En av eller begge foreldrene har vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse
Svært god fungering
Forelderen har gjennomgått behandling for psykisk lidelse og fremstår i god bedring. Symptombildet er stabilt, og vedkommende viser innsikt og mestring i foreldrerollen. Barnet får trygg og sensitiv omsorg, og familien har tilgang til et støttende nettverk og hjelpeapparat.
God fungering
Forelderen har hatt psykiske helseutfordringer, men er i behandling og får god oppfølging. Det er fortsatt noe symptombelastning, men dette påvirker ikke omsorgsevnen i vesentlig grad. Barnet opplever stabilitet, nærhet og rytme i hverdagen.
Adekvat fungering
Forelderen er i eller har nylig vært i behandling. Det er usikkerhet rundt emosjonell tilgjengelighet og stabilitet i foreldrerollen. Barnet får dekket sine fysiske behov, men det er varierende kvalitet på det emosjonelle samspillet. Det er behov for videre støtte og observasjon.
Dårlig fungering
Forelderen har en aktiv og alvorlig psykisk lidelse som ikke er tilstrekkelig behandlet. Det er betydelig svekkelse i evnen til å møte barnets behov for trygghet, regulering og kontakt. Barnet viser tegn på utrygghet, og omsorgen preges av stress og uforutsigbarhet.
Kritisk fungering
Forelderen har en alvorlig og ubehandlet psykisk lidelse og er ute av stand til å ivareta barnets grunnleggende behov. Barnet utsettes for omsorgssvikt eller manglende tilknytningDet følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli... Les mer ➜. Det foreligger høy risiko for utviklingsskade, og det mangler tilstrekkelig kompenserende omsorg.
Annonse
Foreldre med psykiske lidelser kan være fullt i stand til å gi god nok omsorg, særlig dersom de får tilstrekkelig hjelp og støtte. Likevel representerer psykisk sykdom hos foreldre en risikofaktor som må følges nøye når barnet er i spedbarnsalder. Barnet er helt avhengig av emosjonell tilgjengelighet, trygghet og rytme. En psykisk lidelse som påvirker foreldres evne til å tolke, møte og regulere barnets behov, kan få betydelige konsekvenser for barnets utviklingDimensjonen "Barnets utvikling" gir kunnskap om behov, rettigheter, beskyttelse og risiko knyttet til de overordnede områdene "Helse", "Barnehage og skole", "Følelser og uttrykk" og "Venner og fritid". Innenfor disse områdene hører det til flere avgrensede temaer til fordypning. Les mer ➜ og tilknytning.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Ved dårlig fungering
Når en forelder med psykisk lidelse ikke får tilstrekkelig behandling eller støtte, kan barnets behov overses eller feiltolkes. Forelderen kan fremstå avflatet, overfølsom eller fraværende. Barnet kan vise tegn på stress, lav affekt, dårlig regulering, søvnvansker eller manglende sosial kontakt. I verste fall utvikler barnet en utrygg eller desorganisert tilknytning, som på sikt gir økt risiko for emosjonelle og kognitive vansker. Dersom begge foreldrene har psykiske lidelser, forsterkes risikoen.
Ved god fungering
Dersom foreldre er i god behandling, har innsikt i egen fungering og får støtte fra helse- og velferdstjenester, kan de ivareta barnet på en god måte. Barnet opplever forutsigbarhet, emosjonell tilstedeværelse og trygghet. Selv om forelderen har en psykisk lidelse, kan sensitiv og responsiv omsorg skape trygg tilknytning og fremme normal utvikling.
Betydning for barnets utvikling over tid
Ved dårlig fungering
Langvarig eksponering for emosjonell utilgjengelighet, uforutsigbarhet eller psykisk ustabilitet hos omsorgspersoner kan gi varige utviklingskonsekvenser. Barnet kan få vansker med selvregulering, relasjoner og følelsesmessig trygghet. Risikoen for psykiske vansker i barne- og ungdomsårene øker. Dette gjelder særlig hvis barnet ikke har tilgang på andre trygge voksne som kan kompensere.
Ved god fungering
Barnet kan utvikle seg normalt dersom omsorgen er trygg og stabil, selv om en forelder har psykiske utfordringer. Tilstedeværelse av annen omsorgsperson, behandlingsforløp med god effekt og forebyggende tiltak i familien er beskyttende faktorer. Tidlig innsats og oppfølging reduserer risiko for negative utviklingsbaner.
Observasjon og kartlegging
Kartlegg den psykiske lidelsens karakter, alvorlighetsgrad, varighet og hvilken effekt det har på foreldres fungering. Vurder hvordan forelderen møter barnets behov for trøst, kontakt og stimulering. Observer barnets atferdIfølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd. Voksne som møter barn med utfordrende atferd,... – er det tegn på mistrivsel, stress eller utviklingsforsinkelser? Bruk gjerne EPDS, ASQ:SE eller andre relevante verktøy i samarbeid med helsestasjon og eventuelt BUP. Vurder også støtten fra partner, familie og nettverk.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tett oppfølging fra helsestasjon, psykisk helsevern og barnevern er sentralt. Samspillveiledning, psykososial støtte og praktisk hjelp må koordineres. For enkelte familier kan foreldre-barn-tilbud eller mødrehjem være aktuelle. Barnevernstjenesten må vurdere om hjelpetiltak er nok, eller om det er behov for omsorgsovertakelse dersom barnets utvikling er i fare. Samtidig bør det legges vekt på å støtte foreldre i deres ønsker om å være til stede for barnet.
Brukerperspektivet
Foreldre med psykiske lidelser kan kjenne på skam, frykt for å miste barnet og manglende tillit til tjenestene. Det er viktig å møte dem med respekt og forståelse, og samtidig være tydelig på barnets behov. Spør hva som hjelper dem i hverdagen, og hvordan de selv vurderer forholdet til barnet. Anerkjenn innsatsen de gjør, og vis hvordan tiltak kan være støttende, ikke kontrollerende.
Kritiske overganger og kritiske faser
Perioder med forverring av psykisk sykdom, avslutning av behandling, kriser i familien eller endringer i samliv er kritiske faser. Også overgangen fra sykehus til hjem etter fødsel, eller oppstart i tiltak, kan være sårbar. Disse fasene må planlegges og følges opp tett. Tidlig varsling og koordinering av tjenester er avgjørende.
Etisk refleksjon
Det krever etisk bevissthet å vurdere foreldres omsorgsevne i lys av psykisk lidelse. Diagnosen i seg selv er ikke avgjørende – det er konsekvensene for barnet som må vurderes. Barnevernet må balansere behovet for beskyttelseFNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19. Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse. Barn som opplever å bli... med respekt for foreldres verdighet og rettigheter. Åpenhet, dialog og støtte fremfor kontroll er viktig for å bygge tillit.
Relevante problemstillinger
- Hvilken psykisk lidelse har forelderen, og hvordan påvirker den hverdagsfungeringen?
- Har forelderen fått adekvat behandling og støtte?
- Hvordan påvirker den psykiske lidelsen samspillet med barnet?
- Har barnet tilgang til stabile og trygge omsorgspersoner?
- Hvordan vurderer forelderen selv sin fungering og behov for hjelp?
