En av eller begge foreldre har utsatt andre barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep

Når foreldre tidligere har utsatt barn for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep, er det en betydelig risikofaktor for det ufødte barnet. Det må gjøres en grundig og helhetlig vurdering av hvorvidt endring har funnet sted, og hva som kreves for å beskytte barnet. Dette er en krevende vurdering for barneverntjenesten, der barnets sikkerhet må veie tyngst – samtidig som muligheter for endring ikke må utelukkes på forhånd.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Ved dårlig fungering

Dersom det ikke er etablert tillit til hjelpeapparatet, og forelderen(e) mangler innsikt i tidligere svikt, kan det føre til emosjonell frakobling fra barnet og svak forberedelse til foreldrerollen. Den gravide kan mangle forståelse for hva et nyfødt barn trenger, og livssituasjonen kan være preget av stress, ustabilitet eller fornektelse. Dette utgjør en akutt risiko for det ufødte barnet.

Ved god fungering

Foreldre som erkjenner tidligere feil og har tatt imot hjelp, kan være motivert for å skape et trygt og nytt utgangspunkt for det kommende barnet. Dersom det foreligger tett oppfølging, samarbeid med tjenester og planlagt støtte etter fødsel, kan det legges til rette for god omsorg. Det forutsetter tydelig struktur, åpenhet og forpliktende tiltak.

Betydning for barnets utvikling over tid

Ved dårlig fungering

Barn som utsettes for gjentatt omsorgssvikt eller vold tidlig i livet, har høy risiko for alvorlige utviklingsforstyrrelser. De kan oppleve vedvarende utrygghet, manglende regulering og tilknytningsproblematikk. Dette påvirker både psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant..., læringDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå,... og sosial fungering. Risikoen for omsorgsovertakelse er høy uten dokumentert endring.

Ved god fungering

Dersom foreldrene får riktig hjelp og viser reell endring, kan barnet få gode utviklingsbetingelser. Tidlig og tett støtte kan kompensere for tidligere svikt og bidra til trygg tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ og stabilitet. Foreldre som har lært av egne feil, og som er i aktiv endring, kan være gode omsorgspersoner under riktige rammer.

Observasjon og kartlegging

Kartleggingen må være grundig og dokumentasjonsbasert. Hvilke forhold lå til grunn for tidligere omsorgssvikt, vold eller overgrep? Hvilke tiltak har vært prøvd, og hvordan har forelderen(e) respondert? Hva er status i dag – både praktisk, psykisk og relasjonelt? Kartlegg samarbeid med andre instanser, som familievern, psykisk helsevern, krisesenter eller politi. Vurder også hvordan den gravide forholder seg til barnet og foreldrerollen.

Tiltak for å bedre fungeringen

Tiltak må være omfattende og koordinert. Ved reell endringsvilje kan hjemmebaserte tjenester, foreldreveiledning, tett oppfølging og foreldre-barn-tiltak vurderes. Det må foreligge en konkret plan for observasjon og evaluering etter fødsel. Dersom det er alvorlig bekymring, må det planlegges i samarbeid med fødeavdeling og barnevernvakt, inkludert vurdering av omsorgsovertakelse ved fødsel. Tverrfaglig samarbeid er avgjørende.

Brukerperspektivet

Foreldre som tidligere har sviktet barn, vil ofte møte barneverntjenesten med frykt, skam eller fiendtlighet. Noen ønsker reelt endring, mens andre avviser all bekymring. Barneverntjenesten må møte dette med tydelighet, men også med respekt og profesjonalitet. For noen kan en ny sjanse være motiverende – for andre er det nødvendig med avgrensning og beskyttelsestiltak.

Kritiske overganger og kritiske faser

Fødsel og første leveuker er kritiske. Dersom det er høy risiko, må tiltak være forberedt før fødsel. Dette kan inkludere akuttplassering, observasjonstid på institusjon eller annen form for skjermet omsorg. Tidlige vurderinger må følges opp med evaluering av tilknytning, omsorgsevne og utvikling av foreldrerollen. Beslutninger må tas raskt og med barnets beste i sentrum.

Etisk refleksjon

Det er etisk krevende å vurdere foreldre som har utsatt andre barn for alvorlig svikt. På den ene siden må barneverntjenesten være lojal mot barnets rett til beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... – på den andre siden må vi også se muligheten for endring. Det krever ydmykhet, klare rammer og kontinuerlig vurdering. Beslutninger må være kunnskapsbaserte, rettferdige og dokumenterte.

Relevante problemstillinger

• Hva var arten og alvorlighetsgraden av tidligere omsorgssvikt, vold eller overgrep?
• Har forelderen(e) vist reell innsikt og endring?
• Hvilke tiltak har vært gjennomført, og hva har vært effekten?
• Hvordan er foreldrenes forberedelse til det kommende barnet?
• Er det støtte og oppfølging fra relevante tjenester?
• Er det behov for akuttberedskap ved fødsel?