En av eller begge foreldre har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep som barn
Svært god fungering
Forelderen(e) har bearbeidet egne traumerIfølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).... Les mer ➜ og fått god hjelp gjennom terapi, veiledning eller annen støtte. De viser høy grad av selvinnsikt, emosjonell tilgjengelighet og trygghet i foreldrerollen. Erfaringene fra egen barndom brukes aktivt for å sikre trygg og stabil omsorg for barnet.
God fungering
Forelderen(e) har en forståelse av hvordan tidligere omsorgssvikt eller overgrep påvirker dem i dag. De er i en prosess med bearbeiding og viser vilje til refleksjon. De har etablert et stabilt liv og samarbeider med hjelpeapparatet for å sikre at barnet får en god oppvekst.
Adekvat fungering
Forelderen(e) erkjenner deler av sine traumatiske erfaringer, men har begrenset bearbeiding. Det foreligger emosjonell sårbarhet, og tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜ til barnet er delvis utviklet. Det er behov for målrettet støtte og veiledning for å trygge foreldrerollen og redusere risiko for videreføring av egne traumeerfaringer.
Dårlig fungering
Forelderen(e) har ikke bearbeidet egne traumer, og dette preger dagligliv, relasjoner og emosjonell tilgjengelighet. De har vansker med å reflektere over barnets behov og viser svak forberedelse til foreldrerollen. Det foreligger høy risiko for at egne omsorgserfaringer gjentas overfor barnet.
Kritisk fungering
Forelderen(e) er i alvorlig psykisk ubalanse som følge av ubehandlede traumer, med symptomer på dissosiasjon, retraumatisering eller utagerende atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,.... Det er ingen tilknytning til barnet og fravær av støtte eller behandling. Risikoen for alvorlig omsorgssvikt er høy, og barnet vurderes å være i fare fra fødsel.
Annonse
Foreldre som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller overgrep i egen barndom, bærer ofte med seg dype sår som kan påvirke deres egen foreldrerolle. Uten tilstrekkelig bearbeiding kan gamle traumer aktiveres under graviditet og i overgang til foreldreskap. Barneverntjenesten må derfor være særlig oppmerksom på hvordan slike erfaringer kan komme til uttrykk og hvilken støtte foreldrene trenger for å sikre trygge omsorgsbetingelser for det ufødte barnet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Ubehandlede traumer kan gi høy grad av emosjonell ustabilitet og frakobling fra barnet i magen. Den gravide kan kjenne på frykt, skyld, nummenhet eller ambivalens, og har ofte vansker med å forholde seg til sin egen kropp og til barnet. Det er risiko for at tilknytningen ikke utvikles, og for at barnet blir utsatt for stress, uforutsigbarhet eller fravær av grunnleggende omsorgFNs barnekonvensjon artikkel 27 slår fast at barn har rett til levestandard som på alle områder er tilstrekkelig. Dette betyr at barnet via sine omsorgspersoner må få sikret livsvilkår som muliggjør utvikling. Grunnleggende omsorg omfattes også av konvensjonens artikkel 31, som slår fast at barn har rett til blant annet... allerede i fosterlivet.
Ved god fungering
Foreldre som har jobbet med egne erfaringer og fått støtte, kan være ekstra bevisste på betydningen av trygghet og nærhet. Erfaringene fra egen barndom kan gi en sterk motivasjon for å bryte mønstre og tilby barnet det de selv manglet. Med god støtte og emosjonell bevissthet kan de etablere en trygg tilknytning og forberede seg godt på foreldrerollen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Barn som vokser opp med foreldre som bærer på ubehandlede traumer, har høyere risiko for å oppleve emosjonell utilgjengelighet, uforutsigbarhet og i noen tilfeller retraumatisering. Det kan gi varige utfordringer knyttet til regulering, tilknytning, relasjoner og psykisk helseBarns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24. Helse handler både om fysisk og psykisk helse. Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant.... Risikoen for overføring av omsorgssvikt mellom generasjoner er stor uten riktig og tidlig innsats.
Ved god fungering
Dersom foreldrene får god hjelp til å forstå og regulere egne reaksjoner, kan barnet vokse opp i et trygt og stabilt miljø. Foreldre som er i bearbeidingsprosess og har etablert støtte, kan tilby emosjonell tilgjengelighet, varme og trygghet. Tidlig og tilpasset støtte fra hjelpeapparatet kan styrke både barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og foreldrenes mestring.
Observasjon og kartlegging
Kartlegging bør fokusere på foreldrenes erfaringer med egen barndom og hvordan disse erfaringene påvirker dem i dag. Er det tegn til retraumatisering, dissosiasjon eller emosjonell frakobling? Hvordan forholder forelderen(e) seg til barnet i magen og til rollen som forelder? Det bør innhentes informasjon fra fastlege, jordmor, psykisk helsevern og andre som kjenner familien. Vurder også tillit til hjelpeapparatet og mulighet for å etablere samarbeid.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tiltak må tilpasses graden av bearbeiding og emosjonell tilgjengelighet. For mange vil det være aktuelt med psykisk helsehjelp, traumeorientert terapi og foreldreveiledning. Helsestasjonen kan bidra med samtaler om tilknytning og foreldrerolle, og hjemmebaserte tjenester kan styrke relasjonen mellom foreldre og barn. Ved høy risiko bør det vurderes foreldre-barn-tiltak eller andre strukturerte oppfølgingstiltak i barseltiden.
Brukerperspektivet
Foreldre med traumeerfaringer kan vegre seg for å dele sin historie, og frykte å bli sett på som uegnede. Mange har negative erfaringer med tjenester og kan være i alarmberedskap. Det er avgjørende at barneverntjenesten møter dem med trygghet, tålmodighet og respekt. Anerkjenn deres historie og innsats, og vis hvordan støtte kan bidra til å skape trygghet for barnet.
Kritiske overganger og kritiske faser
Fødsel og barseltid er spesielt kritiske faser. For mange aktiveres tidligere traumer i forbindelse med fødsel, kroppslige opplevelser og overganger. Det må være en plan for emosjonell støtte og praktisk oppfølging etter fødsel. Vær oppmerksom på tegn til tilbaketrekning, depresjonDepresjon og nedstemthet hos barn og unge kan påvirke deres emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Symptomer som vedvarende tristhet, lav selvfølelse og manglende interesse for aktiviteter kan være tegn på at barnet strever psykisk. Dette kan også påvirke familien, særlig hvis foreldre opplever depresjon, noe som kan utfordre deres omsorgsevne.... Les mer ➜ eller utagering, og sørg for at både barnet og foreldrene får støtte i overgangen til livet som familie.
Etisk refleksjon
Å vurdere foreldre som selv har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, krever stor etisk bevissthet. Det er viktig å se forskjellen på å ha blitt sviktet, og å selv utøve svikt. Samtidig må barneverntjenesten være tydelig på hva barnet trenger og hvilke grenser som må settes for å sikre barnets rett til trygghet. Etikken handler her om å støtte til endring, uten å bagatellisere risiko.
Relevante problemstillinger
- Har forelderen(e) fått hjelp til å bearbeide egne traumer?
- Hvordan påvirker tidligere omsorgssvikt foreldrerollen?
- Er det emosjonell kontakt og refleksjon rundt barnet?
- Finnes det støtte i nettverk eller hjelpeapparat?
- Er det tegn på retraumatisering, depresjon eller dissosiasjon?
- Hva trengs for å sikre trygg omsorg og forebygge overføring av traumeTraumer kan oppstå når noen opplever fare for alvorlig skade eller død, uten å ha mulighet til å påvirke situasjonen. Dette kan være vold, overgrep, omsorgssvikt, tap eller andre belastninger. Traumatiske opplevelser kan sette dype spor og påvirke barnets emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Barnevernstjenesten spiller en viktig rolle i å... Les mer ➜?