Ved svært alvorlige traumer kan barnet utvikle posttraumatiske stressreaksjoner som påvirker selvfølelse, relasjoner og evne til å håndtere nye belastninger senere i livet.

Hvordan barnevernsarbeideren kan vurdere fungeringen
Barnevernsarbeideren kan undersøke hvordan stressende eller traumatiske hendelser har påvirket barnet ved å:

• Observere barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... – viser det tegn på frykt, tilbaketrekning, uro eller endringer i humør og søvnGod søvn er viktig for barns fysiske og psykiske helse og utvikling. Søvnforstyrrelser kan ha negativ påvirkning på barns fungering. Utfordringer som innsovningsvansker, mareritt eller uregelmessige søvnmønstre kan skyldes stress, traumer, helseutfordringer eller et utrygt oppvekstmiljø. For barnevernstjenesten er det viktig å hjelpe barn og familier til å finne løsninger som fremmer god... Les mer ➜?
• Vurdere foreldrenes evne til å støtte barnet – klarer de å skape trygghet og forutsigbarhet, eller er de selv for preget til å gi nødvendig omsorg?
• Snakke med foreldrene om hvordan de har håndtert situasjonen – har de hjulpet barnet med å forstå det som har skjedd på en trygg måte?
• Undersøke barnets fungering i barnehagen – viser barnet tegn på stress, atferdsendringer eller vansker med samspill?
• Kartlegge om barnet har tilgang til profesjonell støtte, som barnehagepersonell, helsestasjon eller psykososiale tjenester.

Tiltak for å bedre fungeringen

• Styrke foreldrestøtten: Hjelpe foreldrene med å forstå barnets reaksjoner og veilede dem i hvordan de kan gi trygghet og forutsigbarhet.
• Alderstilpasset samtale: Veilede foreldrene i hvordan de kan forklare situasjonen for barnet på en måte det forstår, for å redusere usikkerhet og angst.
• Støtte barnets følelsesregulering: Bruke lek, historier eller kreative uttrykksformer for å hjelpe barnet med å bearbeide opplevelsen.
• Trygge rutiner: Oppmuntre til faste rutiner for mat, søvn og samspill for å gi barnet stabilitet i hverdagen.
• Samarbeid med barnehage: Sikre at barnet får støtte også utenfor hjemmet, og at barnehagepersonell er oppmerksomme på barnets behov.
• Tverrfaglig oppfølging: Dersom barnet viser sterke reaksjoner, kan samarbeid med helsestasjon, barne- og ungdomspsykiatri (BUP) eller kommunalt psykisk helsevern være nødvendig.

Hypoteser som bør undersøkes

• Har barnet fått en trygg og forståelig forklaring på det som har skjedd, eller er det forvirret og engstelig?
• Klarer foreldrene å gi barnet følelsesmessig støtteDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Uansett alder, har barn behov for at foreldrene viser støtte, og at de er glade i barnet. Ved å vise barnet ubetinget kjærlighet, er foreldre med på..., eller er de selv for preget av situasjonen?
• Viser barnet tegn på stress, angst, søvnvansker eller regresjon i utvikling?
• Har familien tilgang til støtte og hjelp, eller står de alene i belastningen?
• Er det nødvendig med profesjonell oppfølging for å sikre barnets psykiske helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant... og utvikling?