Det har vært stressende eller traumatiske hendelser i familien (f.eks. skilsmisse, dødsfall, søsken har hatt selvmordsforsøk, familien har vært på flukt, tvangsekteskap)
Svært god fungering
Familien har opplevd belastende hendelser, men har bearbeidet opplevelsene og har god støtte i nettverk og hjelpeapparat. Den gravide viser emosjonell stabilitet og trygghet, og fremstår godt forberedt på foreldrerollen. Tidligere erfaringer brukes som styrke.
God fungering
Familien har vært utsatt for stress eller traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜, men håndterer nå situasjonen relativt godt. Den gravide viser tegn på sårbarhet, men også mestring og refleksjon. Hjelpetiltak er etablert og fungerer støttende. Det er ikke tegn til at svangerskapet påvirkes negativt.
Adekvat fungering
Den gravide eller familien preges fortsatt av tidligere belastninger. Det er tegn til emosjonell uro, men også vilje til å jobbe med egne reaksjoner. Mestringsnivået varierer. Oppfølging er etablert, men det er behov for tettere støtte og veiledning inn mot fødsel.
Dårlig fungering
Tidligere traumer eller kriser har ført til vedvarende psykiske, sosiale eller relasjonelle vansker. Den gravide er preget av uro, nedstemthetDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller manglende overskudd. Det er svak tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til svangerskapet og liten grad av forberedelse til foreldrerollen.
Kritisk fungering
Ubearbeidede traumer eller alvorlige pågående belastninger preger familien sterkt. Den gravide viser tegn på psykisk sammenbrudd, dissosiasjon eller total frakobling fra graviditeten. Risikoen for omsorgssvikt ved fødsel vurderes som høy, og det foreligger liten eller ingen støtte fra nettverk eller hjelpeapparat.
Annonse
Belastende eller traumatiske hendelser i en families liv kan få varige konsekvenser – ikke bare for de som direkte opplevde dem, men også for kommende barn. Når slike hendelser skjer i forkant av eller under et svangerskap, er det avgjørende at barneverntjenesten vurderer hvordan dette påvirker den gravide, familien og det ufødte barnet. Tidlig innsats er helt sentralt for å forebygge videre traumer og sikre barnet en trygg start.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Dersom den gravide står midt i sorg, traume eller krise, vil dette påvirke både fysisk og psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Høye nivåer av stresshormoner kan påvirke fosterets utvikling, og manglende emosjonell tilstedeværelse hos den gravide kan føre til svak tilknytning til barnet. Fravær av støtte og håndtering kan føre til isolasjon, depresjon og nedsatt evne til å ivareta egen helse under svangerskapet.
Ved god fungering
Selv etter alvorlige hendelser kan en familie og den gravide vise stor motstandskraft. Dersom belastningene er bearbeidet, og det er tilgang på støtte, kan erfaringene føre til styrket refleksjon og motivasjon for å skape et godt liv for barnet. Et trygt svangerskap kan i slike tilfeller fungere som en helende prosess.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Ubearbeidede traumer hos foreldre kan føre til emosjonell ustabilitet, lav affektiv tilgjengelighet og uforutsigbar omsorg. Barn som fødes inn i slike familier har økt risiko for å utvikle tilknytningsforstyrrelser, reguleringsvansker og psykisk uhelse. Ubevisst videreføring av traumer mellom generasjoner er en kjent risiko.
Ved god fungering
Dersom familien og den gravide har fått bearbeide traumene og utviklet mestringsstrategier, vil barnet ha gode forutsetninger for trygg tilknytning og utvikling. Reflekterte og bearbeidede foreldre kan tilby et rikt emosjonelt klima, og barnet kan vokse opp med foreldre som forstår betydningen av trygghet og nærvær.
Observasjon og kartlegging
Kartleggingen bør fokusere på omfang, art og varighet av de traumatiske hendelsene. Hvordan har familien bearbeidet disse? Hvordan påvirker det den gravide i dag? Er det tegn til depresjon, angstAngstlidelser kan påvirke daglig fungering, selvfølelse og relasjoner. Disse tilstandene kan variere fra generell uro og bekymring til spesifikke fobier som utløser intens frykt i bestemte situasjoner. For barnevernstjenesten er det viktig å forstå hvordan angst kan påvirke barnets trivsel og utvikling, og hvordan man kan bidra til å redusere... Les mer ➜, flashbacks, søvnproblemer eller emosjonell nummenhet? Kartlegg støtteapparat, tillit til tjenester og eventuelt behov for helsehjelp. Samtalene må være preget av trygghet og tillit – mange vil ha vanskelig for å snakke åpent om sine erfaringer.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltakene må tilpasses den gravides situasjon og ønsker. Ved behov for bearbeiding kan det være aktuelt med psykolog, traumebehandlingTraumer kan oppstå når noen opplever fare for alvorlig skade eller død, uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen. Dette kan være vold, overgrep, omsorgssvikt, tap eller andre belastninger. Traumatiske opplevelser kan sette dype spor og påvirke barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Barnevernstjenesten spiller en viktig rolle i å... Les mer ➜ eller samtaler med jordmor/psykisk helse. Sosial støtte må styrkes – dette kan være familie, venner eller hjelpetiltak. For noen er det avgjørende å få hjelp til bolig, økonomi og stabilitet før fødsel. Familieråd kan bidra til å mobilisere ressurser i nettverket. Samarbeid på tvers av tjenester er viktig – helsestasjon, psykisk helse, NAV og barnevern bør jobbe sammen.
Brukerperspektivet
Familier og enkeltpersoner som har vært gjennom alvorlige hendelser, kan møte barneverntjenesten med mistillit eller frykt. Mange har erfart å ikke bli forstått eller trodd. Det er derfor avgjørende at hjelpen formidles med varme, respekt og forståelse. Anerkjenn den gravides historie og ressurser, og vær varsom i hvordan du tematiserer bekymringer. Et godt brukerperspektiv bygger tillit og åpner for samarbeid.
Kritiske overganger og kritiske faser
Fødsel og barseltid er en svært sårbar fase for personer med traumeerfaring. Gamle minner og reaksjoner kan trigges, og behovet for støtte og forutsigbarhet er stort. Overgangen til å bli forelder kan utløse både håp og sorg. Det må lages en plan for trygg fødsel, støtte etter hjemreise og tett oppfølging i barselperioden. I familier med migrasjonsbakgrunn må kulturelle hensyn tas med i vurderingene.
Etisk refleksjon
Å kartlegge og intervenere i familier som har vært gjennom traumer, krever særlig etisk årvåkenhet. Det må vises respekt for erfaringene de bærer, og unngås å fremstå som kontrollerende eller bagatelliserende. Samtidig har barnevernet ansvarDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg,... for å sikre at barnet får den tryggheten det trenger. Balansen mellom støtte og beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... må vurderes individuelt, og beslutninger tas med faglig ydmykhet.
Relevante problemstillinger
- Hva slags stressende eller traumatiske hendelser har familien vært utsatt for?
- Hvordan har disse hendelsene påvirket den gravide?
- Er det tegn til ubehandlede traumer, psykisk uhelse eller belastningsreaksjoner?
- Har den gravide støtte fra familie, nettverk eller tjenester?
- Er det behov for tiltak som psykisk helsehjelp, bolig eller økonomiskØkonomiske utfordringer og fattigdom kan skape betydelige belastninger for barn og familier, og påvirke både barnets trivsel og utvikling. Manglende økonomisk trygghet kan føre til stress, sosial ekskludering og begrensede muligheter for deltakelse i hverdagslige aktiviteter. For barnevernstjenesten er det viktig å identifisere hvordan økonomiske forhold påvirker omsorgssituasjonen, og å tilby støttende... Les mer ➜ støtte?
- Hvordan forholder den gravide seg emosjonelt til svangerskapet og foreldrerollen?